Godt Nyttår

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive et litt lengre innlegg, men det rekker jeg dessverre ikke. Vi skal avgårde ganske så snart, så det får heller bli en oppsummering av året i morgen eller en av de neste dagene. Saga blir veldig urolig av fyrverkeri, sev om vi har trent mye på det så reagerer hun en del likevel, så vi skal feire sammen med venner litt ut i skogen. Forhåpentligvis vil det ikke bli så mye der. Jeg er i hvert fall godt bevæpnet med tyggeting, godbiter og jentene fikk seg begge et Adaptil halsbånd. Her hjemme har vi også en diffuser. Om det hjelper så veldig er jeg litt usikker på. Saga skal også få beroligende etterpå, så håper jeg vi kommer oss ganske så greit gjennom kvelden. Kiwi skjønner ikke så mye av dette enda, men synes det er helt ok med masse å tygge på. Jeg har pakket sammen det meste vi trenger og trtenger bare å hoppe i dusjen før vi kan dra. 

Jeg ønsker dere en kjempefin kveld, pass spesielt på dyrene deres og de menneskene som er redde. Og vent til kl 24 med å skyte opp ting. Godt Nyttår til dere!

Julen 2015

Sånn, da har vi spist oss gjennom de siste dagene, veier minst ti kilo mer og ruller ikke lengre enn mellom sofaen, kjøkkenet og doen. Eller?

Vi gjør ikke det. Altså, vi har ikke blitt såpass tunge av all maten at vi ikke klarer å bevege oss mer. Faktisk så har jeg ikke stappet i meg mengder med julemat heller. Magen tåler det ikke så veldig godt, så for min del har det blitt mer grønnsaker og salat enn ribbe og fett. Men i dag har vi ikke beveget oss stort. Hundene og jeg har ligget i senga nesten hele dagen og slappet av. Vi har selvfølgelig gått en god tur og fått i oss mat, men tatt det veldig med ro ellers.

Julefeiringen i år startet med ribbemiddag hos venner på lille juleaften. På juleaften var jeg, som nevnt før, sammen med faddergullet mitt og familien hans og det var veldig koselig. Ribbe og pinnekjøtt ble det, jeg spiste mest gulrøtter og brokkoli. Maten var veldig god, og selskapet kjempehyggelig. Magien og julespenningen var på plass, og gjett om det var tre galde barn når julenissen endelig banket på. Han hadde jammen meg med seg pakker, også til de store! Pakkehaugen krympet sakte, men sikkert og barna var meget fornøyde med årets utbytte. Jeg også forresten.
Ikke minst med å se at det var minst tre dverger som ble så glade for det de hadde fått. Kiwi oppførte seg eksemplarisk, jeg er imponert over hvor avslappet hun er, og i dro hjem sliten, mette og fornøyde.

Første juledagen ble en rolig hjemmedag for vår del med en lang tur med venner og avslappning resten av kvelden. Kiwi var ordentlig trøtt etter dagen før og de to store synes det var helt greit med en rolig dag også.

Andre dag var vi bedt til noen andre venner (vi flyttet det fra første).  5 barn, 5 voksne og 2 hunder - kaoset var perfekt og vi storkoste oss. Det ble faktisk taco og det må jeg si passet meg veldig godt. Hundene var flinke og gode som vanlig, det var ingen problem med så mange barn heller og vi hadde en veldig koselig tid sammen. På kvelden ble det film og vi var hjemme igjen ganske så sent.

Dette er vinneren

Da har jeg trukket en heldig vinner som kan få henge et av disse to bildene på veggen sin:

Den heldige ble:

Gratulerer til deg Irene, du kan jo nesten bare stikke bortom og velge ut hvilket bilde du vil ha :D

God Jul

Vi ønsker dere alle en Riktig God Jul og håper dere får en fin julefeiring sammen med deres kjære. Kiwi og jeg er klare til å dra og skal kose oss i lag med gode venner.

Ha en ordentlig fin kveld dere <3 br="">

De siste juleforberedelsene

Sånn, jeg er rimelig klar for jul. I går fikk jeg en ny infusjon på sykehuset og jeg håper medisine virker fort, så jeg får minst mulig smerter i julen. Jeg tok faktisk fram litt julepynt likevel, så nå er juletreet oppe og jeg har gjort det litt hyggelig i leiligheten. Til og med litt lys har vi i vinduene. Julestemningen blir det ikke helt uten snø ute synes jeg, men det hjelper med lys i vinduene om kvelden og julesanger. Jeg har ikke tatt noe voldsom julevask, jeg føler ikke helt at det er nødvenig (nissen er jo ikke allergisk) og jeg har ikke krefter til det heller.

Julekjolen er på plass og til og med rakkerungen skal ha på seg et juleantrekk. Kiwi blir nemlig med meg i morgen, mens Saga og Theo skal få slappe av og sove i fred. Jeg har pakket inn alle julegavene og allerede levert noen, de siste leveres i dag og resten blir med i morgen. Jeg skal feire med faddergullet mitt og familien hans, som jeg gjorde i fjor, og det gleder jeg meg veldig til. Det blir ribbe og jeg har hørt rykter om pinnekjøtt, uansett blir det god mat også. Jeg synes det er ekstra koselig å feire sammen med barn, spenningen er en helt annen med stor øyne og forventningsfulle blikk.

I dag må jeg ta det med ro sier kroppen, så det blir bare det met nødvendige. Mat må jeg handle inn litt av og jeg tror jeg skal prøve å få aktivisert den minste litt ekstra. Ungdomspøbelen er nemlig en skikkelig håndfull om dagen og de stakkar store må få sine pauser.

Det er også en av grunnene til at de store blir hjemme i morgen. Saga elsker mennesker og er veldig glad i og fin med barn også, men hun blir veldig sliten av å være med på sånt, så hun har det bedre hjemme. Vi skal gå en lang tur på dagen og da sover de store godt på kvelden og Kiwi kan heller plage barna. Jeg er også litt redd for at det kan bli litt for lenge for henne å være hjemme alene, så det føles som en fin løsning å ta henne med meg. Hun har jo vært så flink og snill når vi har vært borte til nå, så jeg ikke tror det blir mye stress.

Husk på at dere kan få et av bildene jeg har malt, gå inn på dette innlegget så kan dere se hvordan. Vinneren blir trukket i morgen :)

Ha en fin lillejuleaften, så tastes vi senere!

Jeg skal trekke lodd

Jeg har ryddet i bilder og malesakene og ser at en del bilder bare blir liggende uten å få en egen vegg å henge på. Det synes jeg egentlig er for dårlig og har derfor, og siden det snart er jul, bestemt meg for å gi bort et av disse bildene til en av dere.

Alt dere trenger å gjøre er å gå inn på Facebook-siden Livets Kaos og like siden og innlegget der, eller å legge igjen en kommentar under dette innlegget på selve bloggen. Så er det bare å vente til juleaften!

Lykke til! :)

Kunst i utvikling

I går ble det en del rydding her hjemme og jeg snublet over en del bilder jeg har malt og tegnet i løpet av de siste årene. Noen av bildene er faktisk over 11 år gamle og jeg må si det er morsomt å se på dem igjen. Jeg har jo gjort det innimellom, spesielt om noen ville se noe jeg har malt, men jeg har som regel ikke tenkt på hvor lenge det er siden jeg har malt eller tegnet dem.

Det er faktisk mer enn 11 år siden jeg begynte å male og å tegne. Da jeg var rundt 12 år gikk det vel mye i hester og jeg tegnet som en tulling. Det har jeg dessverre ingen tegninger fra igjen, tror jeg. Synd, for noen av de mener jeg ble ganske fine. Jeg har også hatt en alvorlig blomster-, spesielt rosefase. Så ble det en del landskap og litt forskjellig annet som barna ønsket seg (det var spesielt da jeg var au pair). Det har blitt en del hundebilder også, men mennesker tegnet eller malte jeg ikke før for noen år siden.

Jeg husker at jeg alltid sa mennesker var så stygge, de ville jeg ikke male. Abstrakt ble det svært lite til ingenting av, det synes jeg bare ble så stygt også. 

Men også det har endret seg. De siste to malekursene har nok bidratt veldig til det. Jeg var også på et malekurs for ca 7 eller 8 år siden, men det fikk jeg dessverre veldig lite ut av. De siste to har vært med en veldig fin kursholder som har klart å få meg til å prøve ut litt annet og å tørre å gå litt utenfor komfortsonen. Det har jo som regel alltid vært tydelige grenser rundt det jeg har malt/tegnet, men nå skulle jeg plutselig få følelsen inn i meg ned på papiret. Det var jammen meg vanskelig i starten, men nå er det ganske så morsomt å leke med farger, former og materialer. Det er nesten kjedelig å ikke få lov til å bare gjøre som det er naturlig. 

Jeg synes det er utrolig morsomt hvordan utviklingen har vært i løpet av de siste årene og hvor mye forskjellig "kunst" det har blitt av det. Ikke minst gleder jeg meg til å fortsette med det og se hva som kommer ut av det framover.

Det der med et innlegg om dagen....

...har ikke fungert helt. Jeg har rett og slett vært for sliten til å sette meg ned og blogge når dagen endelig har vært over, og jeg har jo puslet med så mange andre ting. Så beklager at det har vært så dårlig med blogging. Jeg tør ikke å love at det blir bedre heller, for jeg er ikke helt i mål med alle julegavene og alt det andre som skal ordnes før jul enda. Julekortene er stort sett ferdige og sendt avgårde, det er bare de igjen som jeg skal overlevere personlig. Siden nissen ikke er allergisk har jeg ikke tenkt å styre noe mer med husvaske enn den vanlige, så der stresser jeg lite.

Ellers har de siste dagene vært travle, men hyggelige. På mandag ble det en fin runde i velværeavdelingen til svømmehallen. Jammen meg var det godt å slappe skikkelig av. Tirsdagen har gått til en bytur med de firbeinte og en liten runde på kjøpesenteret med ei venninne, mens jeg hadde siste time for i år hos fysioterapeuten min i går. Etterpå fikk jeg også svømt litt og det var godt. I dag har jeg vasket litt, gått en lang tur med hundene på glattisen, hatt koselig besøk av en 7-åring og avsluttet kvelden med en yogatime.

Nå sitter jeg i sofaen og prøver å få skrevet litt mens Kiwi sover så søtt ved siden av meg at jeg bare vil kose på henne. TENSen er på, jeg tok nok litt for hardt i i noen øvelser, og varmeflasken er godt plassert på magen. Neste uke er det tid for en ny infusjon og det tror jeg blir veldig greit. Egentlig skulle jeg ikke ha den før i romjula, men vi skulle prøve en uke tidligere for å se om jeg slapp å bli så dårlig som før de andre gangene.

Sakte,men sikkert kan jeg faktisk meddele at det har senket seg et snev av julestemning i heimen! Det hjalp sikkert med julekort og julegavehandling. Og så begynner jeg å glede meg til julen også. Jeg skal, som i fjor også, feire sammen med fadderbarnet mitt og familien hans. Det var kjempekoselig i fjor og jeg regner med at det blir stas igjen i år også.

Nå tror jeg jeg skal avslutte og få kommet meg i senga, sov godt dere!

11. + 12. desember: Julebord og julekort

I går var det julebord med hundetreningsgjengen og det var veldig koselig. Lille Kiwi var med mens Saga og Theo fikk slappe av hjemme. Vesla oppførte seg eksemplarisk og dermed kunne jeg slappe av og nyte kvelden.

I dag har vi droppet treningen, jentene hadde vært med meg en tur innom byen i går på dagen og så var Kiwi med på kvelden. Så det var nok for dem i går og formen min er ikke helt på topp i dag. Det skyldes ikke julebordet altså, jeg tror jeg har brygget på noe en stund nå. Vi fikk likevel gått en skikkelig runde i dag og kost oss på jordene. Jeg har tatt mange fine bilder, men de kommer ikke før i kveld.

Nå har snuppene fått tatt seg et bad, jeg har fått på meg kosebuksa og funnet fram ting og tang jeg trenger til julekortene jeg skal lage i år. Otto henger med oss i dag og når han har blitt hentet blir det en liten tur innom byen for å få på plass noen flere julegaver. Etter det har jeg ikke tenkt å gjøre noe mer enn å kose meg med kortlaging, pelssnuppene og film. Og eventuelt får jeg lagt ut noen bilder.

Ha en fin lørdag alle dere :)

10. desember: Farger

I dag er det et bilde igjen, denne gangen mange fine farger. Dette er også et av bildene jeg malte på malekurset og som jeg har lyst til å dele med dere. Også dette bildet ble stilt ut for litt over to uker siden. Heller ikke dette bildet skal jeg si så mye mer om, kos dere med deres egne tanker. Kosleig om dere vil dele de med meg :)

9. desember: En av de beste oppgavene i mitt liv

I dag tenkte jeg å vise fram et bilde som jeg malte for snart to år siden. Dette bildet ble dåpsgaven til mitt kjære fadderbarn. Jeg elsker å være gudmor og har i tillegg adoptert søsknene hans som bonusfadderbarn. Jeg storkoser meg med denne oppgaven og må si det er en av de beste oppgavene jeg har i mitt liv. Teksten under om bildet skrev jeg i et innlegg tidligere i år og den gjelder enda:

"For meg betyr denne oppgaven utrolig mye og jeg tar den ganske seriøs. Ikke mer enn jeg trenger og jeg har heller ingen planer om å påvirke han i forhold til hvilken tro han har, det er noe han får finne ut av selv og som jeg etter beste evne står klar til å diskutere. Men jeg synes det er utrolig stas å få ta del i livet til et lite barn og få følge det gjennom livet, å være en ressursperson for barnet og bidra med gode ting.

Dette var også noe jeg ønsket å få uttrykt gjennom dåpsgaven og etter en del tenking ble dette maleriet til. Med det maleriet følger et brev som han får åpne enten til konfirmasjonen sin eller 14 år senere. Brevet er ment til å tas fram igjen når han føler for det og lese de ordene på nytt. Kanskje forstår han ikke alt der og da og det er ikke så viktig, med årene kommer han til å forstå mer og mer av de ordene.

Det er selvfølgelig en mening bak maleriet. Det er et symbol på hva det å være fadder betyr for meg: å følge et barn gjennom livet. Ta tak i et uskyldig barns lille hånd og holde i den mens det barnet går langs livets vei med sine daler og fjell. Å være en veileder, en støtte, en god venn og en beskytter når det trengs. Å være en som bryr seg og som bidrar med gode verdier. En som gir trygghet, omsorg og kjærlighet. Nesten som foreldre skal, bare at faddere ikke trenger å krangle om hvor lenge barnet får se på tv, være hos sine venner eller om å gjøre ferdig lekser.

Rett og slett en god voksen, for det trenger vi alle, men spesielt våre barn."

8. desember: Søndagens tur og en liten oppdatering

På søndag var det ganske fint vær, ikke minst magisk lys, så jeg tok med meg gjengen på tur over jordene. Det var godt å komme seg ut. Og jeg skal ikke klage over at jeg fikk knipset en del bilder.

Helgen har vært veldig slitsomt og jeg kjenner det sitter godt igjen i kroppen. Den har ført med seg noen valg jeg må ta, som jeg ikke hadde tenkt å forholde meg til enda, og det gjør meg ikke mindre sliten. Bloggen har derfor blitt nedprioritert, men jeg håper at ting både roer og ordner seg så jeg har litt mer overskudd  til å skrive mer enn et par linjer bare. Enn så lenge ønsker jeg dere en god kveld og natt :)

 

 

 

 

 

 

 

7. desember: Snart jul?

Det er liksom snart jul, har jeg hørt. Og forsåvidt så sier ikke butikkene noe annet. Jeg har ikke kommet meg i noe form for julestemning enda, ingen av julegavene er i boks (og jeg som egentlig skulle få det unna i november allerede) og julepynten har jeg ikke tenkt på en gang. Annet enn at det har skjedd mye de siste ukene og jeg er veldig sliten har det ingen grunn.

Det er ikke sånn at jeg ikke liker jul, men jeg skal innrømme at jeg ikke er så overbegeistret for den som mange andre. Og så må jeg jo også si at jeg synes den starter altfor tidlig. Og heller ikke snøen er på plass, så fram til den har kommet skal jeg ikke tenke på julepynten før den 20.desember. Men jeg skal prøve å få opp julestemningen sånn bittelitt med tyske julesanger, her kommer en klar favoritt fra mine yngre dager ;)

6. desember: tid for litt kunst igjen

Etter enn urolig helg synes jeg det passer med litt kunst igjen. Enda et bilde jeg malte på malekurset i høst. Dette bildet er i akvarell og oppgaven var rett og slett å leke seg med fargene. Det har jeg gjort og jammen var det gøy!

5.desember: Til deg som har mistet fotfestet

Jeg skjønner at du ikke har det noe bra akkurat nå, det ser jeg. Og det kan jeg også høre. Samtaler er vanskelige å holde, du klarer ikke å fokusere riktig. Det virker ikke som du klarer å forstå det jeg sier og jeg er usikker på hva du prøver å formidle. Du vet det nok ikke selv heller.
 
Du oppfører deg merkelig og til og med truende, så jeg blir skremt. Jeg blir veldig redd og jeg kjenner denne situasjonen er vanskelig å håndtere. At du ikke har det bra unnskylder ikke din oppførsel og gjør den mindre alvorlig, men det er en forklaring. Uten å kjenne deg tror jeg du har gode grunner til å ha blitt så syk, og jeg kan kjenne på en tristhet inn i meg. 

Jeg håper du nå får den hjelpen du trenger, men enda mer håper jeg at du klarer å ta den imot. Jeg håper du blir bedre igjen. Antageligvis vil det ta en god del tid og mest sannsynlig vil det være en meget krevende prosess for deg, men jeg tror du kan klare det. Med riktig hjelp, og ved å finne igjen styrken din. Jeg ønsker meg i hvert fall det for deg, ingen skal ha det så vondt. Spesielt ikke når den mørke årstiden har startet og julehøytiden starter.

God bedring.

Bildekilde: http://bringchange2mind.org/wp-content/uploads/2015/10/Faces-of-mental-illness.jpg

4. desember

I dag får jeg rett og slett ikke skrevet så mye. Dagen har egentlig ikke vært så altfor travel, men jeg er likevel helt utslitt. Derfor blir det bare et bilde fra turen jeg tok med Saga, Theo og Kiwi i dag. Resten får komme i løpet av morgendagen, eventuelt helgen. Ønsker dere en god helg!

3. desember - en sorgfull dag

Vakker sorg

For meg er den 3. desember en veldig sår og trist dato. Jeg mistet noen for en stund siden som har betydd veldig mye for meg og som jeg elsket høyt. Smerten er fortsatt her, ikke like sterk hele tiden, men med jevne mellomrom overflommer tårer mitt ansikt. Jeg sørger. Det er sårt. Det er trist. Jeg savner noen. Av og til føles det som om hjertet mitt blir revet i stykker. Fortvilelse. Tanker. Følelser. 

Men samtidig så er det også noe vakkert med sorgen. Vakkert fordi jeg har fått dele en del av livet mitt med noen jeg har tillatt meg å bli så glad i at det knuser mitt hjerte å ikke ha den her lenger. Noen som jeg kan kjenne på mangler ved min side. Kjærligheten, et dypt savn.

Dette bildet er viet til vedkommende og kommer til å henge på veggen min, på sin egne spesielle plass.

Jeg savner deg min venn.

Første desemberturen i bilder

Et lite dryss med bilder fra gårsdagens tur i solskinnet. Jeg håper på mange solfylte dager framover så vi kan være ute på lange turer og kose oss mye.


Saga elsker å løpe over jordene, stoppe opp litt for å kikke rundt seg og så springe avgårde igjen. Frihet. Jeg elsker å se henne kose seg sånn og selvfølgelig å ta bilder av det. Kiwi er en tapper valpis som er med på turene våre og takler både snø og kulde ganske bra. Hun liker å kunne løpe etter storesøster og blir stadig tøffere. Når jeg ligger flat på bakken for å ta bilder er det ikke alltid like lett å få tatt noen bilder av henne siden hun da helst klatrer opp på meg og bruker meg som utkikkspost. Jeg merker at det er på tide å finne fram snøbuske og vinterdress, den begynner virkelig å bli kald på bakken.

I går var vi på tur alene og jeg må si det er veldig godt å bare være alene med mine to innimellom. Vi har ofte hatt med oss Theo i det siste eller andre, og jeg har faktisk savnet litt å være alene med jentene. Det er noe spesielt med det. Bare oss tre.

Kos dere med bilder fra turen, jeg må komme meg i senga :)

 

 

 

 

 

 

 

 

Takknemlig

I går kveld satt jeg med bildene jeg tok på turen på dagen. Det var knallfint vær og rett og slett fantastisk å være ute. Mens jeg så gjennom bildene var det spesielt en tanke og følelse som kom opp: takknemlighet.

Hvor heldig er jeg ikke som kan få dele fine stunder med to av de som betyr mest for meg, Saga og Kiwi. Hvor heldig er jeg ikke som ikke bare kan dele fine, men også triste og vonde stunder med dem, og ha dem ved min side. Uansett hvordan jeg har det viker de ikke fra min side. Og det ikke bare i noen dager eller uker, men mange år. Jeg ser i øynene dems hver eneste dag og kjenner en varme rundt hjerte som jeg kjenner ovenfor andre veldig sjeldent. En varme som kan løfte meg opp på dårlige dager eller gjøre en god dag enda bedre. 

Det er ingen selvfølge at vi kan få lov til å ha de som betyr mye for oss rundt oss, hverken hele tiden eller av og til. Livet er så skjørt og kan brått ta slutt. Selvfølgelig skal vi ikke gå og tenke på at det kan skje noe med våre nærmeste hele tiden, men vi bør nyte de stundene vi har sammen. Og vi bør være takknemlige for de. Legg i fra deg mobilen for en liten stund og ta deg tid til å være tilstede der du er. Det er utrolig fantastisk hva du kan legge merke til når fokuset er rettet mot den som skal ha det. Kjenn etter på hvordan du føler deg i disse øyeblikkene og la det minne feste seg i din hukommelse. 

Akkurat nå kjenner jeg meg dypt takknemlig for å ha disse to fine vesener i mitt liv og selvfølgelig kunne jeg ønsket meg at de aldri ville forlate meg igjen.