Det er stille rundt meg, alle sover. Kveldsroen har senket seg over fjorden og huset. Jeg skal snart la den senke seg over kroppen min også. Dagen har vært spennende med lek og tur for de firbeinte, for meg har den vært blandet av mange følelser. Jeg har sett gjennom tusenvis av bilder fra de siste årene, svevet i minner, tanker og følelser. Nå er jeg sliten.
Det er vondt å sørge, det er sårt, men det er nødvendig. Og i dag var visst en riktig dag til å gi sorgen plass igjen. En boble som vil sprekke, tårer som vil fram og en smerte som vil bli gitt slipp på. Den er ikke borte enda, men også denne gangen vil den bli svakere igjen etter en stund. Jeg må bare slippe fram tårebølgene og vente til stormen er over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar