Det er noe rart med å ha en del av
familien sin på besøk og å måtte la den dra igjen. Hver gang jeg
har hatt besøk, spesielt av min søster, har jeg mest lyst til å
pakke sammen alt jeg eier og flytte tilbake til Tyskland igjen. Det
er ikke sånn når jeg har vært på besøk hjemme en tur, da er det
som regel godt å komme seg hjem igjen til hverdagen. Men når hun
har vært på besøk kommer hjemmelengselen over meg og gjør meg
gal. Det varer som regel ikke i mer enn noen dager, heldigvis, og jeg
klarer å avlede meg stort sett ganske greit.
Jeg er uendelig glad i henne og jeg
virkelig nyter tiden vi har sammen, og ikke minst sammen alene.
Innimellom kunne jeg ønsket at jeg bodde nærmere så jeg kunne sett
henne oftere. Men så er det jo ikke sikkert om forholdet hadde vært
så bra da. Det er jo også noen fordeler i å ikke sees veldig ofte.
En blir mer bevisst på å bruke tiden godt og for eksempel ikke
krangle om unødvendige ting. Og gleden over å se hverandre er enda
større når det har gått litt tid siden sist.
Men....alle de fornuftige tankene er
kjipe og teite når hjemmelengselen og savnet er stort og jeg bare
vil ha henne her....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar