Ensomme barn

Det bor to ensomme barn

bak døren over gangen,

alene om kvelden,

alene i mørket;

Kveldsmat og stellet de alene tar,

hvor er moren de egentlig har?

Hvem leser historien

og synger en sang,

slokner lyset i rommet?

Setter døra på gløtt

så lyset kan holde

monstrene og trollene borte?

Hvem tørker tårene?

Hvem trøster og passer på

når monstrene skremmer

og herjer i drømmene?

Hvem holder hånden

så de slipper å gå

alene i det skumle,

alene i det grå?

Hvem stopper opp og sier «Hei,

hvordan har du det...inni deg?»

«Jeg er vant til det, jeg klarer meg selv»

Ensom alene, en sen kveld.