Action i nabolaget

I dag kom jeg meg ikke så veldig langt egentlig. Etter en liten runde med husvask og en enda kortere tur med Saga tvang smertene meg ned i liggende stilling. Både magen og ryggen har vært fryktelig vonde i ettermiddag og en kjapp tur innom butikken gjorde det ikke noe bedre. Etterpå lå jeg i sofaen igjen med varme rundt hele midjen og prøvde så godt jeg kunne å slappe av.

I syv-tiden måtte pelsprinsessen ut og jeg dro meg opp for å lufte henne kort. Det som var tenkt å bli maksimalt 10 minutter ble en litt lengre stund ute likevel. Jeg hørte nemlig noen rare lyder da jeg tuslet i en sidevei og syntes den bare ble mer og mer intens. I starten trodde jeg det kanskje var en lastebil som rygget, for den pipinga lignet veldig på den ryggelyden, men etterhvert begynte det å ligne mer og mer en alarm. Siden den ble såpass intenst tenkte jeg at det kanskje var greit å i hvert fall sjekke hvor lyden kom fra og om alt var i orden. Lettere sagt enn gjort, men til slutt fant jeg huset som alarmen skrek i og der luktet det ganske brent. Døra stod åpen, så jeg ringte på og gikk inn. Heldigvis var det ingen brann og ingen skader. Det var et eldre ektepar som hadde fyrt og fått mye røyk i huset. Brannvarslerne hadde begynt å gå og de to stakkar visste ikke hvordan de skulle skru dem av. I tillegg var de seriekoblet og koblet opp mot et annet alarmsystem. Jeg fikk skrudd av alle varslerne og snakket med damen på telefonen og forsikret henne om at alt var under kontroll. Ekteparet var veldig takknemlig for hjelpa og trodde tydeligvis helt til slutten at jeg var vekter. Litt søtt. Jeg fikk forklart at jeg bare var en nabo som ble bekyrmet og ville forsikre seg om at alt var i orden. Jeg ba dem om å lufte ut godt så alarmen ikke ble satt i gang igjen og forklarte dem enda en gang hvordan de skulle skru av varslerne om de startet igjen.
Saga syntes det hele var litt merkelig, hun ble litt stresset av lyden, men var rimelig fornøyd med å få hilse på nye mennesker og få kos mens mamma fikset.

Da vi nesten var hjemme igjen hørte jeg at alarmen gikk igjen. De hadde nok ikke rukket å lufte ut så godt enda. Jeg var litt spent på om de fikk skrudd den av selv, men det klarte de og det ble fort stille igjen. Jeg er lettet det ikke var noe farlig som skjedde og er samtidig glad for at det finnes disse alarmene. Jeg ble også veldig glad over å se at det var noen andre naboer som var på vei dit for å se om alt var i orden. Det er bra folk bryr seg. Det er viktig.

Nå skal pelsdotten og jeg slappe av litt til før det blir senga. Ha en fin kveld!