 |
| Konrad blir plassert og shinet! |
Egentlig
hadde jeg tenkt å sette meg foran pcen og fortsette med å redigere
ferdig bildene fra shooten på fredag, men så må jeg nok ta en
runde med kalibrering av skjermene før det. For de som ikke skjønner
hva jeg snakker om: jeg skal dobbelsjekke at fargegjengivelsen på
skjermene mine stemmer. Det gjør jeg for å være sikker på at det
jeg ser på skjermen senere blir det dere skal se på deres, og ikke
minst at det blir samme resultat på trykk. Litt sånn småkjedelige
greier, men ganske viktig og egentlig tar det ikke så lang tid.
Skjermen må bare ha fått varmet seg opp, og det hadde den ikke
enda.
Derfor
blir det et innlegg om shooten jeg hadde på fredag. Jeg fikk nemlig
mulighet til å ta bilder av noen flotte og trivelige tibetansk
terrier gutter. De tre var nybadet og børstet, mye jobb for eieren,
men en fryd å se på. En velstelt pels er bare utrolig fin. Jeg er
jo, som mange vet, veldig svak for langhårete hunder og spesielt
denne rasen. Helst ville jeg hatt en egen en i huset igjen med en
gang, men jeg får smøre meg med litt tålmodighet.
 |
| Modellen må ordnes underveis |
På
fredag møttes vi på et museum der det er mange fine gamle hus. Jeg
hadde tidligere tatt noen bilder der av Kiwi og hadde lyst til å ta
lignende med noen lange pelser. Innimellom har en liksom et bilde i
hodet som en ønsker å gjenskape. Noen av disse gamle husene har
veldig flotte farger som jeg ønsket å bruke som bakgrunn. Etter jeg
hadde fortalt eieren om noen av mine ideer var hun begeistret og
stilte gledelig opp med sine pelsprinser.
 |
| Otto ønsker velkommen |
Jeg
fikk utfordret hjernen på å få til det jeg ønsket meg, samtidig
som jeg ønsket å få fram den enkelte hundens uttrykk. For å få
til noen av bildene lå jeg nede i snøen eller klatret rundt på
noen bjelker, dagens yogaøvelser. I tillegg er ikke alle hunder like
drevne som fotomodeller, så en å spiller alle kort en har. Folk
rundt må tro det er noe galt med meg der jeg ligger i snøen og
lager merkelige lyder eller vifter med armene. Men det får de bare
synes – det er verdt det!
Det
ble nok litt over et par timer ute i snøen som endte med våte
føtter og halvfrosne fingre, to slitne mennesker og fornøyde
pelser, men jammen synes jeg resultatene av shooten ble nydelige. Det
synes eieren heldigvis også. Etter vi var ferdige ble det en liten
tur på restaurant, det måtte fylles på med drivstoff før eieren
startet den lange turen hjem igjen.
 |
| Astor knuser bare alle hjerter! |
Jeg
hadde heldigvis ikke så langt å kjøre og plukket opp Kiwi på vei
hjem. Hun er midt i løpetiden nå og er prinsesse hormonella i sin
egne verden, så det var greiest å ikke utsette guttene for det.
Ikke minst er det for kaldt for henne å være ute eller i bilen så
lenge, og jeg hadde fått klage om at barnevakten ikke hadde hatt
besøk på en stund. Så hun holdt dem med selskap mens jeg kunne
fokusere på mitt.
Nå er
skjermene klare, så jeg får ta meg av dem og jobbe videre. Noen av
bildene får dere selvfølgelig se allerede, resten finner dere
etterhvert på Facebook. Ha en flott søndag!
 |
| Jeg er helt lost! |
