Vi er blitt tre igjen

Egentlig tenkte jeg jo at det skulle vært skrevet og publisert et valpeinnlegg FØR Cleo flyttet inn, men tiden bare fløy avgårde og nå har hun allerede bodd her i litt over en måned. Jepp, kan dere tro det!

En hel måned har vi nå hatt valpesaken i huset og det går overraskende bra, mye bedre enn jeg hadde håpet på. Vi har funnet gode rutiner og løsninger på det meste.

Jeg har jo ikke all verdens med overskudd og søvn er et stort problemområde, så akkurat det var jeg litt bekymret for. Men jeg hadde nok ikke trengt å bekymre meg for det. Cleo sover nå godt gjennom hele natta og vekker meg forsiktig om morgenen, når hun mener det er på tide å få servert frokosten. Hun sover omtrent 9 timer sammenhengende, så, selv om jeg ikke sovner like lett som henne, får jeg mange nok timer.

Hun er glad i å være ute og liker å tusle på turer med meg, om de så er korte på grunn av kulda. Vi er stort sett alene på tur. Kiwi er, som jeg sikkert har nevnt tidligere, ingen vinterhund. I tillegg kan hun synes noen ting er skumle, det trenger ikke Cleo å få med seg før hun selv er trygg ute i den store verdenen. Og, ikke minst, er det jo viktig for Cleo å venne seg at det innimellom bare er oss. Det fine med det er jo også at vi får alenetid og jeg kan jobbe intenst med henne.

Vi trener ikke på så mye enda, men kontaktlyden bruker jeg mye tid på. Den bruker jeg også til båndtreningen. Innkallingen er også noe jeg alltid starter tidlig med, såvel som noe "vent" og "slipp" kommando, for min del noe av det viktigste i hverdagen. Utover det har jeg mye fokus på å etablere gode rutiner for pelsstellet. Pelsen blir bare lengre og senest når de første flokene kommer må den børstes hver dag, bades regelmessig og den må fønes. Det er utrolig viktig å begynne med det så tidlig som mulig, når hun først er i den alderen der flokene kommer, er det for ofte en stor utforfring å ikke ha en hund som er godt vant til det. Jeg har tenkt å ha henne i full pels, så hun øver altså på å legge seg på siden, bli tatt på, bli børstet og selvfølgelig å bli badet og fønet. Dette går også ganske bra. Jeg bygger det opp sakte, så hun hele tiden har høyest mulig sjanse for å lykkes.

Vi er med på valpesosialisering og Cleo klarer seg bra der også.Vi er også med på et onlinekurs og har så vidt begynt med noen av øvelsene derfra. Hovedfokuset mitt for tiden ligger på sosialiseringen, miljøtreningen og hverdagsrutinene.

Hun elsker å snuse og å utforske ting, så jeg gleder meg til å starte med Nosework med henne, jeg tror hun vil digge det. Hun er åpen mot andre hunder og mennesker, og møter utfordringer med en fin dose nysgjerrighet. Barn har hun også hilst på og virker til å like de veldig, men er rolig og vennlig rundt dem. Det er jeg selvfølgelig veldig glad for, det kommer nok flere tanteunger i løpet av de neste årene, og da er det en stor fordel.

Valpebitingen var bra heftig de første ukene, men har blitt mye mindre nå. Jeg skal innrømme at jeg er litt glad for det. Bilkjøring sliter vi med. Cleo blir nemlig veldig kvalm. Det vil hun forhåpentligvis vokse av seg, så jeg kjører så lite som mulig med henne. Må vi kjøre får hun kvalmestillende, det er en grei nødløsning, så tar øver vi mer på å vente i bilen når vi kan kjøre oftere.

Hun og Kiwi går godt overens hittil. Kiwi leker mye med henne, og virker til å like å ha selskap i huset igjen. Nå får lillesøster ikke bare ligge inntil, det har hun forsåvidt gjort i noen uker allerede, men hun får ørevask også! De leker søtt og fint sammen, men Kiwi setter tydelige grenser for sin frekke lillesøster. Det kan til tider være frustrerende at Cleo ikke får viljen sin, men hun godtar grensene greit.

Akkurat nå ligger de ved siden av meg i sofaen og småleker. Jeg skal få gjort litt mer med årets julegaver, men nå har det i hvert fall blitt noen ord fra oss. Ha en flott uke!