29. februar 2016

Endelig tittet sola fram igjen

I helgen ble det endelig noen skikkelige turer igjen, til hundenes store glede. En uke med sykdom er kjedelig for dem, selv om det er noen gode sjeler som stiller opp og lufter dem.I helgen ble det en ganske bra gjeng med hunder og eiere som hadde lyst til å møtes og vi ble med. Jentene storkoste seg, Kiwi fikk virkelig rast fra seg og jeg fikk fylt på med soooool. Kos dere med bilder fra begge dagene, her skal senga snart finnes!










28. februar 2016

Hjemmelengsel

Det er noe rart med å ha en del av familien sin på besøk og å måtte la den dra igjen. Hver gang jeg har hatt besøk, spesielt av min søster, har jeg mest lyst til å pakke sammen alt jeg eier og flytte tilbake til Tyskland igjen. Det er ikke sånn når jeg har vært på besøk hjemme en tur, da er det som regel godt å komme seg hjem igjen til hverdagen. Men når hun har vært på besøk kommer hjemmelengselen over meg og gjør meg gal. Det varer som regel ikke i mer enn noen dager, heldigvis, og jeg klarer å avlede meg stort sett ganske greit.

Jeg er uendelig glad i henne og jeg virkelig nyter tiden vi har sammen, og ikke minst sammen alene. Innimellom kunne jeg ønsket at jeg bodde nærmere så jeg kunne sett henne oftere. Men så er det jo ikke sikkert om forholdet hadde vært så bra da. Det er jo også noen fordeler i å ikke sees veldig ofte. En blir mer bevisst på å bruke tiden godt og for eksempel ikke krangle om unødvendige ting. Og gleden over å se hverandre er enda større når det har gått litt tid siden sist. 


Men....alle de fornuftige tankene er kjipe og teite når hjemmelengselen og savnet er stort og jeg bare vil ha henne her....

25. februar 2016

Det gikk ikke helt som planlagt

Søstertid har vi fått ja, men jammen meg har dette besøket blitt ganske så annerledes enn vi hadde sett for oss.

Vi har inviet doskåla, holdt sofa og seng med selskap, drukket uendelig antall tekopper og varmeflaska har ikke vært arbeidsledig heller. Hurra for sykdom! En hyggelig tur i solskinn tirsdagsettermiddag ble det da, så hun fikk se litt av den nydelige vinternaturen.

I dag er vi heller ikke helt på beina igjen enda, en tur innom matbutikken resulterte i svettetokter og matinntaket er ikke helt å skryte av heller. Men litt mat får vi i oss. Søstra mi mer enn jeg, men hun er nok mindre redd for at det kommer i retur. I morgen drar hun igjen og litt surt må jeg jo innrømme er det. Men, men, lite får jeg gjort med det. Vi får heller satse på en bedre helse når hun kommer i sommer eller jeg er en tur nedover igjen. Som dere sikkert kan tenke dere blir det ikke noe stort program i kveld. Kanskje en film, med mindre vi sovner før kl 21.

I helgen er det heldigvis ikke mye som skal skje, så jeg får nok brukt den til å hvile en del og forhåpentligvis kommet meg på beina igjen.Selvfølgelig håper jeg også at jeg får tid til å blogge litt mer igjen.

Fram til da ønsker jeg dere en god fredag og helg og håper dere er friske og raske :)

23. februar 2016

Endelig søstertid

Da har min kjære lillesøster endelig kommet på besøk og gjett om det er koselig.

Kiwi og jeg hentet henne på flyplassen i går. Vi tok toget og lilletassen klarte seg overraskende bra. Jeg hadde trodd hun ville synes det var litt skummelt med både tog og flyplass, men hun var rimelig avslappet og rolig. På toget til flyplassen sov hun en del, fulgte litt med på de rundt og sjarmerte dama ved siden av. På selve flyplassen satt hun på armen og tittet, tuslet litt rundt på områder der det ikke var så mange mennesker og sov til og med litt innimellom når vi ventet på toget tilbake. Hjemturen gikk også veldig fint, Kiwi var trøtt så hun sov nesten hele veien mens vi satt og skravlet. For Saga er en sånn tur for slitsom, så hun fikk henge med Theo. 

Det var rimelig flaks at min søster likevel kom seg på flyet da hun ble stående i kø på grunn av en ulykke og hun kom fram altfor sent. Heldigvis var flyet en god del forsinket og jeg tror et tårevått og fortvilet ansikt i tillegg hjalp veldig. Vi var rimelig slitne når vi kom hjem hit og det ble en rolig kveld. En god natts søvn har hjulpet godt, men vi har likevel tatt det med ro i dag.




Vi har ingen voldsomt store planer for de dagene vi har sammen, men finner sikkert på noe hyggelig. Uansett er det koselig å ha henne her og tilbringe tid i lag. Det er en stund siden vi har sett hverandre, faktisk fem måneder, og det er altfor lenge siden.

16. februar 2016

Kiwi på bytur


I dag har jeg tatt med meg vesla på en liten bytur alene uten de andre. Som regel er enten Theo eller Otto og i hvert fall Saga med. Men så er det jo en fordel at den lille klarer seg på egenhånd også, så i dag fikk Otto og Saga en tur sammen og vesla fikk alenetid med meg. Jeg må innrømme at jeg har vært litt sløv til det i det siste, men så har det vært så mye annet også at jeg ikke har hatt mulighet til å prioritere det. Men nå har jeg mulighet til det igjen og det er koselig.

Det ble en liten tur i byen der vi stakk innom dyrebutikken. Der er det alltid mye å lukte på og som regel så er det minst en annen hund der. Butikkhunden var der i dag og det var nok litt stas. Vi fikk hilst på de ansatte og noen andre kunder, sett på enda en annen hund og tuslet ferdig turen.

Koselig med sånne turer, jeg liker å ha litt tid alene med hver av dem innimellom og jeg tror de liker det godt også.

Nå er vi alle ganske trøtte, så flere oppdateringer må vente. I morgen starter malekurset igjen og det gleder jeg meg veldig til.

Ha en fin kveld dere!



10. februar 2016

Endelig ut på tur igjen

Stormen er over og jeg kan puste lettet ut. Kroppen er sliten og siden det ble en ny runde med medisiner i går er formen ikke på topp igjen enda. Men, jeg vil ikke klage for i dag kom vi oss endelig ut på en litt lengre tur igjen og det var kjempedeilig.

Været var ikke så veldig bra, men det var heldigvis ikke så gjørmete ute. Jentene fikk sprunget fra seg, noe spesielt Saga satt veldig pris på, og jeg fikk pustet inn god frisk luft. Det finnes lite som er bedre enn å få luftet kropp og sinn må jeg si.

Jeg elsker å tusle rundt på steder der det gjerne er få eller ingen andre mennesker. Det er godt å kunne sette seg ned, bare puste og lytte til lydene rundt meg. Jeg elsker å observere hundene og selvfølgelig å ta bilder av dem. Det er en av tingene som hjelper meg med å koble ut, akkurat som jeg kan kjenne når jeg svømmer eller når jeg har sittet på hesteryggen før i tiden.

  





6. februar 2016

En liten malepause

Forrige helg tok jeg meg en liten pause fra alt det stresset for å male med ei som hadde lyst til å prøve ut akvarell. Jeg fikk delt litt av det jeg har lært til nå og det synes jeg alltid er hyggelig, spesielt i koselig selskap.

Vi satt vel i ca to timer og testet ut litt forskjellige, det ble noen kule resultater og ikke minst en ganske så morsom malestund. Dette bør jeg definitivt gjøre mer av.

Jeg håper dere har en fin lørdagskveld, her i heimen er lørdagsgodtet funnet fram og Youtube underholder med en dokumentar.


Vi lever altså

En og en halv uke har gått og jeg kan nesten ikke fatte det. Det har vært stress fra jeg har våknet til langt etter jeg har lagt meg, men nå er denne stormen snart over og det er jeg glad for.

Ikke minst kroppen min, den er ikke begeistret for sterke belastninger som dette. Jeg prøver å ta pauser for å hente meg inn igjen, men det hjelper bare litt. Neste uke er det en ny runde på sykehuset med medisiner, så det er ikke så rart at jeg tåler dette ekstra dårlig.

Hundene klarer seg heldigvis bra. Saga er litt forkjølet og slapp, men takler alt det styret rundt seg veldig bra. Kiwi har også vært gjennom en runde med forkjølelse, men er i god form igjen nå. Også hun takler stresset bra. Innimellom er jeg imponert over hvor godt disse firbeinte klarer å tilpasse seg store forandringer.

I dag blir det en del å gjøre og forhåpentligvis kommer jeg i mål så morgendage blir en hviledag. I kveld skal jeg prøve å få postet ett innlegg med noen bilder fra en liten malestund. Enn så lenge får dere ha en god lørdag! :)