Superbarna

På fredag var jeg barnevakt for tre fantastiske små, faddergullet og søsknene hans. Mor og far skulle få ta seg en liten, velfortjent pause fra hverdagen og ungene kose seg med meg som barnevakt.

Uheldigvis fikk minstemann feber og da jeg kom var han ikke altfor blid, men heldigvis hjalp medisinene ganske fort og det tok ikke lang tid før han vinket til mamma og pappa. Overraskende nok, vi var alle forberedt på en heller motsatt reaksjon. Formen kom seg enda mer når det skulle serveres pølser og magesmertene til vesla forvant da potetgull ble nevnt. Et sunt kosthold legges veldig vekt på som dere skjønner, spesielt på en fredagskosekveld med Lisa!

Kvelden ble rolig, de var jo litt slappe. Spill, bøker, litt film og en liten gråterunde på badet før to små krabbet under dynene sine. Det er ikke alltid så lett å klare å roe seg ned selv når mamma og pappa er borte, men med litt selskap, stryking på ryggen og en eller ti nattasanger sloknet de to minste i sengene sine. Eldstemann fikk litt alenetid sammen med meg før også han måtte legge seg.

Han har forresten fått seg en egen mobiltelefon som, til min store forundring, kan brukes til å ringe foreldrene med. Det hadde han altså gjort noen ganger mens jeg var opptatt med de små, han lurte nemlig på både koder og anvisninger til Playstation. Skal jeg nevne at han er 6 år og mamma bare har vist ham en eneste gang hvordan han kan, i nødtilfeller, bruke mobilen for å ringe dem?! Han var litt mindre fornøyd med å måtte levere fra seg mobilen da han skulle sove, men nøyet seg til slutt med bok, lydbok og en hånd som strøk på ryggen hans. Han var ikke trøtt og han klarte ikke å sove, merkelig nok begynte han å snorke noen minutter senere.

Hunden i huset ble stappet full av mat før jeg satt meg i sofaen og nøt freden. Jeg skvatt ganske godt da det smalt inne på soverommet og jeg spratt opp med redselen for tårer, men neida, minstemann hadde bare sparket ned sengehesten. Puh!

Sofaen igjen og der ble jeg sittende fram til to fornøyde foreldre pluss selskapet dems kom hjem. Rett før jeg skulle gå begynte det å komme lyd fra soverommet - men når mamma er hjemme, så er det mamma som gjelder og jeg dro hjem til mine egne små.

Vær den du trengte da du var liten

For noen dager siden leste jeg dette utsagnet: «Vær den du trengte da du var liten» og har tenkt en del på det i etterkant. Ja - vær akkurat den du trengte da du var liten. Hvorfor? 

Fordi jeg tror det er akkurat den mange andre barn, men mange voksne også, trenger.

Hva trenger disse små? Gode voksne. Voksne som ser, som bryr seg og som tar seg tid. Voksne som går fram som gode eksempler og som er trygge veiledere. Voksne som respekterer hverandre og de små. Som respekterer at det finnes grenser og som setter grenser. 

Gode voksne som aksepterer hverandre og de små for akkurat dem de er: individer med sine særegenheter. 

Gå litt inn i deg selv, hva eller hvem hadde du trengt da du var liten? En mor som trøstet deg når du gråt? En far som tok seg tid til å lære deg å bruke en sag eller å stå på ski? En tante som kom på besøk og leste en godnatthistorie eller bare en nabo som sa hei og smilte til deg? Kanskje det lille barnet ditt, som vi alle har i oss, får noe godt ut av at du er den det hadde trengt da også?

Jeg ser daglig barn tuslende i gatene, jeg går jo jevnlige turer med hundene til forskjellige tider på dagen. Noen av disse ler høyt og tøyser med andre barn mens andre sykler forbi i full fart for å komme seg hjem fortest mulig. Noen krangler høyt, men klarer å å finne en løsning. Andre går alene. Ofte ser jeg det ene barnet som så gjerne vil være med de andre og prøver så hardt, men som misslykker så sterkt. Han eller hun er ikke med i gjengen. Noen barn prøver å inkludere, men det er ikke alltid lett når det barnet er så annerledes og kanskje oppfører seg merkelig. Andre viser tydelig at de ikke vil ha noe å gjøre med vedkommende.

Er det ikke mitt ansvar som voksen å inkludere ham eller henne når jeg stopper opp og snakker med de andre? Det er meg disse barna ser opp til og som de høyst sannsynlig hermer etter. Det er jeg som har levd på denne kloden i så mange flere år og som forstår så mye mer enn disse små. Jeg vet så godt hvor ubehagelig den følelsen av å være ensom er. Jeg har på et eller annet tidspunkt vært den ingen ville leke med, om så bare en gang så er den følelsen vond og vi vet i dag at dette kan sette sine spor. Om du ikke har opplevd å bli ekskludert så har du helt sikkert følt deg skikkelig ensom en gang. Unner du denne følelsen til et lite barn?

Det gjelder ikke bare min oppførsel ovenfor barn, men andre mennesker generelt. Og kanskje dette handler om enda mer, for eksempel om hvem jeg vil være? Hvordan ønsker jeg at andre skal se meg? Hvem trenger jeg å være for meg selv i dag? Hvordan ønsker jeg andre mennesker skal være mot meg og andre? Er jeg fornøyd med hvordan samfunnet i dag utvikler seg og hva er min rolle i det hele? Hva kan jeg gjøre for å påvirke?

Vær den som går fram som et godt eksempel. Vær den du trengte da du var liten, en god voksen. Si hei, spør kanskje hvordan det går og ta deg tid til å lytte. Ikke spør om du ikke er villig til å høre etter. Smil, det koster deg så lite og kan bety så mye for en annen. Vær høflig og behandle andre med respekt. Spør noen om hjelp, så strekk ut en hånd. Bry deg og ikke være redd for å si fra når du skjønner at noe er galt. Det er vårt felles ansvar å ta vare på hverandre, og spesielt å ta god vare på de yngste i samfunnet.

Kilde til nøkkelbildet: https://healingfromcomplextraumaandptsd.files.wordpress.com/2015/07/younger.jpg?w=436&h=302

Fadder - å være en god voksen

Nå har det faktisk gått et år siden jeg bar en liten gutt i dåpen og ble hans gudmor. En spesiell dag, ikke bare ble han døpt i den kirken min bestefar ble døpt, konfirmert og giftet seg i med min bestemor, men også mine oldeforeldre giftet seg i den. Og etter så mange år stod nå jeg i samme kirke og sa ja til å ta på meg rollen som gudmor for en liten gutt.

 

For meg betyr denne oppgaven utrolig mye og jeg tar den ganske seriøs. Ikke mer enn jeg trenger og jeg har heller ingen planer om å påvirke han i forhold til hvilken tro han har, det er noe han får finne ut av selv og som jeg etter beste evne står klar til å diskutere. Men jeg synes det er utrolig stas å få ta del i livet til et lite barn og få følge det gjennom livet, å være en ressursperson for barnet og bidra med gode ting.

Dette var også noe jeg ønsket å få uttrykt gjennom dåpsgaven og etter en del tenking ble dette maleriet til. Med det maleriet følger et brev som han får åpne enten til konfirmasjonen sin eller 14 år senere.

Brevet er ment til å tas fram igjen når han føler for det og lese de ordene på nytt. Kanskje forstår han ikke alt der og da og det er ikke så viktig, med årene kommer han til å forstå mer og mer av de ordene.

Det er selvfølgelig en mening bak maleriet. Det er et symbol på hva det å være fadder betyr for meg: å følge et barn gjennom livet. Ta tak i et uskyldig barns lille hånd og holde i den mens det barnet går langs livets vei med sine daler og fjell. Å være en veileder, en støtte, en god venn og en beskytter når det trengs. Å være en som bryr seg og som bidrar med gode verdier. En som gir trygghet, omsorg og kjærlighet. Nesten som foreldre skal, bare at faddere ikke trenger å krangle om hvor lenge barnet får se på tv, være hos sine venner eller om å gjøre ferdig lekser.

Rett og slett en god voksen, for det trenger vi alle, men spesielt våre barn.

Et år som gudmor

Da er det altså allerede litt over et år siden jeg ble gudmor til denne lille nydelige gutten her. Det året har gått utrolig fort og hjelpes meg så mye som har skjedd. Lillegutten har vokst mye, lært seg å gå og innimellom kommer det noen ord. Han forstår så mye av det vi sier, vet enda bedre hva han vil og ikke minst hva han ikke vil. Det har vært et spennende og morsomt år med den lille rakkeren og jeg gleder meg til alle de som kommer framover. Her kommer det bilder av det året, enjoy :)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

God midtpådagenmorgen

Vi har sovet lenge og startet dagen veldig rolig. Etter gårsdagens besøk og en ganske travel lørdag var både hunden og jeg ganske slitne og hadde nok et ekstrastort behov for søvn og hvile.

Det var storstas å ha faddergullet på besøk og vi koste oss veldig. Han er jo bare så fantastisk skjønn! Faren hans leverte han i halv 9-tiden og det gikk ganske greit. Litt smågråting fram til vi hadde fått lukket døra bak oss og begynte å gå opp trappa. Da vi kom inn i leiligheta mi var det glemt og han tuslet avgårde i stua. Yess! Det ble en ganske rolig dag siden han fortsat var ganske forkjølet og innimellom virket litt sliten. Han digget lekene jeg hadde kjøpt til han og vi brukte en del tid på å leke med dem. Jeg hadde kjøpt en liten bil som lyser når en kjører med den og sånne små frosker som spretter når du trykker på dem. Vi så også litt på film og slappet av i sofaen innimellom og gikk en lang tur med Saga på formiddagen. Når han skulle sove lagde jeg en seng til han ute på balkongen da jeg ikke turte å ha han utenfor huset, jeg bor jo i annen etasje og er redd han kan bli stjålet eller en katt kan legge seg opp på han. Så da ble han pakket inn som en liten burrito og plassert på balkongen der han sov fredelig i nesten 1,5 timer.

Mens han sov fikk jeg ordnet litt her inne og til og med langt meg ned litt selv. Middagen bestod av pølser og masse grønnsaker, han er nemlig spesielt glad i gulrøtter. Etterpå ville han slappe av litt på fanget med film fram til han kviknet til igjen og skulle tulle og kose. Han har begynt å ta initiativet til ting selv mye oftere og det er veldig morsomt.Han ble hentet i 5-tiden og syntes nok selv at det var veldig godt å se pappa igjen. Han var i hvert fall vedlig klar for å ta på seg klær og å være med ned.

Saga syntes det var koselig med besøk, men ble veldig sliten, Hun synes nok det var litt vanskelig at den lille klatret så mye på meg da hun veldig ofte ville gå imellom og splitte opp når det ble for tett. Ikke lett for en liten hund å forstå at det bare er lek. Theo kom også på besøk for noen timer. Han er en såpass kul og rolig type at det gikk helt fint. Han var heller ikke så veldig interessert i å være med, altså han takket ikke nei til pølsebiter, men ellers la han seg bare et trygt sted og sov sammen med Saga. De to fikk delt ut middagsrestene av lillegullet og alle tre syntes det var veldig stas.

Nå har mandagen startet og jeg har heldigvis ingen store ting jeg skal få gjort i dag. Jeg må levere noen bøker jeg har lånt, handle litt og eventuelt har jeg litt lyst til å ta med en tur i svømmehallen. Jeg kjenner nakken og skuldrene mine veldig og å få slappet av i de musklene så smertene ikke blir verre nå. I morgen er det avgårde til to forskjellige timer på to forskjellige sykehus igjen, er jeg bruker 2 timer til det ene, så det er greit å ta det med ro i dag.

Saga virker veldig sliten, så jeg tror vi bare rusler en passe lang tur snart og så skal hun få være hjemme alene mens jeg stikker ut en liten tur. I kveld kommer Theo igjen og skal være her sammen med Saga mens jeg er til behandling. Han pleier vansligvis å være med eieren på jobb, men har to dager i uka der han slapper av sammen med oss. Og ikke minst er til godt selskap for Saga når jeg må ut på litt flere ting.

Sånn, nå får jeg komme meg opp av sofaen, frokosten bør ha sunket litt, og ta med meg pelsdotten på tur. Ha en fin dag!

Søndagen kan komme!

Nå sitter jeg nydusjet i sofaen, Saga har magen full av mat og er luftet. Vi er med andre ord snart klare for senga. Ok, kanskje litt tidlig enda, men jeg tror jammen meg det ikke blir sent på oss i dag heller. Jeg har veldig vondt og er sliten og trøtt og tror litt smertestillende og søvn kommer til å hjelpe.



Jeg har fått kjøpt inn litt forskjellig til i morgen og tror lillegullet og jeg skal få kost oss ganske bra. Han kommer allerede i halv 9-tiden og blir antageligvis til ut på ettermiddagen. Så vi skal jo opp ganske tidlig i morgen, godt det lønner seg ellers hadde jeg nok vært lite motiviert på en søndag. Kameraet er ladet og mens jeg skriver fører jeg over bildene fra SD-kortet til pcen. Det ser ut som det blir ganske grått i morgen og passe kaldt. En liten tur ut blir det uansett, så får vi se hva mer som skjer. På kvelden kommer det besøk også, så det går forsåvidt i ett i morgen også.

Men jeg gleder meg!