Snella Hormonella

Lille Saga er i en ganske så alvorlig tilstand for tiden der ørene er tette og konsentrasjonen ligger på rundt maks 20%. Løpetiden nærmer seg og hunden min er en diger hormonbombe som plutselig eksploderer i de snåleste momenter. Eksplosjonen kan bestå av høylytt kjefting på alt og ingenting (kanskje det var en flue hun så da) eller rett og slett vise seg i form av frykt for helt vanlige ting. I dag for eksempel var det plutselig noe i skogen som gjorde at hun ikke kunne gå tilbake og videre i skogen, men heller valgte å gå langs veien mens jeg trasket den lille buen i skogen. Det tok en stund før hun var sikker på at monsteret var borte og hun kunne senke skuldrene igjen.

Det virker som det er forstyrrelser på linja mellom hjernen og ørene også, for hun hører plutselig så dårlig. Såpass at jeg ikke er så komfortabel med å ha hun løs når vi går her i nabolaget siden det kan være noen biler her. Men hun går en del løst i skogen og over jordene, så det er ikke så synd på henne. I tillegg har frøkna en hel hage å springe i.

Båndtreninga som vi driver med for tiden, og forsåvidt har kommet et godt stykke med, kan jeg forresten nesten (jeg gir meg jo ikke lett!) glemme. Det virker som den kongnitive delen av hjernen går på energisparing om dagen og ikke har tenkt å øke kapasiteten på en stund. Frustrerende for både eier og hund, men vi har nå begynt med det og skal pokker meg ikke bli inkonsekvente.

Min kjære kalte henne for Hormonella om dagen og siden han ikke mente meg med det syntes jeg det var litt søtt. Han hadde noen merkelige sammenligninger også, det er visst sånn at disse hormonene kan få et feminint vesen til å endre atferd og nesten personlighet. I Saga sitt tilfelle må jeg bare si meg enig, hun blir litt mer kvass og masete også forresten. Theo ser innimellom på henne med et sånt "ohnothattime"-blikk, ruller med øynene og lar hun bare være teit. Til nå synes han heldigvis ikke at hun er noe interessant, hun blør ikke enda heller. Vi får se hvordan det blir etterhvert, jeg regner med en uke eller to uten besøk av ham.

Denne gangen er jeg veldig spent på hvordan stressnivået hennes kommer til å være, spesielt med tanke på stoffskiftet hennes. Det har tidligere vært vanskelig å finne riktig dosering på medisinene, men jeg håper det holder seg litt stabilere denne gangen.

Ønsk oss lykke til, jeg skal selvfølgelig holde dere oppdatert ;)