Plutselig var ikke babyen en baby lenger - Kiwi har fått sin første løpetid. At hun ikke er en valp lenger har nå sakte, men sikkert festet seg opp i mitt hode også. Men at det skulle gå så fort å virkelig bli "stor jente" (hunden er hele 9 måneder nå altså) var jeg ikke helt forberedt på.
Det er jo ikke lenge siden dvergen flyttet inn til oss! Ok da, nesten et halvt år og jammen meg er det ikke første valpen jeg har hatt i huset heller, men det er noe spesielt med disse tydelige forandringene. Ikke bare vokser kroppen litt i rykk og napp, disse små modner i hodet også. Plutselig er det en lang stund siden siste uhell, ting som var skumle før er en selvfølge og den lille har fått en egen vilje. Rutiner er på plass, rampestreker utføres som bare det og er enda mer utspekulerte (en har jo lært av erfaring), grenser testes kanskje enda sterkere og den lille er mer selvstendig.
Vesla er fult og helt i puberteten. Og jeg vil bare skru tilbake tiden litt og nyte øyeblikkene med en liten kosevalp på brystet bare litt til... bare litt....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar