Livstegn

Her går det som vanlig litt fort i svingene og jeg får så lite tid til å skrive her. Men nå har husarbeidet fått beskjed om å vente litt, bloggen må oppdateres.

Formen er sånn passe grei, en del smerter og jeg er så fryktelig sliten hele tiden. Men, jeg har endelig fått svømt litt igjen. Jeg måtte ta en pause på grunn av et sår på foten. Det er endelig grodd nå og jeg er back in the water! Det var jammen meg godt å strekke seg skikkelig ut i vannet igjen og å kjenne at kroppen kan brukes til noe. Jeg har også fått gjort noe øvelser og det virker som kroppen tåler det ganske bra. Medisinene mine får jeg med enda kortere intervaler nå og det virker som det fungerer bedre. Kanskje slitenheten slipper etter hvert også. Og kanskje jeg blir så godt som symptomfri? Det er jo lov å håpe og å ønske.

Jeg har flere småprosjekter som jeg pusler med for tiden, blant annet et bilde og en liten fandrakt til en hund. Morsomt med små utfordringer, det blir bare mindre tid til andre ting jeg har lyst til å gjøre. Det er en del aktiviteter jeg har måtte kutte ut for å ha nok energi til det jeg må, blant annet maling og det ble heller ikke noe nytt yogakurs. Det er utrolig kjipt å være så begrenset, men jeg har bare ikke overskudd nok til mer enn det vanlige om dagen. Det er godt det endelig har blitt lysere og litt varmere ute. Jeg kjenner det både på kropp og sinn. Endelig kan vi være ute lenge og til og med stoppe og og sitte ute en stund igjen uten å fryse så fort.

Apropos å være ute, jeg skal komme meg ut av huset og ut på tur med de firbeinte nå.
Ha en fin dag dere :)