Framme hos veterinæren fikk hun sovemedisinen og sovnet
relativt fort inn, jeg dro derfra med en diger stein i magen og
ønsket bare at tiden skulle gå fort. Det gjorde den heldigvis, det
hjelper å legge handling og diverse til et slikt tidspunkt, og litt
over kl 12 ringt veterinæren for å fortelle at alt hadde gått bra.
Jeg kunne komme og hente henne kl 15. Puh! Det var godt å høre og
jeg vil vel si at jeg var en smule lettet, men jammen meg gruet jeg
meg veldig til å få henne hjem. Sist hun ble operert, da knakk hun
en jeksel, var hun i så veldig dårlig form etterpå at jeg ble litt
bekymret og kjente det var skikkelig ubehagelig. Kvalmen slapp ikke
før jeg kom inn på klinikken og fikk se den lille pelsdotten med en
tunge hengendes ut av munnen, men forholdsvis våken.
Jeg hadde bedt
veterinæren om å ta vare på livmoren fordi jeg hadde lyst til å
se den (til ingen av mine venners overraskelse) og det gjorde hun.
Jeg må si den var liten! Og eggstokkene var jo nesten søte, og
jammen meg små jævler. Så mye tull de forårsaker til tross for å
være så små. Det hadde vært riktig tidspunkt for kastreringen
siden eggstokkene var inaktive igjen og det var vi veldig fornøyde
med.
I dag tidlig virket hun mer våken og
tilstede og spiste opp en pose med godbiter, fikk i seg medisiner og
ville ha kos på magen. Hun har fått i seg litt ordentlig mat også
og drukket selv, tisset en gang til ute og virker ikke til å ha
smerter. I så fall ikke store. Nå ligger vi opp på senga, hun
sover igjen etter en lang runde med kos og jeg får skrevet litt her
før jeg skal fortsette med en bok jeg kjøpte da jeg var i Oslo
forrige uke. Her skal vi nok bli resten av dagen, såret skal få
mest mulig ro og heldigvis er Saga veldig glad i å bare slappe av,
kose og sove.
Dagene framover blir veldig rolige, jeg
har fått flyttet på en del avtaler og må bare ut en liten runde på
fredag. Da kommer bestevenninna mi og passer på henne, og det er jeg
veldig glad for. Det er godt å ha muligheten å kunne passe godt på
den første tiden. Jo mer ro såret får noe desto bedre.
Jeg må jo si jeg alltid får veldig
vondt i hjertet når Saga ikke er i form og begynner jo nesten å
angre på at jeg har utsatt henne for dette, men jeg tror fortsatt at
det er det rette valget. Nå slipper vi, men spesielt hun selv, det
stresset med løpetiden og innbilt drektighet etterpå. Jeg håper
stoffskiftet hennes kommer til å være stabilere framover og kanskje
allergien påvirkes positivt av det og. Det blir spennende å se.
Ha en fin dag dere og takk for alle
hilsninger vi får, Saga tar gjerne imot godbiter istedenfor blomster
sier hun ;)
God bedring til pasienten <3
SvarSlettTakk, pasienten sier det går bra, men mamme er dumm som har på henne pysj om natta! ;)
SvarSlett