Det er så travelt

Hjelpes meg så travelt det har vært i dag, vi har nemlig brukt så mye krefter på å gjøre rett og slett ingen verdens ting i dag. Og jammen meg er det slitsomt! En må tross alt stå opp av senga på et eller annet tidspunkt og krabbe over i sofaen. Vi klarte det etterhvert, og godt plassert i sofaen ble det enda mer hvile. Heldigvis hadde jeg igjen noen pannekaker fra i går så jeg spiste de mens jeg fortsatt lå i senga og leste. Etter noen timer i sofaen ble jeg sulten igjen, men så har jeg jo kjøleskapet mitt rett ved siden av. Utrolig praktisk på sånne dager. Ut med armen, åpne døra og ta ut det en vil ha. Sånn omtrent. Frukt var det som var lettest tilgjengelig, les: som jeg ikke trengte å ordne stort med før jeg spiste det, så det ble en del frukt i dag.

Rundt kl 15 syntes jeg det var på tide å lufte pelsprinsessa, hun kan jo ikke sove hele dagen! En liten tur ble det, hofta mi var fryktelig vond i dag. På vei ut skulle jeg innom vaskekjelleren og sette på en maskin, bra ingen så meg. På dager som disse sliter jeg med å bøye meg ned og ikke minst å komme meg opp igjen fra huk, og det er nok et ganske komisk syn. Samme med å gå opp trappa igjen, jeg vil ikke vite hvordan dette her skal være om 50 år. Men, det viktigste er at jeg fikk satt på den vasken og vi fikk tuslet en liten tur. Til min store glede fikk jeg en hentelapp i posten i dag, juhu! Det var nok redningen for sofaen i dag, den trenger jo en pause innimellom også stakkars. Så etter enda en runde med hvile kom vi oss ut i bilen og tok en liten tur innom posten og butikken. Pelsdotten syntes selvfølgelig hun skulle være med, så hun satt pent i bilen mens jeg ordnet.

Etter den minihandlerunden fant jeg ut at vi måtte få gått en kveldstur og ble med Theo og eiren. Smertene i hofta slapp heldigvis litt etterhvert, så det ble en helt grei runde der de to turtelduene fikk løpt litt fra seg. Det virker som de har savnet hverandre veldig, de har jo tross alt ikke sett hverandre på sååå lang tid. Theo er fortsatt ikke helt enig at Saga er ferdig med løpetiden og sjekker jevnlig, jeg håper han har roet seg til neste uke så han kan være med oss noen dager igjen.

Har jeg nevnt oppvasken min? Et digert fjell med tallerkner, kopper, glass, skåler og bestikk som
blokkerer alt av plass til matlaging og tilgang til vann? Jada, jeg kunne sikkert ha vasket opp litt hver dag og unngått et digert fjell, men det er nå litt kjedelig da. Når jeg først skal vaske opp så må det jo være noe å vaske opp! Men likevel så har jeg nå gått i flere dager, tittet på den haugen, så i skapet og bare funnet fram noe annet jeg kunne spise av. I dag tidlig kom jeg til og med på at jeg sikkert hadde noe papp et eller annet sted. Hjelp - en god blanding av latskap og smerter! I kveld tok jeg endelig til fornuften og fikk vasket opp. Så nå er det egentlig bare å komme på besøk igjen, jeg har både rene glass og kopper! En ganske så ålreit følelse.

Så var det den kleshaugen da og noen få hybelkaniner. De kaninene kan vente til i morgen, da er det vaskedag. Men kleshaugen tok jeg for meg i dag også faktisk, i hvert fall en liten del av den. Greit å ha noen rene håndklær til hunden igjen, jeg har jo igjen noen til meg selv i skapet, men de har jeg lite lyst til å bruke til å la henne spise på dem. Det blir både blod og beinrester...

Nå sitter vi i sofaen igjen, Saga vil ikke spise maten sin (som i dag er i skåla) og jeg skriver litt før jeg skal dra meg opp i dusjen. Og litt mat bør jeg også få i meg, matlysten er skikkelig sløv i dag. Tror den har tatt fri. Ellers så kan det ha en liten sammenheng med smertene da.

I går var jeg forresten i svømmehallen igjen og hadde med meg vesla, storesøstra til faddergullet. Han er ikke så begeistret for meg om dagen (det er kun mamma og pappa som gjelder), så da tok jeg med meg veslejenta. Hun hadde nemlig veldig lyst og ble så lei seg dagen før da jeg skulle dra hjem. Så da tok vi en liten prat med mammaen og avtalte en svømmedate dagen etter. Pappaen leverte henne og siden hun kom rett fra barnehagen og jeg fra fysioen måtte vi ha i oss litt mat før vi kastet oss ut i det store vannet. Utrolig viktig med et gjennomført sunt kosthold spiste vi blåbær, bringebær, kindersjokolade og sjokoladeboller. Mamma trenger jo ikke å vite om det. Og spesielt ikke hvor mye av den sjokoladen som havnet i den minste magen.

Hun var veldig klar til å bade og brukte omtrent ingen tid i garderoben. "Ferdiii!" Mens jeg var halvveis påkledd enda. Vi kom oss i bassenget og lillejenta storkoste seg. Og det gjorde jeg også. Hun hadde ikke lyst til å gå ut av vannet igjen, men etter litt over en time fikk jeg fristet henne ut av vannet med en sjokolade i garderoben (ikke nevn det til mammaen heller!). Hun syntes det var oppskryt å ha på seg klær i går, trenger en mer enn en truse og lue? Ikke ifølge vesla som stod der ganske så bestemt og mente hun ikke trengte noe mer. Jeg fikk nå overtalt henne til å ha på seg genser, hals, lue, jakke og sokker, men buksa ville hun overhodet ikke ha på seg. Etter mange runder med spørsmål om det så hun bare på meg og sa "ha på sko". Jeg måtte smile litt og sa hun bare kunne gå og ta dem på seg og det gjorde hun. Jeg plukket sammen tingene våre og spurte enda en gang om vi nå endelig skulle ta på buksa. NEI! kom det bestemt og ut i gangen gikk hun. Ja, sånn er det når man vet hva man vil. Jeg tok på mine sko og fulgte henne ut i gangen. Der stod hun så søtt i støvlene sine, trusa og jakka. Med lua på hodet selvfølgelig.

 

Siden jeg ikke kunne la henne gå ut sånn og jeg ikke helt hadde lyst til å tvinge henne til å ta på buksa (den hadde blitt litt våt før vi skulle bade, hun rakk det nok ikke på do), så pakket jeg henne inn i jakka mi og bærte henne ut i bilen til pappaen. Der satt den lilledama i bilsetet sitt og strålte som ei sol.

Det gjorde nok jeg også, det er utrolig koselig å ha tid sammen med henne :)