Reklame siden innlegget inneholder linker
Som noen sikkert har fått med seg så har Cleo begynt å snakke, og det ikke lite. Hvordan skal det være mulig? Det har jeg tenkt å fortelle deg litt mer om i dette innlegget.
Cleo
har selvfølgelig ikke begynt å si ord selv, men hun har begynt å
bruke knapper som spiller av ulike ord til å uttrykke forskjellige
ting. Det kan være at hun må ut, at hun er sulten eller vil at jeg
skal bli med og legge meg. Hun gir også uttrykk for at hun vil spise
noe annet, at jeg skal bli med henne ut i hagen eller forteller meg
at hun mener jeg er ferdig med å støvsuge.
Knapper
som lager lyd?
Ja, du
leser helt riktig. Hun bruker buzzere som det er spilt inn lyd på.
Den lyden spiller jeg inn selv og det kan være enkelte ord som «UT»,
«SPISE», «KOSE» eller «FERDIG». Knappene har jeg bestilt
online. Barn med språkvansker kan ofte bruke skjermer med symboler
på til å kommunisere, og det hadde jo vært flott om hunden kunne
det, buzzerne er dog enklere for den å bruke.
ASK og
hunder
Cleo
har lært å benytte seg av samme prinsippet til hjelpemiddel som vi
bruker på personer uten språk eller med utilstrekkelig språk. Ved
å bruke det er det mulig å kunne kommunisere på et
tilfredsstillende nivå. Prinsippet bak dette kalles for AAC, på
norsk forkortet til ASK. Mer om det litt lengre ned.
Jeg
ble oppmerksom på dette via et innlegg på Facebook der hunden
Stella fortalte sin eier at hun ville gå ut og leke i hundeparken.
Dette gjorde hun ved å trykke på knapper som spilte av ord.
Christina Hunger, som eieren heter, er utdannet logoped og jobber med
barn i ulike aldre og med ulike funksjonsnivåer. Det finnes barn som
ikke utvikler noe verbalt språk, eller der utviklingen eventuelt tar
lenger tid enn forventet. Disse barna har stor nytte av å bli
introdusert for AAC, som da som regel er en skjerm med ulike symboler
på. Trykkes det på disse blir ordet spilt av og dermed kan barnet
forme setninger og uttrykke seg til tross for manglende tale.
Da
Hunger fikk en valp i huset vokste spørsmålet, om ikke hunder kunne
lære seg å kommunisere på lignende måter med oss, frem i henne.
“Not being able to speak is not the same as not having anything to say.” –Rosemary Crossley
Hun
sier at hvert menneske, uansett om det har et verbalt språk eller
ikke, har to måter å beherske språk på: den reseptive og
ekspressive. Den reseptive beskriver ferdigheten av å forstå det en
annen uttrykker/beskriver. Det kan være i form av ord, setninger
eller spørsmål, men også kroppsspråket den andre bruker. Det
ekspressive derimot omfatter ferdighetene til å kunne uttrykke seg
selv på, å gjøre seg forstått. Også her snakker vi om ord vi
bruker, signaler/tegn med kroppen, tekster vi skriver – altså alt
vi kan bruke for å gjøre oss forstått. Når noen ikke kan snakke,
som jo bare er en av mange måter å kommunisere på - dog en av de
enklest forståelige for de fleste - trenger en å hjelpe vedkommende
med å kommunisere på andre måter. En av disse kommunikasjonsmåter
er AAC.
Hva er
AAC eller ASK
AAC
står for «Augmentative and Alternative Communication» og kalles
«Alternativ og Supplerende Kommunikasjon» i norske fagmiljøer. ASK
er en samlebetegnelse for kommunikasjonsmåter som kan benyttes når
personer ikke har språk eller ikke har et tilstrekkelig nok språk
for å kunne gjøre seg forstått på en tilfredsstillende måte.
Det
skilles generelt mellom ikke-hjulpet og hjulpet kommunikasjon. Ved
ikke-hjulpet kommunikasjon bruker personen sitt eget kroppsspråk,
lyder eller håndtegn til å kommunisere med omverdenen sin på. Det
kan til tider by på utfordringer siden disse signalene kan tolkes
ulikt av andre, derfor er det viktig å ha tydelig definerte
tegn/signaler for hver egen bruker.
I
hjulpet kommunikasjon bruker personen et hjelpemiddel til å gjøre
seg forstått. Det kan være ulike systemer med tegn på kort eller
symboler på en skjerm, eller taster/knapper som lager ulike
lyder/ord. Ved hjelp av dette kan vedkommende uttrykke seg på en mer
avansert og spesifikk måte, men det krever også en høyere kognitiv
utvikling.
For de
som vil lese mer om ASK er dette en fin side å gå inn
på:(http://www.isaac.no/fagstoff/om-ask/)
Knappene
vi bruker går altså under definisjonen av hjulpet kommunikasjon, og
gir hunden muligheten til å kunne kommunisere med oss på et ganske
så avansert nivå.
Hunder
sier ikke ord, men de snakker for det
Vi vet
fra før at hunder relativt lett lærer seg hva enkelte ord betyr og
kan til og med forstå litt mer avanserte beskjeder. De har ikke det
samme verbale språket som oss mennesker, men til tross for det
bruker de en del andre måter til å gjøre seg forstått. De
bjeffer, de knurrer, de uler, hopper, biter og de bruker kroppen på
mange andre måter til å kommunisere med hverandre, men også med
oss på.
Til og
med uten et verbalt språk, som vi mennesker har, klarer de dette.
Hva ville skjedd om de fikk ord å bruke?
Det spørsmålet bestemte
Hunger seg for å se mer på og introduserte sin egen hund for
språkknapper. Det
gikk ikke altfor lang tid før Stella forstod at hun kunne bruke den
knappen de startet med og ikke minst til hva. Hunger og mannen la til
flere knapper relativt fort og la merke til at Stella begynte å
bruke knappene til flere funksjoner og mer abstrakte konsepter. Hun
kommenterte på aktiviteter eierne drev med, ga uttrykk for at hun
var uenig, at noe manglet og faktisk at rutiner hadde blitt endret. I
dag kombinerer hun flere knapper til å forme enkelte setninger og
Christina sier hun stadig vekk blir overrasket over hunden.
Den
kommunikative utviklingen til Stella har vært enorm og viser enda en
gang hva dyr er i stand til å lære. Dog er det egentlig ikke
overraskende. Forskning viser at en hund gjennomsnittlig forstår og
kan skille mellom omtrent 165 ulike ord. Noen hunder har til og med
blitt trent til å kunne skille mellom 250 ord og tegn. Kognitivt og
lingvistisk sett kan en hund dermed sammenlignes med et barn på
cirka 2 år. Hverken Stella eller Cleo, eller noen av de andre
hundene som i dag bruker knapper til å fortelle eierne sine om
ønsker, følelser eller andre tanker, er de første dyrene til å
løre seg kommunikasjonssystemer. Koko, den berømte gorillaen, lærte
seg over 1000 ord i det amerikanske tegnespråket av sin trener Penny
Patterson, og forstod i tillegg 2000 engelske ord. Også Koko satt
samen flere av disse tegnene og viste et lingvistisk og kognitivt
nivå av et ungt barn.
Nå snakker altså Cleo
Jeg synes dette er et utrolig
spennende felt. Fra før har jeg erfaring med noe som heter «tegn
til tale», der barnet bruker ulike håndtegn til å kommunisere med
andre på. I utgangspunktet hadde jeg tenkt at det kunne vært nyttig
for Kiwi å få muligheten til å uttrykke seg mer spesifikt ved
hjelp av knapper, men hun viser faktisk relativ liten interesse i
dette. Jeg har en mistanke om at hun ikke ser hensikten ved å bruke
de når vi allerede, over de nesten 5 årene sammen, har utviklet vår
måte å kommunisere på.
Cleo
derimot har sett meg bruke knappene
fra hun flyttet inn og begynte så å bruke dem selv etterhvert. I starten
prøvde hun dem veldig mye og flere etter hverandre, det virket til å
være ganske tilfeldig og en del lek, men nå er hun målrettet i hvilken
knapp hun vil utløse og virker til å ha forstått prinsippet. Hun har i
det siste begynt å bruke knappene til å kommunisere med andre enn meg
også. Det gjorde hun ikke i starten, men siden noen av vennene mine også
begynte å bruke dem i kommunikasjonen med henne, har hun nok skjønt at
andre mennesker også kan forstå henne ved hjelp av disse.
Cleo
har per dags dato disse knappene: spise, ut, tur, sove, leke, trene,
mamma, Kiwi, Cleo, ferdig, ja, nei og kose.
Hun
bruker de til å be om det den spesifikke knappen sier, men har også
begynt å bruke den samme knappen til å uttrykke annet. For eksempel
kan hun trykke på «spise» igjen om hun ikke vil ha det jeg
serverer henne. Likedan kan hun komme inn igjen og trykke på «ut»
for å fortelle meg at jeg også skal bli med ut i hagen. Jeg bruker
«ferdig» knappen når de har varslet på at for eksempel naboen
kommer hjem og jeg synes de er ferdige, nå har hun ved flere
anledninger trykket på den samme knappen når jeg for eksempel
støvsuger, vasker gulvet eller snakker i telefon. Er hun misfornøyd
med noe trykker hun gjerne på «nei». «Sove» har hun trykket på
for så å legge seg i sofaen og å sove, men også for å få meg
med i senga.
Noen knapper er jeg sikker på at hun bruker bevisst og
ganske målrettet, med noen andre er jeg litt usikker enda.
Innimellom kan det virke som hun tilfeldigvis kombinerer de veldig
passende i en situasjon, men jeg er ikke helt sikker – kanskje
skjønner hun allerede mer enn jeg har fått med meg, det er vel bare
å vente og se.
Har du
lyst til å vite mer om hvordan du kan lære din egen hund dette? Les
mer i neste innlegget som kommer snart!
Kilder: