Å ha en hund i senga er et omdiskutert tema, noen synes det er det mest naturlige i verden, andre er sterkt i mot det. En del synes det både er uhygienisk og ubehagelig og andre tror hunden kommer til å ta over verden hvis de deler soveplassen sin med sin firbeinte venn. At hunden virkelig er så dum og tror den tar over verden ved å ligge i senga til eieren tror jeg rett og slett ikke på og gidder ikke å gå noe innpå. Dominans osv? Jada, for de som kommer med det nå anbefaler jeg heftet "Dominans og lederskap. Fakta eller overtro" av Barry Eaton.
Hund i senga - ja, det er både fordeler og ulemper med det. Det kan være veldig koselig, men det kan også være et mareritt. Ærlige skal vi være! Det finnes alternativer til å ha hunden i senga, men likevel bevare muligheten til å la hunden være nær sine omsorgsgivere. Noen takler rett og slett ikke tanken, andre får ikke god nok søvn når hunden ligger inntil.
Hunder er veldig sosiale vesener, de trenger å få lov til å være sammen med flokken sin og vil det helst hele tiden. Det er det selvfølgelig ikke alltid mulighet til og heller ikke sunt i mine øyne (en hund må lære seg å være uten eieren i perioder uten å bli redd). Eiere drar på jobb, de må handle og i uforutsette situasjoner er det viktig at hunden kan klare seg alene hjemme uten å bli redd. Det gjelder stort sett på dagtid. Om natta skal alle sove, ha det godt og varmt og føle seg trygge. Det er nemlig utrolig viktig, ikke bare for oss mennesker. Å få lov til å sove inntil eller ved siden av eieren sin gir hunden trygghet og båndene mellom hund og eier styrkes. Nærhet trenger vi alle og ønsket nærhet påvirker kroppene våre på en positiv måte, det er ikke annerledes for våre firbeinte. Mange av de som har flere hunder i huset vil ha observert at mange hunder elsker å sove sammen, oppå hverandre, ved siden av eller bare hodet oppå ryggen til en annen hund.
Å la hunden sove i senga gir den flere valgmuligheter, den kan selvfølgelig gå ned fra senga og legge seg på det harde gulvet der det er kaldt eller hoppe opp i den myke varme senga igjen. Noen liker å krype under dyne, andre vil gjerne dele puta med oss. Vi eiere har en gratis varmeflaske som holder omtrent samme temperatur gjennom hele natta. Vi får kos og til tider også trøst ved å ha den firbeinte så nær oss. Hvem synes ikke det er godt å holde rundt hunden når den våkner midt i et mareritt? I samme slengen settes det i gang en liten lykkerus i hjernen, helt gratis og ufarlig! Dette har som bivirkning at tilknytningen styrkes, blodtrykket senkes og vi kan slappe av ganske godt.
Men, og det er også viktig å nevne, av og til kan all den nærheten bli utfordrende. Det finnes nemlig hunder som kan innta så store deler av senga på så utrolig rare måter at eieren kan ende opp i uheldige liggestillinger. Det kan medføre svært dårlig søvn for eieren og jeg er rimelig sikker på at urolige netter også har dårlige konsekvenser for søvnet til hunden. Uheldige liggestillinger kan også føre til en del smerter, det gjelder nok mest de som har vondter fra før, men ubehagelig er det og ingen er tjent med det. Disse uheldige liggestillingene inneholder ikke bare en rygg som bøyes på de rareste måtene, men også en ganske tung hund som mener at magen og brystet til eieren er best å bruke som underlag. Har du noen gang vært bort i de hundene som løper maraton og sparker fotball i drømmene? Herlig! Jeg har også hørt om armer og bein som kan bli numne og vonde etter en hel natt med avstengt blodtilførsel.
Noen vil hevde at det er utfordrende å avvenne hunden å sove i senga når den først har blitt vant til det og det kan jeg delvis si meg enig i. Men det går absolutt an å få til, med litt tid og riktig strategi. Et annet argument imot å dele soveplassen sin med den firbeinte er hygienen. Hunder generelt tar jo med seg litt forskjellig i huset, og røytende hunder spesielt kan avgi en del lukt. Først og fremst tenker jeg ingen har vondt av å skifte regelmessig og i tillegg litt oftere på senga. Samtidig tror jeg vi er litt for hysteriske, til nå kjenner jeg ingen som ikke har overlevd en liten peeling (godt med litt sand i senga vel, helt gratis også!) eller blitt alvorlig syk av å dele senga med hunden. Jeg blir faktisk sykere av å være mye sammen med fadderbarnet mitt som driver å bygge opp immunforsvaret sitt (barnehagebasiller hurra!)! Det er jo heller ikke sånn at en slipper inn en skitten hund som nettopp har rullet seg i hestemøkk eller spist en død fugl. Og, sammenlignet med katter, er hunder (i hvert fall mine stort sett) ikke så mye ut i buskene at de drar med seg småkryp inn. Blader og kvister fjernes og gjørmete poter spyles godt i dusjen før de inntar både seng og sofa.
Små utfordringer med hunder i senga kan oppstå, løpetid eller forhudskatarr er noen av de. Dette problemet løses som regel lett med hjelp av en tispetruse eller en bleie her i heimen og det fungerer utmerket. Hannhunder (jeg har dog ingen erfaring der) kan hjelpes med god intimhygiene og eventuelt bellyband i senga.
Skal hunden få lov til å være med i senga er det en fordel å unngå hvitt sengetøy, jeg snakker av erfaring! Sengetøy i fargen til hundens egen kan lønne seg, med en svart hund vil hårene ikke vises like godt på mørkt sengetøy som på lyst. Med en lys hund kan mørkt sengetøy være uheldig. Et godt valg av hund for å unngå hår på sengetøyet er jo selvfølgelig de rasene som ikke røyter, som mine to her, men en skal nå ikke bytte ut eller anskaffe en hund kun etter det kriteriet. Har du en eldre hund kan det eventuelt være lurt og enklest å bygge en liten trapp til den så du slipper å løfte den opp og ned av senga flere ganger i løpet av natta.
En del hunder er svært nysgjerrige og kan ha vanskelig for å skjønne at det kan være greit å trekke seg litt tilbake når eieren/eierne innimellom ønsker litt intimt privatliv, noe som kan resultere i en hundenese uønskede steder. I disse tilfellene er det en fordel å ha lært hunden å gå ned fra senga en liten stund eller la den ligge litt til i sofaen i stua. Noe godt å tygge på fungerer som regel bra og er smart å bruke til å bestikke dem litt, der er nemlig lett å kjøpe (heldigvis!).
Er du en av de som rett og slett ikke takler tanken av å ha din beste venn ved siden av, oppå eller inntil deg hele natta eller sliter med å få det til å bli harmoniske netter med god søvn finnes det jo selvfølgelig alternativer. Det viktigste for hunden er at den får lov til å være i samme rom som deg, kan se og høre deg og dermed vet at du er der. En god og myk hundeseng eller madrass (rett og slett det din hund liker å ligge på) ved siden av din seng setter de fleste hundene pris på. En del hunder synes det er veldig godt med en egen dyne å ligge på, en god løsning i mine øyne. Saga for eksempel, og også Theo, elsker alt av huler. Å lage et hi av et stoffbur og pledd over med en myk dyne oppi er noe av det beste hun vet. Noen hunder liker å sove alene i stua (gjør de det frvillig, er også det helt i orden), andre trenger menneskene rundt seg.
Jeg personlig er imot bur inne, og spesielt med lukkede dører, og foretrekker å la hunden bestemme hvor den vil sove selv. Jeg synes det er viktig at hunden kan selv velge om den vil ligge hardt, mykt, kaldt, varmt eller noe midt i mellom. Om det er satt opp et bur og hunden liker å sove i det er det helt greit, så lenge den fortsatt har muligheten til å gå ut av den når den ønsker det. I bur har de færreste hundene mulighet til å velge stort og heller ikke til å kunne strekke seg ut ordentlig og å ligge komfortabelt. Du snur deg vel en del i senga di du og?
Når det plutselig kommer en til i senga (om det nå er en partner eller et barn) må en kanskje være litt kreativ igjen. En kan kjøpe en større seng (ja altså, hvorfor ikke!?) eller eventuelt bare bytte ut partner da. Nei, selvfølgelig ikke. Men vi må ta hensyn til alle sine behov og finne gode løsninger. Det trenger absolutt ikke å være vanskelig. Hunder kan lære mye og tilpasser seg ganske lett, med litt tid, tålmodighet og vennlighet ordner det seg stort sett uten store problemer.
Jeg personlig lar min sove sammen med meg. Ja, fordi jeg synes det er utrolig koselig og nyter spesielt kosen om morgenen, men også fordi jeg synes det er viktig for tilknytningen våres. Jeg er absolutt for å gi spesielt valpen den muligheten og tryggheten å ligge inntil eieren, og har sett på de valpene jeg har hatt innom at det er forskjellige lange perioder de trenger det. Noen synes det er helt i orden å ligge litt mer for seg selv etter noen dager, andre etter noen måneder og enda andre kanskje ikke før etter to til tre år. Litt som barn egentlig.
I dag varierer det veldig hvor Saga vil sove. Innimellom når hun nok synes det er for varmt og sikkert for trangti senga finner jeg shenne om regel på gulvet, i hulen sin eller i sofaen. Eller på yndlingsplassen hennes: IKEA-posen!
Om morgenen kommer hun opp i senga så fort hun hører at jeg er våken og krøller seg sammen i armkroken min for å kose.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar