Jeg har jo et fadderbarn, selv om han ikke er så veldig liten lenger så utvikler han seg fortsatt i et enormt tempo. Altså helt
ærlig, de vokser jo som ugress disse små! Plutselig er de noen kilo tyngre,
flere centimeter høyere og ikke minst: det skjer SÅ mye oppi hodet.
Veslegullet er for tiden i en fase der det bare er mamma som gjelder,
«du er ikke mamma» tenker han nok hver gang noen andre prøver å
ta seg av han og hyler. Hjelp! sier mor og far, babyen er en smule
utfordrende, men HEI dette er et bra tegn. Ungen skjønner hvem han
hører til – tilknytning kalles det! Og den er noe av det viktigste
for et barn, de trenger nemlig en trygg base som gir barnet
muligheten for kontrollert utforskning av objekter og omgivelser som
kan utløse frykt og som gir dem tilflukt når de er urolige.
Ja
ok, og hva har det med hunder å gjøre? Vel, mye faktisk! For også
en hund trenger en trygg base. En eier som den kan stole på, som tar
vare på den og sørger for at hunden har det bra. Å ha det bra
betyr at noen flere enn de grunnleggende behovene må være dekket.
I sin behovpyramide gir Maslow en god oversikt over behovene mennesker har, og som jeg også mener lar seg overføre til hunden til en viss grad. Søvn,vann og mat, husly, fysisk aktivitet og eliminasjon (at kroppen kvitter seg med avfallsstoffer) er noen av de mest grunnleggende, de fysiologiske, behovene både vi mennesker har, men også hunden. Etter disse kommer behovet for trygghet, stabilitet og beskyttelse, som følges av behovet for det sosiale – vennskap og kjærlighet. Over disse tre nivåene plasserte Maslow behovet for respekt og anerkjennelse og behovet for selvrealisering. Respekt, anerkjennelse og selvrealisering i form av å bli respektert av andre, mestring, selvtillit og å kunne utvikle sine evner og å bruke de til noe, er noe som også er viktig for hunden. Men som jeg ikke har tenkt å gå nærmere inn i, jeg skal heller ikke gå inn i de fysiologiske behovene, men konsentrere meg spesielt om behovet for trygghet og det sosiale.
Dermed tilbake til tilknytning og trygghet. Jeg nevnte begge deler i mitt forrige innlegg der jeg skrev om samsoving – å ha hunden i senga. Alle trenger nemlig en trygg base for å kunne utvikle seg, takle verden og fungere godt. Vi skal kunne regulere oss selv og å utvikle en god sosial kompetanse. Også hunden.
Tilknytning, trygghet og å være sosial fører oss til det vi alle trenger: relasjoner. Relasjoner til andre rundt oss, foreldre, søsken, venner. Hunder er sosiale vesener som kan skape gode relasjoner til mennesker, andre hunder og også andre dyr. Uten disse relasjonene trives de ikke.
Helst
vil vi selvfølgelig at denne relasjonen skal være basert på tillit
og trygghet. «Du passer på meg og du gjør meg ikke vondt». En
trygg tilknytning kan bare oppnås når tilliten til den andre er
tilstede, når omsorgsgiveren klarer å lese signaler og reagerer
adekvat på dem. Mange hunder som er engstelige av seg virker å ha
en for sterk tilknytning til eierne sine. Disse har som regel på et eller annet tidspunkt utviklet seg litt skeivt og mistet evnen til å stole på seg selv,
eller aldri lært seg det. Oftest er det disse vi kaller for
hjelpeløse. De blir fort redde, kan trekke seg tilbake, stikke eller
velger andre uheldige strategier som å true med knurr, snapping
eller bitt. Disse ender fort opp som problemtilfeller med fortvilte
eiere og dermed enda mer usikkerhet. Ikke akkurat gunstig for noen,
spesielt ikke relasjonen.
Målet med et fokus på relasjonen og en trygg tilknytning er at valpen skal kunne få utvikle seg selv til å bli selvsikker, regulere sine følelser og å fungere godt sosialt i forhold til andre hunder, andre dyr og mennesker. Den skal kunne være i stand til å takle små til større utfordringer på gode måter uten hele tiden å måtte be om hjelp eller å velge uheldige strategier. Når det gjelder en voksen hund som har utviklet seg skeivt trenger den å lære bedre alternativer til det den har valgt til nå. Den trenger å få tilbake selvtilliten sin igjen.
I et foredrag om relasjonen mellom hund og eier sa Suzanne Clothier noe som jeg synes traff spikeren midt på hodet:
"For me, if I have to deprive an animal of something so that he finds me valuable – wow – there is something crazy wrong with that. I wouldn't want a friendship that way, I would not wanna be married to someone who treated me that way. So personally, I am looking for what allows for a really rich relationship with a lot of nuance, a lot of safety and a lot of enjoyment."
Trygghet, trygghet og trygghet. Rett og slett. Og hvordan får vi nå bygget en god relasjon? Eller styrket den vi allerede har til vår firbeinte venn? Jeg tror det er noen enkle ting en kan starte med og som jeg tenker enhver hundeeier bør ha fokus på, uansett om relasjonen i utgangspunktet er bra eller om du nettopp har fått en veldig usikker hund i huset som du nesten bare vil gi opp igjen med en gang fordi du føler deg så hjelpesløs selv.
1. Hvordan setter du grenser?
Jeg tror på å bruke metoder der ønsket atferd forsterkes og uønsket atferd forhindres, stoppes eller avbrytes framfor metoder som skremmer eller tvinger hunden til å gjøre noe. Hvorfor? Fordi vold, makt og angst ikke fremmer en sunn relasjon og heller ødelegger selvtillit og selvstendighet. Og en relasjon som baserer seg på dette ikke er noe jeg etterstreber, til noen vesener. Grenser kan settes på vennlige måter som skaper forutsigbarhet og trygghet, tillit og respekt.
I sin behovpyramide gir Maslow en god oversikt over behovene mennesker har, og som jeg også mener lar seg overføre til hunden til en viss grad. Søvn,vann og mat, husly, fysisk aktivitet og eliminasjon (at kroppen kvitter seg med avfallsstoffer) er noen av de mest grunnleggende, de fysiologiske, behovene både vi mennesker har, men også hunden. Etter disse kommer behovet for trygghet, stabilitet og beskyttelse, som følges av behovet for det sosiale – vennskap og kjærlighet. Over disse tre nivåene plasserte Maslow behovet for respekt og anerkjennelse og behovet for selvrealisering. Respekt, anerkjennelse og selvrealisering i form av å bli respektert av andre, mestring, selvtillit og å kunne utvikle sine evner og å bruke de til noe, er noe som også er viktig for hunden. Men som jeg ikke har tenkt å gå nærmere inn i, jeg skal heller ikke gå inn i de fysiologiske behovene, men konsentrere meg spesielt om behovet for trygghet og det sosiale.
Dermed tilbake til tilknytning og trygghet. Jeg nevnte begge deler i mitt forrige innlegg der jeg skrev om samsoving – å ha hunden i senga. Alle trenger nemlig en trygg base for å kunne utvikle seg, takle verden og fungere godt. Vi skal kunne regulere oss selv og å utvikle en god sosial kompetanse. Også hunden.
Tilknytning, trygghet og å være sosial fører oss til det vi alle trenger: relasjoner. Relasjoner til andre rundt oss, foreldre, søsken, venner. Hunder er sosiale vesener som kan skape gode relasjoner til mennesker, andre hunder og også andre dyr. Uten disse relasjonene trives de ikke.
Målet med et fokus på relasjonen og en trygg tilknytning er at valpen skal kunne få utvikle seg selv til å bli selvsikker, regulere sine følelser og å fungere godt sosialt i forhold til andre hunder, andre dyr og mennesker. Den skal kunne være i stand til å takle små til større utfordringer på gode måter uten hele tiden å måtte be om hjelp eller å velge uheldige strategier. Når det gjelder en voksen hund som har utviklet seg skeivt trenger den å lære bedre alternativer til det den har valgt til nå. Den trenger å få tilbake selvtilliten sin igjen.
I et foredrag om relasjonen mellom hund og eier sa Suzanne Clothier noe som jeg synes traff spikeren midt på hodet:
"For me, if I have to deprive an animal of something so that he finds me valuable – wow – there is something crazy wrong with that. I wouldn't want a friendship that way, I would not wanna be married to someone who treated me that way. So personally, I am looking for what allows for a really rich relationship with a lot of nuance, a lot of safety and a lot of enjoyment."
Trygghet, trygghet og trygghet. Rett og slett. Og hvordan får vi nå bygget en god relasjon? Eller styrket den vi allerede har til vår firbeinte venn? Jeg tror det er noen enkle ting en kan starte med og som jeg tenker enhver hundeeier bør ha fokus på, uansett om relasjonen i utgangspunktet er bra eller om du nettopp har fått en veldig usikker hund i huset som du nesten bare vil gi opp igjen med en gang fordi du føler deg så hjelpesløs selv.
1. Hvordan setter du grenser?
Jeg tror på å bruke metoder der ønsket atferd forsterkes og uønsket atferd forhindres, stoppes eller avbrytes framfor metoder som skremmer eller tvinger hunden til å gjøre noe. Hvorfor? Fordi vold, makt og angst ikke fremmer en sunn relasjon og heller ødelegger selvtillit og selvstendighet. Og en relasjon som baserer seg på dette ikke er noe jeg etterstreber, til noen vesener. Grenser kan settes på vennlige måter som skaper forutsigbarhet og trygghet, tillit og respekt.
2. Forstår du egentlig hva hunden din prøver å si?
Lær deg mest mulig om hundens språk, dens signaler og måter å være på med andre. Les for eksempel om dempende signaler, avstandsøkende og avstandsminskende signaler og observer hvordan hunder opptrer ovenfor hverandre. Hvordan hilser hunder på hverandre? Hvordan er leken? Når får du inntryk av at hunden blir sliten eller stresset? Jo mer du blir kjent med både din hunds væremåte og dens signaler jo bedre vil du kunne forstå den og ha muligheten til å respondere på en god måte.
3. Vær der når den trenger deg
Akkurat som oss trenger også hunden trøst innimellom, eller bare litt støtte til å takle en vanskelig situasjon. Vær tilstede og prøv å ta godt vare på den. Er den syk? Vis at du bryr deg om den, gå og sjekk om alt er bra regelmessig, stell godt med den, om den har det vondt og du føler deg uendelig hjelpesløs så er det viktigste fortsatt at du er der. Sitt ved siden av, stryk på den, hold hodet. «Jeg er her, du er ikke alene» - omsorg og trygghet betyr like mye for et dyr.
4. Det er ikke bare du som har lov til å si nei!
Også hunden din har grenser, det er ikke alt den liker eller vil være med på og i utgangspunktet skal den få lov til å si NEI. Noen ting, som å dra til veterinær, bade innimellom osv, må en bare, men du kan alltids gjøre ditt beste for å gjøre det mest behagelig for hunden. I andre situasjoner skal du respektere at hunden din kanskje ikke har samme ønske som deg, vil den for eksempel ikke hilse på naboen så la den få slippe. Aksepter og respekter grensene til din hund, akkurat som du ønsker at dine egne blir respektert av andre.
5. Kos dere sammen!
Finn på hyggelige ting sammen som hunden din liker godt og som er naturlig for den, gjerne ting der dere må samarbeide. La den for eksempel søke etter noe eller noen i skogen, etter mat eller gjenstander. Også andre hunder kan den like å søke etter. La hunden din klatre på en trestamme og balansere, fortell den hvor flink den er når den gjør noe bra, lek litt med den når den oppsøker deg med en leke.
Husk på at hunden ikke nødvendigvis synes det du synes er gøy er så morsomt for den. Se etter, blir den stresset eller virker den tifreds og rolig mens den gjør det?
Gi den kos når den oppsøker deg. Gå turer der dere liker dere, svøm sammen eller bare slapp av i sofaen i lag. Ha fokus på alt det som fungerer bra og som du som
hundeeier kanskje til og med kan være stolt over.
Nyt de gode
øyeblikkene og la deg berøre av det. Vi har dem ikke med oss for alltid, bruk heller til på å glede deg over den og det dere har sammen. Det er verdt det!
Disse fem punktene er i mine øyne noen av de viktigste, kanskje har jeg glemt noe? Hvis du kommer på noe send meg gjerne noen ord. Jeg tror dette her er en god base å bygge et forhold til hunden sin på. Bruk litt tid til å reflektere rundt det og hva du selv synes er viktig i relasjoner.
Lykke til!