Jeg vet ikke helt om jeg er fult
tilbake igjen på bloggen. På mange måter savner jeg å skrive her
og har mange tanker jeg kunne tenkt meg å dele, men samtidig føles
det så rart og lysten er ikke helt på plass igjen enda. På den
tyske bloggen har jeg såvidt begynt å skrive litt igjen, men også
der er jeg ikke sånn riktig i gang igjen enda. Dere får nok bare
være tålmodige litt til og jeg får bruke tiden.
Det går litt bedre med oss igjen
generelt vil jeg si. Både Kiwi og jeg har fanget oss igjen etter
Saga ble borte for litt over et år siden. Spesielt i løpet av de
siste ukene har det skjedd mye med oss begge, jeg har nemlig vært
rundt noen hester igjen og jammen meg har det en positiv effekt på
hele meg. Det er noe jeg har savnet veldig, men hele tiden gått
utifra vil være for tungt for kroppen. Og kanskje er det det, det
vil tiden vise. Akkurat nå får jeg bare suge opp det gode og nyte
det. Dessuten får jeg bare prøve meg fram litt forsiktig og huske
på å ta mange nok pauser. Som jo er min aller største styrke,
liksom. Men, det er litt som det har vært med svømminga, små steg
om gangen så blir meterne til kilometere.
For de som ikke har fått det med seg,
så har vi fått en liten lillesøster i huset, Leela. En 1-år
gammel omplassering, som har med seg en god del bagasje. Men som er
et morsomt, sprettent og veldig mildt vesen. Hun er en bichon
havanais, men i mikroutgaven. Hun veier nemlig bare «nesten» 3 kilo
og kommer nok aldri til å bli en kjempe. Det er helt greit for oss,
hun blir så stor som hun blir. Leela skal selvfølgelig få sin egen plass i menyen etterhvert.
Kiwi og Leela liker hverandre veldig
godt. Og i det store og hele fungerer de fint sammen også. Siden
Leela har med seg mye mer bagasje enn jeg trodde har vi en del
utfordringer foran oss. Og på noen få områder er det ikke lett med
de to sammen, siden Kiwi har noen «byggeområder» hun også og jeg
ser at Leela sine utfordringer kan påvirke henne negativt. Samtidig
er nok ikke Kiwi den hunden Leela ideelt sett hadde trengt ved sin
side. Begge hadde hatt best av en skikkelig stødig støttekontakt.
Men, sånn er det nå ikke. Vi får bare gjøre det beste ut av det
og jobbe for at begge takler den andres utfordringer bedre og ikke
minst har færre og færre hver.
Ellers er det en stille sommer,
familien er ikke på besøk i år (de kommer i høst) og det skjer
relativt lite rundt oss. De fleste er på ferie eller opptatt med
sitt. Jeg har fått ryddet en del i ting og tang, vært noen turer
på hytta, slappet av en del og vært litt på besøk. Selv om det
til tider er småkjedelig så er det litt godt også, en liten pause
fra hverdagen trengs innimellom. De siste ukene har jeg jo hjulpet
til en del i en stall, så noe nyttig har jeg også gjort. Kiwi og
Leela er veldig flinke rundt hestene og blitt to små gårdshunder.
Bare det der med kattene er en sånn sak for seg selv, så nå må
de tullingene ha på seg bånd der kattene bor. Alle skal jo få lov
til å sove i fred, sant?!
I går kveld var vi på gården igjen
og jentene fikk nok i seg en del rart, blant annet hovrester, så i
dag ligger Kiwi under senga mi, vil ikke spise, men bare sove. Jeg
tror magen hennes er litt vond og hun trenger en del ro. Jeg får
rydde litt i heimen, på bloggen, jobbe med en ny layout litt bloggen
og vaske litt klær.
Om dere forresten har lyst til å se mer av hva
vi drive med, så er vi mer aktive på Instagram om dagen. Både på
min, men spesielt på Kiwi sin. Linken finner dere i menyen.
Ha en fin dag dere, jeg får sette i
gang her!
