Ferdig operert - og alt er bra!

Da er dagen jeg har gruet meg så forferdelig til endelig overstått, og jeg vil si vel overstått. Saga er ferdig operert og alt har gått bra. Dagen i går ble fryktelig lang for oss begge og natta før ble det lite søvn. Opp tidlig og ut på tur siden hun skulle være godt luftet, prøve å få pelsen så tørr igjen som mulig for å unngå at hun ble enda kaldere enn nødvendig og så avgårde til veterinæren. Kvelden før hadde jeg badet henne for at hun skulle være renset mulig, og siden jeg ikke får badet henne på en stund etterpå.

Framme hos veterinæren  fikk hun sovemedisinen og sovnet relativt fort inn, jeg dro derfra med en diger stein i magen og ønsket bare at tiden skulle gå fort. Det gjorde den heldigvis, det hjelper å legge handling og diverse til et slikt tidspunkt, og litt over kl 12 ringt veterinæren for å fortelle at alt hadde gått bra. Jeg kunne komme og hente henne kl 15. Puh! Det var godt å høre og jeg vil vel si at jeg var en smule lettet, men jammen meg gruet jeg meg veldig til å få henne hjem. Sist hun ble operert, da knakk hun en jeksel, var hun i så veldig dårlig form etterpå at jeg ble litt bekymret og kjente det var skikkelig ubehagelig. Kvalmen slapp ikke før jeg kom inn på klinikken og fikk se den lille pelsdotten med en tunge hengendes ut av munnen, men forholdsvis våken. 

Jeg hadde bedt veterinæren om å ta vare på livmoren fordi jeg hadde lyst til å se den (til ingen av mine venners overraskelse) og det gjorde hun. Jeg må si den var liten! Og eggstokkene var jo nesten søte, og jammen meg små jævler. Så mye tull de forårsaker til tross for å være så små. Det hadde vært riktig tidspunkt for kastreringen siden eggstokkene var inaktive igjen og det var vi veldig fornøyde med.

Jeg fikk bæret snuppa i bilen, stakk innom apoteket for å hente medisiner og dro så hjem. Vel hjemme slappet vi av på senga. Saga var nok ganske kvalm etter narkosen i går, ikke en gang leverpostei eller yndlingsgodbitene fristet. Jeg bæret henne ut og inn for å se om hun måtte på do, men det var ikke før rett før vi la oss at hun gikk noen skritt og til slutt tisset.

I dag tidlig virket hun mer våken og tilstede og spiste opp en pose med godbiter, fikk i seg medisiner og ville ha kos på magen. Hun har fått i seg litt ordentlig mat også og drukket selv, tisset en gang til ute og virker ikke til å ha smerter. I så fall ikke store. Nå ligger vi opp på senga, hun sover igjen etter en lang runde med kos og jeg får skrevet litt her før jeg skal fortsette med en bok jeg kjøpte da jeg var i Oslo forrige uke. Her skal vi nok bli resten av dagen, såret skal få mest mulig ro og heldigvis er Saga veldig glad i å bare slappe av, kose og sove.

Dagene framover blir veldig rolige, jeg har fått flyttet på en del avtaler og må bare ut en liten runde på fredag. Da kommer bestevenninna mi og passer på henne, og det er jeg veldig glad for. Det er godt å ha muligheten å kunne passe godt på den første tiden. Jo mer ro såret får noe desto bedre.

Jeg må jo si jeg alltid får veldig vondt i hjertet når Saga ikke er i form og begynner jo nesten å angre på at jeg har utsatt henne for dette, men jeg tror fortsatt at det er det rette valget. Nå slipper vi, men spesielt hun selv, det stresset med løpetiden og innbilt drektighet etterpå. Jeg håper stoffskiftet hennes kommer til å være stabilere framover og kanskje allergien påvirkes positivt av det og. Det blir spennende å se.

Ha en fin dag dere og takk for alle hilsninger vi får, Saga tar gjerne imot godbiter istedenfor blomster sier hun ;)