31. januar 2015

Action i nabolaget

I dag kom jeg meg ikke så veldig langt egentlig. Etter en liten runde med husvask og en enda kortere tur med Saga tvang smertene meg ned i liggende stilling. Både magen og ryggen har vært fryktelig vonde i ettermiddag og en kjapp tur innom butikken gjorde det ikke noe bedre. Etterpå lå jeg i sofaen igjen med varme rundt hele midjen og prøvde så godt jeg kunne å slappe av.

I syv-tiden måtte pelsprinsessen ut og jeg dro meg opp for å lufte henne kort. Det som var tenkt å bli maksimalt 10 minutter ble en litt lengre stund ute likevel. Jeg hørte nemlig noen rare lyder da jeg tuslet i en sidevei og syntes den bare ble mer og mer intens. I starten trodde jeg det kanskje var en lastebil som rygget, for den pipinga lignet veldig på den ryggelyden, men etterhvert begynte det å ligne mer og mer en alarm. Siden den ble såpass intenst tenkte jeg at det kanskje var greit å i hvert fall sjekke hvor lyden kom fra og om alt var i orden. Lettere sagt enn gjort, men til slutt fant jeg huset som alarmen skrek i og der luktet det ganske brent. Døra stod åpen, så jeg ringte på og gikk inn. Heldigvis var det ingen brann og ingen skader. Det var et eldre ektepar som hadde fyrt og fått mye røyk i huset. Brannvarslerne hadde begynt å gå og de to stakkar visste ikke hvordan de skulle skru dem av. I tillegg var de seriekoblet og koblet opp mot et annet alarmsystem. Jeg fikk skrudd av alle varslerne og snakket med damen på telefonen og forsikret henne om at alt var under kontroll. Ekteparet var veldig takknemlig for hjelpa og trodde tydeligvis helt til slutten at jeg var vekter. Litt søtt. Jeg fikk forklart at jeg bare var en nabo som ble bekyrmet og ville forsikre seg om at alt var i orden. Jeg ba dem om å lufte ut godt så alarmen ikke ble satt i gang igjen og forklarte dem enda en gang hvordan de skulle skru av varslerne om de startet igjen.
Saga syntes det hele var litt merkelig, hun ble litt stresset av lyden, men var rimelig fornøyd med å få hilse på nye mennesker og få kos mens mamma fikset.

Da vi nesten var hjemme igjen hørte jeg at alarmen gikk igjen. De hadde nok ikke rukket å lufte ut så godt enda. Jeg var litt spent på om de fikk skrudd den av selv, men det klarte de og det ble fort stille igjen. Jeg er lettet det ikke var noe farlig som skjedde og er samtidig glad for at det finnes disse alarmene. Jeg ble også veldig glad over å se at det var noen andre naboer som var på vei dit for å se om alt var i orden. Det er bra folk bryr seg. Det er viktig.


Nå skal pelsdotten og jeg slappe av litt til før det blir senga. Ha en fin kveld!

Lazy lørdag

Jeg er ikke helt sikker på om det blir en så lat lørdag her i heimen, men kvelden skal definitivt bli det! Pelsdotten er børstet og klørne er stelte, jeg har fått i meg noe mat og nå skal vi tusle en liten tur. I går kveld gikk vi en lengre tur med en runde gjennom dypsnøen og det kjennes veldig på kroppen i dag. Jeg har blitt spurt om å bli med i svømmehallen og det skal jeg kanskje gjøre. Jeg må også få vasket leiligheta og få handlet litt mat. Jeg føler vel det er mer enn nok for i dag, energienivået er lavt.

Jeg kunne forresten tenkt meg å male litt igjen snart, det er så lenge siden sist. Kanskje jeg skal finne fram utstyret i kveld og få laget litt kunst. Ulempen med mange kunstprosjekter er bare at veggene mine begynner å bli rimelige fulle. Jeg får vel vurdere å selge litt etterhvert.

Saga har begynt å blø, så nå er løpetiden i gang og det synes jeg egentlig er veldig greit. Jo fortere vi blir ferdige med det jo fortere er det fred i heimen igjen. Det er ikke noe stas å være hormonell, heldigvis syter hun ikke. Det er mest stressnivået som jeg ser en forskjell på. Akkurat nå sover hun fortsatt. Hun måtte ut midt på natta, noe som er veldig sjeldent ellers, og fikk dermed litt ekstra tid i drømmeland.

Har jeg forresten noen lesere som kan anbefale noe bra balsam eller kur til veldig tørt hår? Hvis ja, skrik ut! Håret mitt må få litt ekstra pleie.

Jeg tror jeg skal få skrevet litt mer senere i dag, det er nok greit å få kommet i gang med det som skal gjøres nå. Ha en fin dag :)


30. januar 2015

Snella Hormonella

Lille Saga er i en ganske så alvorlig tilstand for tiden der ørene er tette og konsentrasjonen ligger på rundt maks 20%. Løpetiden nærmer seg og hunden min er en diger hormonbombe som plutselig eksploderer i de snåleste momenter. Eksplosjonen kan bestå av høylytt kjefting på alt og ingenting (kanskje det var en flue hun så da) eller rett og slett vise seg i form av frykt for helt vanlige ting. I dag for eksempel var det plutselig noe i skogen som gjorde at hun ikke kunne gå tilbake og videre i skogen, men heller valgte å gå langs veien mens jeg trasket den lille buen i skogen. Det tok en stund før hun var sikker på at monsteret var borte og hun kunne senke skuldrene igjen.

Det virker som det er forstyrrelser på linja mellom hjernen og ørene også, for hun hører plutselig så dårlig. Såpass at jeg ikke er så komfortabel med å ha hun løs når vi går her i nabolaget siden det kan være noen biler her. Men hun går en del løst i skogen og over jordene, så det er ikke så synd på henne. I tillegg har frøkna en hel hage å springe i.

Båndtreninga som vi driver med for tiden, og forsåvidt har kommet et godt stykke med, kan jeg forresten nesten (jeg gir meg jo ikke lett!) glemme. Det virker som den kongnitive delen av hjernen går på energisparing om dagen og ikke har tenkt å øke kapasiteten på en stund. Frustrerende for både eier og hund, men vi har nå begynt med det og skal pokker meg ikke bli inkonsekvente.

Min kjære kalte henne for Hormonella om dagen og siden han ikke mente meg med det syntes jeg det var litt søtt. Han hadde noen merkelige sammenligninger også, det er visst sånn at disse hormonene kan få et feminint vesen til å endre atferd og nesten personlighet. I Saga sitt tilfelle må jeg bare si meg enig, hun blir litt mer kvass og masete også forresten. Theo ser innimellom på henne med et sånt "ohnothattime"-blikk, ruller med øynene og lar hun bare være teit. Til nå synes han heldigvis ikke at hun er noe interessant, hun blør ikke enda heller. Vi får se hvordan det blir etterhvert, jeg regner med en uke eller to uten besøk av ham.

Denne gangen er jeg veldig spent på hvordan stressnivået hennes kommer til å være, spesielt med tanke på stoffskiftet hennes. Det har tidligere vært vanskelig å finne riktig dosering på medisinene, men jeg håper det holder seg litt stabilere denne gangen.

Ønsk oss lykke til, jeg skal selvfølgelig holde dere oppdatert ;)

29. januar 2015

Blandete følelser

Enda en lang dag er snart over og jeg sitter her med veldig blandete følelser. I dag var det et viktig møte som forsåvidt ikke gikk så bra, det er så fryktelig frustrerende når saksbehandlere møter uforberedt og dermed ikke bidrar med så mye mer enn skuffelse. Det er visst vanskelig å lese, og kanskje jeg er urettferdig her altså, men jeg føler det nesten som respektløst.

Jeg har hatt en del smerter i ryggen etter behandlingen i går og magen har vært veldig kranglete i dag. Så det ble ikke stort mer enn å lage middag da jeg kom hjem igjen og få luftet hunder før vi skulle på foredrag i kveld. Fiskesuppe ble det faktisk! Jeg liker nemlig å eksperimentere innimellom og i dag ble det fiskesuppe med sei og spinat. Den var visst ganske god ifølge eieren til Theo, selv om den kanskje ikke så sånn ut. Jeg er egentlig veldig glad i spinat, men spiser det jo altfor sjeldent. Kanskje jeg skal ha det som mål å spise det oftere. Vi får se. Nå har jeg ikke tenkt å blogge mye om hva slags mat jeg spiser og kjede dere med det altså, ingen panikk!


I kveld var det altså endelig et foredrag igjen jeg var på. Om hund selvfølgelig! "Hva må du som trener hund vite om oppvarming, trening, opptrening etter skade og forebygging av skade?" med Line Østerhagen fra Nordisk Heste- og Hundeterapiskole. En veldig hyggelig og dyktig dame som både Saga og jeg har vært til behandling hos faktisk.

Jeg er litt for trøtt til å skrive mye om det foredraget nå og tenker jeg heller prøver å få skrevet et eget innlegg om det senere en dag. Jeg har nemlig også planer om å få gjort øvelsene jeg fikk av fysioterapeuten før jeg legger meg i kveld og få tøyd kroppen litt. Jeg kjenner det kan være litt godt nå. God natt dere, vi snakkes sikekrt i morgen!

Dagens krangel

Dagens krangel handler rett og slett om ikke noe mindre enn et okseøre! For hvem skjønner ikke at det er meget populært når den andre spiser på det. Det er jo ikke sånn at dette okseøret har ligget rundt omkring i leiligheta en god stund allerede, i hvert fall en måned altså.

Det har blitt båret rundt litt, tygget på og lekt med. Men det er selvfølgelig ikke før Theo kommer på besøk at Saga finner ut hun har litt mer lyst på det igjen. Og det samme gjelder Theo, hjemme vil han ikke ha sånt, men når han er her så er det inimellom (slettes ikke alltid!) veldig godt med et øre å tygge på. Og når Saga har det så sitter han ved siden av henne og griner. Ja - han er en skikkelig survekjerring. Saga bjeffer nå opprørt på ham når hun er frustrert mens han bare griner. Et relativt komisk syn disse to. Så fort Saga går fra øret setter Theo opp farten og napper det til seg, så fort han gir det fra seg er Saga der med en gang. Hun er generelt mye kjappere, så når hun skjønner at Theo er på vei tar hun et ninjahopp og får tak i det før ham.

I dag fikk jeg rett og slett nok, det tar litt tid før eieren til Theo har fått kjøpt et øre til så hver kan ha sitt (vi får nå se hvordan det går), så i dag tok jeg fram saksa! Jammen meg er disse ørene harde, men jeg fikk klippet det i to. Endelig er det fred i heimen igjen, tenkte jeg. For nå vil jo selvfølgelig fortsatt den ene ha det den andre har og omvendt. Slitsomt, nesten som menneskebarn.

Nå har de to heldigvis sloknet i sofaen (med hver sin halvdel av øret), er nok ganske utslitte etter dagens krangling. Innimellom kan de minne meg om et eldre ektepar også.... jaja, godt det ikke finnes større problemer i denne verden.

Ha en fin dag dere :)

28. januar 2015

I dag må jeg skryte

I dag var jeg hos fysioterapeuten min igjen og jeg må rett og slett skryte av hvor fantastisk hun er. Jeg har sjeldent vært hos en behandler som er så varm og god, har så respekt for det den jobber med og er så ærlig og oppmuntrende. Jammen meg var det godt å være der i dag også. Jeg kjenner jeg blir tryggere for hver gang jeg er der og det er veldig godt å kjenne på. I dag jobbet vi en del med bevisstgjøring av forskjellige muskler og avspenning i nedre del av ryggen og hoftene. Med varme på magen og massasje av ryggen var det nesten så jeg sovnet på benken på slutten.

Trygt hjemme igjen, det er fryktelig glatt å kjøre i dag, sovnet jeg med en gang. Jeg har vært ufattelig sliten i hele dag så det overrasket meg egentlig ikke. Jeg pleier som regel å være litt sliten etter behandling også, men i dag var det ekstra ille. Jeg klarte til og med å ta telefon i halvsøvne og sovne av mens jeg snakket. Hjelpes meg så flaut! Men heldigvis tok venninna mi det veldig pent.

Nå har jeg nettopp spist hjemmelaga hamburgere og slapper av i sofaen før Theo kommer på besøk og jeg skal hente kjæresten på bussen. Det blir godt å få han hit i kveld og være sammen med han til i morgen. I helgen får vi ikke sett hverandre og siden ukene er ganske travle er det ikke alltid vi får sett hverandre i løpet av ukedagene. Det blir selvfølgelig hyggelig å få Theo på besøk også altså, han skal være her til i morgen han også. I morgen kveld er det et foredrag eieren til Theo og jeg skal på og da passer det fint å ha han her. Det er visst også noen viktige møter på jobben, så han får heller henge med oss på dagen og løpe litt over jordet sammen med Saga.

Nå får jeg komme meg opp av sofaen og i gang, ha en fin kveld dere!

27. januar 2015

Om å sove sammen - hunden i senga



Å ha en hund i senga er et omdiskutert tema, noen synes det er det mest naturlige i verden, andre er sterkt i mot det. En del synes det både er uhygienisk og ubehagelig og andre tror hunden kommer til å ta over verden hvis de deler soveplassen sin med sin firbeinte venn. At hunden virkelig er så dum og tror den tar over verden ved å ligge i senga til eieren tror jeg rett og slett ikke på og gidder ikke å gå noe innpå. Dominans osv? Jada, for de som kommer med det nå anbefaler jeg heftet "Dominans og lederskap. Fakta eller overtro" av Barry Eaton.

Hund i senga - ja, det er både fordeler og ulemper med det. Det kan være veldig koselig, men det kan også være et mareritt. Ærlige skal vi være! Det finnes alternativer til å ha hunden i senga, men likevel bevare muligheten til å la hunden være nær sine omsorgsgivere. Noen takler rett og slett ikke tanken, andre får ikke god nok søvn når hunden ligger inntil.

Hunder er veldig sosiale vesener, de trenger å få lov til å være sammen med flokken sin og vil det helst hele tiden. Det er det selvfølgelig ikke alltid mulighet til og heller ikke sunt i mine øyne (en hund må lære seg å være uten eieren i perioder uten å bli redd). Eiere drar på jobb, de må handle og i uforutsette situasjoner er det viktig at hunden kan klare seg alene hjemme uten å bli redd. Det gjelder stort sett på dagtid. Om natta skal alle sove, ha det godt og varmt og føle seg trygge. Det er nemlig utrolig viktig, ikke bare for oss mennesker. Å få lov til å sove inntil eller ved siden av eieren sin gir hunden trygghet og båndene mellom hund og eier styrkes. Nærhet trenger vi alle og ønsket nærhet påvirker kroppene våre på en positiv måte, det er ikke annerledes for våre firbeinte. Mange av de som har flere hunder i huset vil ha observert at mange hunder elsker å sove sammen, oppå hverandre, ved siden av eller bare hodet oppå ryggen til en annen hund.

Kanskje ikke med direkte fysisk kontakt en gang, men gjerne i samme rom og i samme omgivelser. Hunder ønsker å være nær familien sin, spesielt når de sover. De oppsøker for eksempel også gjerne et fang (spesielt når en leser en bok eller ser på tv) for å slumre litt.


Å la hunden sove i senga gir den flere valgmuligheter, den kan selvfølgelig gå ned fra senga og legge seg på det harde gulvet der det er kaldt eller hoppe opp i den myke varme senga igjen. Noen liker å krype under dyne, andre vil gjerne dele puta med oss. Vi eiere har en gratis varmeflaske som holder omtrent samme temperatur gjennom hele natta. Vi får kos og til tider også trøst ved å ha den firbeinte så nær oss. Hvem synes ikke det er godt å holde rundt hunden når den våkner midt i et mareritt? I samme slengen settes det i gang en liten lykkerus i hjernen, helt gratis og ufarlig! Dette har som bivirkning at tilknytningen styrkes, blodtrykket senkes og vi kan slappe av ganske godt.

Men, og det er også viktig å nevne, av og til kan all den nærheten bli utfordrende. Det finnes nemlig hunder som kan innta så store deler av senga på så utrolig rare måter at eieren kan ende opp i uheldige liggestillinger. Det kan medføre svært dårlig søvn for eieren og jeg er rimelig sikker på at urolige netter også har dårlige konsekvenser for søvnet til hunden. Uheldige liggestillinger kan også føre til en del smerter, det gjelder nok mest de som har vondter fra før, men ubehagelig er det og ingen er tjent med det. Disse uheldige liggestillingene inneholder ikke bare en rygg som bøyes på de rareste måtene, men også en ganske tung hund som mener at magen og brystet til eieren er best å bruke som underlag. Har du noen gang vært bort i de hundene som løper maraton og sparker fotball i drømmene? Herlig! Jeg har også hørt om armer og bein som kan bli numne og vonde etter en hel natt med avstengt blodtilførsel.

Noen vil hevde at det er utfordrende å avvenne hunden å sove i senga når den først har blitt vant til det og det kan jeg delvis si meg enig i. Men det går absolutt an å få til, med litt tid og riktig strategi. Et annet argument imot å dele soveplassen sin med den firbeinte er hygienen. Hunder generelt tar jo med seg litt forskjellig i huset, og røytende hunder spesielt kan avgi en del lukt. Først og fremst tenker jeg ingen har vondt av å skifte regelmessig og i tillegg litt oftere på senga. Samtidig tror jeg vi er litt for hysteriske, til nå kjenner jeg ingen som ikke har overlevd en liten peeling (godt med litt sand i senga vel, helt gratis også!) eller blitt alvorlig syk av å dele senga med hunden. Jeg blir faktisk sykere av å være mye sammen med fadderbarnet mitt som driver å bygge opp immunforsvaret sitt (barnehagebasiller hurra!)! Det er jo heller ikke sånn at en slipper inn en skitten hund som nettopp har rullet seg i hestemøkk eller spist en død fugl. Og, sammenlignet med katter, er hunder (i hvert fall mine stort sett) ikke så mye ut i buskene at de drar med seg småkryp inn. Blader og kvister fjernes og gjørmete poter spyles godt i dusjen før de inntar både seng og sofa.

Små utfordringer med hunder i senga kan oppstå, løpetid eller forhudskatarr er noen av de. Dette problemet løses som regel lett med hjelp av en tispetruse eller en bleie her i heimen og det fungerer utmerket. Hannhunder (jeg har dog ingen erfaring der) kan hjelpes med god intimhygiene og eventuelt bellyband i senga.

Skal hunden få lov til å være med i senga er det en fordel å unngå hvitt sengetøy, jeg snakker av erfaring! Sengetøy i fargen til hundens egen kan lønne seg, med en svart hund vil hårene ikke vises like godt på mørkt sengetøy som på lyst. Med en lys hund kan mørkt sengetøy være uheldig. Et godt valg av hund for å unngå hår på sengetøyet er jo selvfølgelig de rasene som ikke røyter, som mine to her, men en skal nå ikke bytte ut eller anskaffe en hund kun etter det kriteriet. Har du en eldre hund kan det eventuelt være lurt og enklest å bygge en liten trapp til den så du slipper å løfte den opp og ned av senga flere ganger i løpet av natta.


En del hunder er svært nysgjerrige og kan ha vanskelig for å skjønne at det kan være greit å trekke seg litt tilbake når eieren/eierne innimellom ønsker litt intimt privatliv, noe som kan resultere i en hundenese uønskede steder. I disse tilfellene er det en fordel å ha lært hunden å gå ned fra senga en liten stund eller la den ligge litt til i sofaen i stua. Noe godt å tygge på fungerer som regel bra og er smart å bruke til å bestikke dem litt, der er nemlig lett å kjøpe (heldigvis!).

Er du en av de som rett og slett ikke takler tanken av å ha din beste venn ved siden av, oppå eller inntil deg hele natta eller sliter med å få det til å bli harmoniske netter med god søvn finnes det jo selvfølgelig alternativer. Det viktigste for hunden er at den får lov til å være i samme rom som deg, kan se og høre deg og dermed vet at du er der. En god og myk hundeseng eller madrass (rett og slett det din hund liker å ligge på) ved siden av din seng setter de fleste hundene pris på. En del hunder synes det er veldig godt med en egen dyne å ligge på, en god løsning i mine øyne. Saga for eksempel, og også Theo, elsker alt av huler. Å lage et hi av et stoffbur og pledd over med en myk dyne oppi er noe av det beste hun vet. Noen hunder liker å sove alene i stua (gjør de det frvillig, er også det helt i orden), andre trenger menneskene rundt seg.

Jeg personlig er imot bur inne, og spesielt med lukkede dører, og foretrekker å la hunden bestemme hvor den vil sove selv. Jeg synes det er viktig at hunden kan selv velge om den vil ligge hardt, mykt, kaldt, varmt eller noe midt i mellom. Om det er satt opp et bur og hunden liker å sove i det er det helt greit, så lenge den fortsatt har muligheten til å gå ut av den når den ønsker det. I bur har de færreste hundene mulighet til å velge stort og heller ikke til å kunne strekke seg ut ordentlig og å ligge komfortabelt. Du snur deg vel en del i senga di du og?

Når det plutselig kommer en til i senga (om det nå er en partner eller et barn) må en kanskje være litt kreativ igjen. En kan kjøpe en større seng (ja altså, hvorfor ikke!?) eller eventuelt bare bytte ut partner da. Nei, selvfølgelig ikke. Men vi må ta hensyn til alle sine behov og finne gode løsninger. Det trenger absolutt ikke å være vanskelig. Hunder kan lære mye og tilpasser seg ganske lett, med litt tid, tålmodighet og vennlighet ordner det seg stort sett uten store problemer.
Jeg personlig lar min sove sammen med meg. Ja, fordi jeg synes det er utrolig koselig og nyter spesielt kosen om morgenen, men også fordi jeg synes det er viktig for tilknytningen våres. Jeg er absolutt for å gi spesielt valpen den muligheten og tryggheten å ligge inntil eieren, og har sett på de valpene jeg har hatt innom at det er forskjellige lange perioder de trenger det. Noen synes det er helt i orden å ligge litt mer for seg selv etter noen dager, andre etter noen måneder og enda andre kanskje ikke før etter to til tre år. Litt som barn egentlig.

I dag varierer det veldig hvor Saga vil sove. Innimellom når hun nok synes det er for varmt og sikkert for trangti senga finner jeg shenne om regel på gulvet, i hulen sin eller i sofaen. Eller på yndlingsplassen hennes: IKEA-posen!

Om morgenen kommer hun opp i senga så fort hun hører at jeg er våken og krøller seg sammen i armkroken min for å kose.

En bedre start på dagen kunne jeg ikke ønsket meg!

Uggen i kroppen og knallrøde kinn

En rolig dag ble det absolutt, skikkelig uggen i kroppen og knallrød i kinnene. Jeg tror kroppen sliter med å komme seg etter i går. En liten tur innom apoteket og butikken var mer enn nok. Jeg har sovet i flere timer på dagen og kjenner det blir en tidlig kveld i dag. Kjedelig. Men samtidig så er det ikke mye jeg får gjort med det. Mat frister lite i dag, så jeg har stort sett bare drukket forskjellig og fått lurt i meg litt rundstykke og bringebær sorbet. Litt frukt og oppskårete grønnsaker pleier stort sett å fungere også. Så noe får jeg i meg.

Saga sover søtt og rolig ved siden av meg og klarer seg fint med en rolig dag. Turene på dårlige dager blir ikke så veldig lange, men hun har alltid taklet det veldig fint og er bare veldig snill. Er jeg altfor dårlig er det som regel ei snill venninne som tar hun med seg på en tur og det er utrolig godt å ha den muligheten når den trengs.

I morgen er det fysioterapi igjen og jeg håper formen er litt bedre til da. Svømminga dropper jeg nok så kroppen kan komme seg ordentlig nå. Theo kommer kanskje i morgen kveld så han er her på torsdag, men jeg er faktisk litt usikker. På torsdag er det et ganske viktig møte som jeg kan kjenne jeg gruer meg litt til. Men når det er overstått blir resten av uka veldig rolig, jeg har ikke lagt noen planer for helgen heller. Jeg tenker vi tar det som det kommer. Det eneste jeg kan ønske meg er fint vær, jeg kunne nemlig tenkt meg å ta en lengre tur med hundene over jordene for eksempel og tatt en del bilder. Kanskje besøke ei venninne og hunden hennes, Saga og den går så godt overens og det hadde vært hyggelig å være litt i lag med dem igjen.

Nå tenkte jeg å se litt på hvilke innlegg jeg skal kopiere over fra den gamle bloggen min til denne her.

Tarmvask, narkose og nattesvette

De tre ordene beskriver ganske passende de siste dagene og nettene mine. Koloskopien var i går og til den var det tarmtømming og fasting dagen før. Utrolig hvor sliten en blir av det. Siden det ikke kom seg ordentlig i gang før kl 4 på natta sov jeg omtrent en time tilsammen. Jeg hadde fått time kl 9 i går, men måtte vente til kl 13 før det var min tur. Lite søvn, ingen næring og venting var ikke noe stas, men jeg overlevde også det. Endelig min tur ble jeg tatt imot av to veldig hyggelige sykepleiere i operasjonsstua. Noen beroligende ord og en hånd å holde (jeg så nok vettskremt ut) i sovnet jeg og da jeg våknet var alt over. Ok, jeg følte meg absolutt ikke noe bra. Kjemperar i hele kroppen, ordentlig sliten og skikkelig vondt i magen. Legen stakk innom for å fortelle om hvordan det hadde gått, han tok nye prøver og vi måtte avvente dem. Endelig nede på avdelinga fikk jeg litt mer drikke og endelig noe mat.

 

Jeg ble hentet i fem-tiden og det var utrolig godt å komme hjem igjen etter en så lang dag. Jeg var så trøtt at jeg bare tok med meg Saga og la meg. Stod opp en liten tur rundt halv ti for å spise og lufte henne så var det en dusj og senga. Jeg våknet klissvåt to ganger og måtte skifte, sikkert all den dritten og stresset som skulle ut av kroppen igjen, men jammen meg ubehagelig og slitsomt. Andre gangen var det greit å stå opp og komme seg i dusjen, så nå sitter jeg i sofaen, skriver og spiser litt frokost.

Siden jeg avlyste den ukentlige runden til Oslo for å få behandling blir det en rolig dag i dag og det kjenner jeg var lurt. Det er sol ute og jeg har planer om å få gått en tur med pelsdotten min snart. Ellers må jeg nok en tur innom apoteket for å fylle på med medisiner og resten av dagen blir det avslappning, kanskje et lite blogginnlegg til senere på dagen, vi får se.

Ha en fin dag i sola :)

25. januar 2015

En koselig sen kveldstur

Vi har akkurat kommet inn igjen fra en veldig sen kveldstur. Jeg elsker å gå tur veldig sent når det er så stille ute. Aller best er det når det er stjerneklart i tillegg. Det er så koselig med alle lysene, snøen og kulden. Omtrent ingen biler som er ute og kjører og nesten ingen andre som går tur, bare oss. Jeg føler alenetiden vår blir enda mer verdifull i sånne øyeblikk og jeg nyter det.

 Nå ligger pelsdotten ved siden av meg i sofaen og er nok klar for senga. Jeg håper alle har hatt en fin lørdag, jeg skal få dosert medisiner og så krype i senga. God natt fra oss!


24. januar 2015

Sove sa du?!

På tide å få skrevet noe her igjen! I går hadde jeg planer om å skrive litt og vise fram noen bilder før jeg skulle legge meg, men jammen meg ble det altfor sent. Og grunnen er denne: jeg har et nytt syprosjekt! Som jeg selvfølgelig har problemer med å la ligge til dagen etter så jeg får sovet før kl 00. Jaja, sånn er det når en blir hektet.



Jeg fant noe veldig søtt stoff på Ikea og tenkte å lage et sengeteppe av det. Det tror jeg det ikke blir likevel siden det blir en smule for lite, så det får heller bli et koseteppe til sofaen. Saga elsker det allerede, hun var jammen meg ikke lett å få ut av veien. Hver gang det var en liten bit av teppet som hun kunne ligge fortet hun seg oppå det, selvom jeg måtte be hun ned igjen i neste øyeblikk for å kunne snu på det. Det røde stoffet var det en stor mengde av til nedsatt pris og jeg har tenkt å sy nye trekk til hundesengene hennes. Jeg har en mistanke om at det kommer til å falle i smak.

 "Ned fra teppet IGJEN?!"
Nå skal vi tusle en liten tur før jeg skal være med eieren til Theo til byen en tur og se etter et stoff til et annet teppe jeg syr på for tiden. Trenger noe til baksiden. Saga og Theo skal sove her imens. Ha en fin lørdag dere! Så skal jeg få skrevet litt mer i kveld forhåpentligvis!

22. januar 2015

En roligere dag

I dag er det ikke min dag. Magen er ordentlig vond og jeg er veldig sliten. Betennelsene er aktive og medisinene hjelper dårlig. Heldigvis, og det hadde jeg aldri trodd jeg skulle synes, skal jeg ta en ny koloskopi på mandag. Da får jeg forhåpentligvis startet opp med nye medisiner. Fram til da er det varme og ro som hjelper litt. Saga og jeg har derfor holdt oss til sofaen store deler av dagen og tatt det med ro. Jeg har fått børstet henne mens jeg så på en serie, og klippet under og rundt potene. Nå skal vi snart ut og rusle en liten tur før vi får et lite besøk.

I går var jeg hos fysioterapeuten og fikk noen øvelser jeg skal begynne med hjemme og antageligvis i varmt vann etterhvert. Etterpå tok jeg en liten runde i bassenget og det gjorde veldig godt. Jeg dro en tur innom kjøpesenteret for å se etter noe bukse siden jeg ikke har så mange som passer akkurat nå. Etter en heftig hormonbehandling har jeg dessverre lagt på meg en god del og sliter å bli kvitt kiloene igjen siden jeg går på en del andre medisiner som gjør det vanskelig. Irriterende og kjempefrustrerende! Jammen meg prøvde jeg ganske mange bukser før jeg endelig fant to på New Yorker som heller ikke var så dyre. Godt det er i boks, nå slipper jeg å bruke joggebukse så ofte.
Vel hjemme igjen ble det serietitting, god salat og sofakos på oss og en ikke så altfor sen kveld. Jeg var ganske trøtt og kjente ryggen veldig godt etter behandlingen på sykhuset.

Nå kom jeg på at jeg også må dele opp hundematen til Saga før det blir altfor sent, den er nemlig ferdigtint og står på balkongen. Jeg får vel sette i gang med tur og mat nå.

Håper dere har en fin kveld!

20. januar 2015

Som en ferdigtygget tyggis

føler jeg meg. Ja, etter runden på sykehuset nr to er jeg helt utslitt og ordentlig kvalm faktisk. Jeg prøver å holde øynene oppe litt til så jeg ikke våkner grytidlig i morgen, men snart er det nok greit å krype under dyna og sove litt. Behandlinga i dag gikk fint også og jeg har ikke så veldig vondt faktisk, bare utrolig sliten og trøtt. Saga og Theo var fornøyde da jeg kom hjem og jeg må si det ikke finnes noe bedre enn å komme hjem til de to, spesielt lille pelsdotten min.

I morgen blir det en mindre travel dag og da håper jeg vi får mulighet til å tusle en hyggelig tur i dagslyset. Theo kommer hit igjen i morgen tidlig så kan de to henge med hverandre mens jeg tar meg en tur til fysioterapeuten. Jeg må også kjøpe litt mat til henne og se etter noe urteblanding som jeg har lyst hun skal gå på igjen. I dag kjøpte jeg ny tannkrem til henne som jeg faktisk kan bruke selv også. Med aloe vera og mintsmak, litt spent på hva hun kommer til å synes om den. Jeg synes den var helt ok. Saga begynner å bli litt urolig nå, hun må nok ta seg en liten tur ut før vi legger oss. God natt og sov godt dere! Jeg er nok sterkere tilbake i morgen!

På vei til sykehus nr to

Da er jeg på vei til sykehus nr to og kjenner jeg heller burde holdt meg i senga i dag. Hodet tar nesten livet av meg, men jeg håper smertestillende hjelper snart. Ute er det skikkelig snøvær, veldig hyggelig, men jammen meg ikke godt å kjøre i.

Dagen startet tidlig, det er jo to som trenger å lufte seg litt før jeg drar. Theo er på besøk igjen og jeg regner med at de to snorker på hver sin plass og drømmer om kjøttbein nå. Godt med en rolig dag for de to.

Jeg håper jeg ikke kommer hjem så altfor sent i kveld og skal pokker meg ikke gjøre noe annet enn å ligge i sofaen. Antageligvis er jeg klar for å legge meg kl 19 igjen, som regel er jeg helt utmattet og har veldig vondt etter en lang dag og ikke minst behandling. Runden på første sykehuset gikk bra, vondt, men nå har jeg fred i tre uker. Behandlinga jeg er på vei til nå pleier å gå bra også og er ikke så vond der og da, men etterpå. Kjenner jeg gruer meg til det, men håper på å føle meg bedre i morgen. I morgen blir det en liten tur til fysioterapeuten og i svømmehallen etterpå

Resten av uka blir forholdsvis rolig og det skal bli godt. Jeg håper været blir fint så vi kan gå en lang tur i snøen.

Nå skal jeg prøve å få slappet av litt, skal prøve å ta en tur innom bloggen i kveld, men tør ikke love noe. Ha en fin dag og kjør forsiktig!


19. januar 2015

God midtpådagenmorgen

Vi har sovet lenge og startet dagen veldig rolig. Etter gårsdagens besøk og en ganske travel lørdag var både hunden og jeg ganske slitne og hadde nok et ekstrastort behov for søvn og hvile.

Det var storstas å ha faddergullet på besøk og vi koste oss veldig. Han er jo bare så fantastisk skjønn! Faren hans leverte han i halv 9-tiden og det gikk ganske greit. Litt smågråting fram til vi hadde fått lukket døra bak oss og begynte å gå opp trappa. Da vi kom inn i leiligheta mi var det glemt og han tuslet avgårde i stua. Yess! Det ble en ganske rolig dag siden han fortsat var ganske forkjølet og innimellom virket litt sliten. Han digget lekene jeg hadde kjøpt til han og vi brukte en del tid på å leke med dem. Jeg hadde kjøpt en liten bil som lyser når en kjører med den og sånne små frosker som spretter når du trykker på dem. Vi så også litt på film og slappet av i sofaen innimellom og gikk en lang tur med Saga på formiddagen. Når han skulle sove lagde jeg en seng til han ute på balkongen da jeg ikke turte å ha han utenfor huset, jeg bor jo i annen etasje og er redd han kan bli stjålet eller en katt kan legge seg opp på han. Så da ble han pakket inn som en liten burrito og plassert på balkongen der han sov fredelig i nesten 1,5 timer.

Mens han sov fikk jeg ordnet litt her inne og til og med langt meg ned litt selv. Middagen bestod av pølser og masse grønnsaker, han er nemlig spesielt glad i gulrøtter. Etterpå ville han slappe av litt på fanget med film fram til han kviknet til igjen og skulle tulle og kose. Han har begynt å ta initiativet til ting selv mye oftere og det er veldig morsomt.Han ble hentet i 5-tiden og syntes nok selv at det var veldig godt å se pappa igjen. Han var i hvert fall vedlig klar for å ta på seg klær og å være med ned.

Saga syntes det var koselig med besøk, men ble veldig sliten, Hun synes nok det var litt vanskelig at den lille klatret så mye på meg da hun veldig ofte ville gå imellom og splitte opp når det ble for tett. Ikke lett for en liten hund å forstå at det bare er lek. Theo kom også på besøk for noen timer. Han er en såpass kul og rolig type at det gikk helt fint. Han var heller ikke så veldig interessert i å være med, altså han takket ikke nei til pølsebiter, men ellers la han seg bare et trygt sted og sov sammen med Saga. De to fikk delt ut middagsrestene av lillegullet og alle tre syntes det var veldig stas.

Nå har mandagen startet og jeg har heldigvis ingen store ting jeg skal få gjort i dag. Jeg må levere noen bøker jeg har lånt, handle litt og eventuelt har jeg litt lyst til å ta med en tur i svømmehallen. Jeg kjenner nakken og skuldrene mine veldig og å få slappet av i de musklene så smertene ikke blir verre nå. I morgen er det avgårde til to forskjellige timer på to forskjellige sykehus igjen, er jeg bruker 2 timer til det ene, så det er greit å ta det med ro i dag.

Saga virker veldig sliten, så jeg tror vi bare rusler en passe lang tur snart og så skal hun få være hjemme alene mens jeg stikker ut en liten tur. I kveld kommer Theo igjen og skal være her sammen med Saga mens jeg er til behandling. Han pleier vansligvis å være med eieren på jobb, men har to dager i uka der han slapper av sammen med oss. Og ikke minst er til godt selskap for Saga når jeg må ut på litt flere ting.

Sånn, nå får jeg komme meg opp av sofaen, frokosten bør ha sunket litt, og ta med meg pelsdotten på tur. Ha en fin dag!

17. januar 2015

Søndagen kan komme!

Nå sitter jeg nydusjet i sofaen, Saga har magen full av mat og er luftet. Vi er med andre ord snart klare for senga. Ok, kanskje litt tidlig enda, men jeg tror jammen meg det ikke blir sent på oss i dag heller. Jeg har veldig vondt og er sliten og trøtt og tror litt smertestillende og søvn kommer til å hjelpe.



Jeg har fått kjøpt inn litt forskjellig til i morgen og tror lillegullet og jeg skal få kost oss ganske bra. Han kommer allerede i halv 9-tiden og blir antageligvis til ut på ettermiddagen. Så vi skal jo opp ganske tidlig i morgen, godt det lønner seg ellers hadde jeg nok vært lite motiviert på en søndag. Kameraet er ladet og mens jeg skriver fører jeg over bildene fra SD-kortet til pcen. Det ser ut som det blir ganske grått i morgen og passe kaldt. En liten tur ut blir det uansett, så får vi se hva mer som skjer. På kvelden kommer det besøk også, så det går forsåvidt i ett i morgen også.

Men jeg gleder meg!

Lørdag

Er det ikke fantastisk å ligge i senga helt til en våkner og gidder å stå opp? Jeg våknet selvfølgelig tidlig likevel og fikk ikke sove igjen, men det var godt å bare ligge og slappe av sammen med Saga. Uka har vært veldig travel og jeg kjenner at jeg er ganske sliten.

Vi startet dagen rolig med frokost og litt sofakos før pelsprinsessen mente det var på tide å komme seg ut på tur. Gud så godt det er når sola tittet frem! Vi gikk en god runde og det virket som pelsdotten ble fornøyd. Inne igjen startet jeg husvasken, litt utfordrende fordi ryggen ikke var enig i det, men jeg fikk nå gjort unna det som måtte tas. Resten får jeg ta litt etterhvert.

Nå har jeg satt meg litt ned i sofaen og prøver å få skrevet noen ord før jeg må en liten tur i butikken. Faddergullet mitt kommer på besøk i morgen og da må jeg jo ha noe mat han liker og kanskje en liten overraskelse til han. Jeg gleder meg skikkelig og er litt spent på formen hans. Han var syk forrige uke og er visst ganske forkjølet enda, så vi skal nok ta det litt med ro. Vi må ut en tur med Saga og er det fint vær så kan vi eventuelt tusle en tur bort til lekeplassen. Ellers får vi bare se hva vi har lyst til å finne på her inne. Jeg må i hvert fall lade batteriet til kamerat mitt!

Jeg er bedt på middag i kveld og håper formen holder. I går var jeg innom ei venninne som hadde bursdag og stappet i meg altfor mye kake. Saga var også med og det er utrolig godt å se hvor rolig og kul hun er med både andre hunder og små barn. Vi var ganske slitne begge to da vi endelig hadde kommet hjem, en blir jo alltid lengre enn tenkt, så kvelden ble ganske rolig hos oss.

Siden jeg har hatt en annen blogg før og det er en del temablogger der som jeg har lyst til å ha på denne her også kommer jeg til å legge de ut her etterhvert. De handler mest om hund, men det er jo også det denne bloggen her skal handle om.

Nå må jeg virkelig komme meg opp og ut, så skal jeg sette meg ned igjen med flere innlegg i kveld. Ha en fin ettermiddag!

16. januar 2015

10 ting som nærer

Da sitter jeg her og prøver å skrive ned en liten liste over ting som gjør meg godt og som nærer. Det er jammen meg ikke så lett – i hvert fall ikke å finne 10 stykker. Men når en først er i gang synes jeg plutselig det kommer opp mer og mer. Kunsten er vel å kjenne godt nok etter og la det lille barnet i seg komme med innspill. Så er utfordringen å sørge for å oppleve/utsette seg for minst en av de tingene hver dag. I en travel hverdag er nok ikke det alltid så lett, men prøv nå en liten stund. Du taper ingenting på det.

Det som nærer kan være så lite som å lese en bra bok, se på en fugl utenfor vinduet eller å få høre at noen er glad i en. Når jeg skriver ned en liste nå så tenker jeg på ting jeg kan gjøre eller ta initiativet til selv. Siden mange av oss som er syke ikke klarer å være en del av arbeidslivet eller eventuelt bare en liten så mister vi noen viktige områder der andre får en del av den næringa jeg beskriver. Derfor tenker jeg at det er så utrolig viktig å sørge for å tilføre seg selv den psykiske næringa på andre måter, og i den grad en klarer og tåler det bra. Altså i den grad en får igjen mer enn det koster en selv å gjøre det. Kunsten med å finne fram til ting som nærer er å være obs på at akkurat den balansen mellom næring og tæring holdes. Ikke sikt for høyt, hold deg til de små tingene i hverdagen. Og prøv å finne alternativer. Nå sklir jeg litt over til hva en kan ha lyst til, men ikke klarer å være med på eller å gjøre. Der tenker jeg at det stort sett finnes alternativer, det gjelder "bare" å være kreativ. Det skal jeg kanskje komme tilbake til en annen gang.

Tilbake til noe som nærer. Du kan ikke tvinge noen til å fortelle deg at den er glad i deg eller til å gi deg en spesiell følelse, men du kan oppsøke en person som du føler deg vel sammen med. For min del er mye av det som gir meg næring avslappende aktiviteter, sosiale interaksjoner og rolige aleneaktiviteter, men også å være ute i frisk luft og naturen, spesielt sammen med hunden min eller på en hest.

Så her er lista mi så langt! Jeg har ikke rangert punktene etter noe som helst, men bare skrevet ned alt ettersom det kom opp i hodet mitt.

Ting som nærer/gjør meg godt:
  • å være ute i frisk luft sammen med hunden min, gjerne i skogen, på stranda eller på noen jorder
  • kose med hunden min
  • å være på hytta
  • å ta bilder
  • å male/tegne
  • å være sammen med fadderbarnet mitt
  • barnelatter! (den trenger et eget punkt)
  • å høre på musikk jeg liker eller en god lydbok
  • å se på en morsom film/serie
  • å ligge i hengekøya i sola
  • å flyte i varmt vann
  • sitte på stranda og se på fuglene
  • å møte en god venn/venninne
  • høre på avslappende musikk og gjøre tøyningsøvelser
  • lese eller høre en god vits (latter er jo så utrolig viktig!)
  • å gjøre det koselig hjemme
  • å hjelpe noen
  • å ha en god, spennende, inspirerende samtale som gjerne setter i gang en tankeprosess
  • en kasse full av moreller
  • å lese en god bok
  • å ri en tur i skogen
  • en spillekveld med gode venner (spilt Fantasi før? Jeg elsker det spillet!)
  • .....


15. januar 2015

Du trenger noe som nærer

Jeg er kronisk syk. Det innebærer et liv med mye smerter og å ofte føle seg utmattet, trøtt, sliten. Være frustrert og lei seg fordi livet ikke er som en hadde ønsket seg. Tenke positivt ja, den har du sikkert hørt noen ganger allerede du og? Jeg hører den stadig vekk. Og jo da, det er viktig å ikke miste motet og å prøve å tenke positivt. Og det er helt sikkert godt ment, men det er 1. ikke så lett og 2. ikke alltid mulig. Enkelte dager går dette ganske greit, andre dager vil jeg helst bare ta en håndfull undermedisiner og dra dyna over hodet igjen til sykdommene er borte. Så våkner jeg igjen og det fantes ingen magi. Smertene ble kanskje litt mindre, men kroppen er fortsatt den samme. En følger behandlingsløpet, møter opp til undersøkelser, møter og nye behandlinger og gjør så godt en kan. En må jo bare. En må prøve. En må ikke gi opp. Lettere sagt en gjort, det virker ofte som det ikke er noe en kan gjøre, noe som hjelper. Velkommen i sykdomsfengselet!

Noe som er utrolig viktig når en er inn i dette sykdomsfengselet er å sørge for NÆRING. Nei, ikke bare i form av mat, men psykisk næring: å sørge for å tilføre livet sitt gode ting. Noe en får glede av, som gjør at en kanskje glemmer at en er syk om så bare for en liten stund, som flytter fokuset over på noe annet og som gir en mer enn det koster en. Noe som nærer. For det trenger vi, i massevis! Første skrittet er å finne ut av hva som nærer.

Hva liker du å gjøre? Hva gir deg mer enn det koster deg? Kan du skrive ned 10 ting som virkelig gjør deg godt?

Oj - dette var et vanskelig spørsmål? Ja, jeg er helt enig i det og det er vi ikke alene om. Det er vanskelig og jeg tror det er fordi vi fokuserer mye på det som ikke er godt for oss, hva vi ikke kan eller hva vi ikke liker.

Så nå oppfordrer jeg alle til å ta for seg dette spørsmålet og skrive ned 10 ting som nærer!

Lykke til :)

Trøtte.no

Da er altså en ny dag over og jeg er endelig hjemme igjen. Har punktert i sofaen med varmeflaske på magen og en pelsdott ved siden av meg. Hjelpes meg så sliten jeg blir av å reise og å være en runde på sykehuset! Litt smertebehandling og en kontrolltime pluss en litt lengre togtur gjør noe med systemet. Det gikk veldig fint på sykehuset, veldig hyggelig med en sympatisk og blid sykepleier, litt mindre ålreit med en sliten og litt småsur lege. Sistnevnte hadde nok sikkert bare en dårlig dag, det skjer innimellom med oss alle.

Saga har slappet av hjemme med Theo fram til eieren til Theo kom og hentet dem. De gikk en tur og ble så med henne hjem der jeg plukket opp Saga og fikk servert middag. Utrolig deilig og en kjempehjelp når jeg er så sliten! Nå ligger hun i sofaen og sover og jeg kjenner jeg har lyst til å gjøre det samme, men det er nok lurest å vente litt.

Jeg tenkte jeg skulle sette meg ned og skrive litt om noe Anna Luise Kirkengen pleier å snakke en del om: Vi trenger noe som nærer, ikke bare ting som tærer. Hun er en utrolig spennende dame som jeg anbefaler å lese litt om og ikke minst lese boka til!


En veldig interessant og verdigful bok som jeg synes alle som jobber med mennesker burde lese. En bok som handler om hvordan erfaringer påvirker kroppen, sammenhengen mellom krenkelser som omsorgssvikt, misbruk, vold og seksuelle overgrep i ung alder og den voksenes sykdommer og lidelser. Sammenhengen mellom kropp og sjel. Hun gjenforteller historiene til noen av pasientene sine, usminket og voldsomt. Og der tror jeg det er riktig å advare om at innholdet kan være litt tungt å fordøye. I tillegg henviser hun til en del forskning og benytter den til å forklare.

Jeg har vært så heldig og fått lov til å høre på et foredrag med henne en gang og jeg må si det gjorde inntrykk på meg, på hele kroppen. En måte å se pasienten på, ta den på alvor og leve seg inn i det hun forteller som jeg aldri har sett før. En spennende dame rett og slett, som etter min mening har havnet i helt riktig yrke. Og som jeg håper setter i gang mange gode tankeprosesser hos de som lytter, de som ser og de som så gjerne vil forstå.

14. januar 2015

God natt

Da jeg stod opp i dag tidlig så det ut som det ville bli en ganske koselig dag ute med litt sol og ganske blå himmel. Og siden jeg endelig hadde en fri dag igjen skulle jeg nyte den dagen og ta med hundene ut på tur på jordene. Der kan de nemlig springe løse og snuse der de vil. Vi har for tiden besøk av besøkshunden vår, Theo, som er her to dager i uka. Han og Saga går veldig godt overens og det er koselig å se at hun trives i hans selskap. Turen var ganske fin i starten, men etterhvert kom det noen mørke skyer som ødela for fine bilder i tillegg. Vi fikk nå vært ute i godt over en time så jeg skal ikke klage.

I ettermiddag tok jeg meg en  runde i svømmehallen, varmt vann gjør underverk for en vond kropp og det er godt å bevege seg litt i vannet i tillegg. Jeg prøver å få til å svømme minst to ganger i uka og det har fungert bra til nå. Kvelden ble rolig med besøk av ei venninne. I morgen skal jeg en tur på sykehuset igjen og få noe behandling og til en kontrolltime. Siden jeg bruker nesten to timer dit er det nok greit å få slappet av godt i kveld.

I helgen hadde jeg med meg fadderbarnet mitt i svømmehallen og det var kjempekoselig. Han syntes riktignok ikke så mye om det i starten, å gå fra mamma og pappa er ikke helt topp for tiden, men etterhvert roet han seg igjen og fant ut at det var rimelig kult med vann. Vi lekte i barnebassenget og tok sklia minst ti ganger. Han synes det var ordentlig gøy å skli og lo skikkelig godt. Herlig å være sammen med han, jeg storkoste meg og gleder meg til å ta han med dit igjen.

Nå er jeg rimelig trøtt og sliten, kroppen verker en del og jeg tror jeg skal klatre i senga før jeg sovner foran pcen.

God natt og sov godt !

En ny start ... ?

Da starter jeg visst på nytt. En ny blogg, et nytt kapittel i livet? Kanskje. Det har jo skjedd veldig mye hos meg det siste året. Jeg fant i hvert fall ut at jeg ikke trengte en egen hjemmeside lenger.

Hvem er så jeg?

Godt spørsmål, det har jeg ikke helt funnet ut av enda selv heller. Men det jeg vet er at jeg er kvinnelig, har levd på denne jorda i 27 år, sett mange av de vonde sidene av livet og vet hva det betyr å være kronisk syk. Jeg er som regel i ganske godt humør til tross for livets utfordringer, liker å lese bøker om alt mulig rart, men det går mest i krim/thriller og mye menneske- og hundepsykologi. Jeg elsker å høre på lydbøker og å tegne og å male. Foto er kanskje ikke akkurat en superstor interesse, i hvert fall ikke redigeringa, men jeg elsker å ta bilder. Livet mitt deler jeg med en liten pelsdott som er enda sprøere enn det jeg (forhåpentligvis) noen gang kommer til å være. Hun har en helt spesiell plass i hjertet og jeg tror hun vet det veldig godt. Kameraet er selvfølgelig mye med oss på tur, så dere får nok sett noen bilder etterhvert. Jeg er også så utrolig heldig til å få lov til å være gudmor til verdens skjønneste gutt. Han er 1,5 år nå og en kjempeberikelse i livet mitt. I tillegg til å ha han i livet mitt har søskene hans blitt "bonus"fadderbarn, så egentlig har jeg vel tre herlige småtasser i mitt liv. 


Jeg tror dette holder for det første, jeg må komme meg ut en tur nå! Ha en fin dag :)