26. februar 2015

Det er så travelt

Hjelpes meg så travelt det har vært i dag, vi har nemlig brukt så mye krefter på å gjøre rett og slett ingen verdens ting i dag. Og jammen meg er det slitsomt! En må tross alt stå opp av senga på et eller annet tidspunkt og krabbe over i sofaen. Vi klarte det etterhvert, og godt plassert i sofaen ble det enda mer hvile. Heldigvis hadde jeg igjen noen pannekaker fra i går så jeg spiste de mens jeg fortsatt lå i senga og leste. Etter noen timer i sofaen ble jeg sulten igjen, men så har jeg jo kjøleskapet mitt rett ved siden av. Utrolig praktisk på sånne dager. Ut med armen, åpne døra og ta ut det en vil ha. Sånn omtrent. Frukt var det som var lettest tilgjengelig, les: som jeg ikke trengte å ordne stort med før jeg spiste det, så det ble en del frukt i dag.

Rundt kl 15 syntes jeg det var på tide å lufte pelsprinsessa, hun kan jo ikke sove hele dagen! En liten tur ble det, hofta mi var fryktelig vond i dag. På vei ut skulle jeg innom vaskekjelleren og sette på en maskin, bra ingen så meg. På dager som disse sliter jeg med å bøye meg ned og ikke minst å komme meg opp igjen fra huk, og det er nok et ganske komisk syn. Samme med å gå opp trappa igjen, jeg vil ikke vite hvordan dette her skal være om 50 år. Men, det viktigste er at jeg fikk satt på den vasken og vi fikk tuslet en liten tur. Til min store glede fikk jeg en hentelapp i posten i dag, juhu! Det var nok redningen for sofaen i dag, den trenger jo en pause innimellom også stakkars. Så etter enda en runde med hvile kom vi oss ut i bilen og tok en liten tur innom posten og butikken. Pelsdotten syntes selvfølgelig hun skulle være med, så hun satt pent i bilen mens jeg ordnet.

Etter den minihandlerunden fant jeg ut at vi måtte få gått en kveldstur og ble med Theo og eiren. Smertene i hofta slapp heldigvis litt etterhvert, så det ble en helt grei runde der de to turtelduene fikk løpt litt fra seg. Det virker som de har savnet hverandre veldig, de har jo tross alt ikke sett hverandre på sååå lang tid. Theo er fortsatt ikke helt enig at Saga er ferdig med løpetiden og sjekker jevnlig, jeg håper han har roet seg til neste uke så han kan være med oss noen dager igjen.

Har jeg nevnt oppvasken min? Et digert fjell med tallerkner, kopper, glass, skåler og bestikk som
blokkerer alt av plass til matlaging og tilgang til vann? Jada, jeg kunne sikkert ha vasket opp litt hver dag og unngått et digert fjell, men det er nå litt kjedelig da. Når jeg først skal vaske opp så må det jo være noe å vaske opp! Men likevel så har jeg nå gått i flere dager, tittet på den haugen, så i skapet og bare funnet fram noe annet jeg kunne spise av. I dag tidlig kom jeg til og med på at jeg sikkert hadde noe papp et eller annet sted. Hjelp - en god blanding av latskap og smerter! I kveld tok jeg endelig til fornuften og fikk vasket opp. Så nå er det egentlig bare å komme på besøk igjen, jeg har både rene glass og kopper! En ganske så ålreit følelse.

Så var det den kleshaugen da og noen få hybelkaniner. De kaninene kan vente til i morgen, da er det vaskedag. Men kleshaugen tok jeg for meg i dag også faktisk, i hvert fall en liten del av den. Greit å ha noen rene håndklær til hunden igjen, jeg har jo igjen noen til meg selv i skapet, men de har jeg lite lyst til å bruke til å la henne spise på dem. Det blir både blod og beinrester...

Nå sitter vi i sofaen igjen, Saga vil ikke spise maten sin (som i dag er i skåla) og jeg skriver litt før jeg skal dra meg opp i dusjen. Og litt mat bør jeg også få i meg, matlysten er skikkelig sløv i dag. Tror den har tatt fri. Ellers så kan det ha en liten sammenheng med smertene da.

I går var jeg forresten i svømmehallen igjen og hadde med meg vesla, storesøstra til faddergullet. Han er ikke så begeistret for meg om dagen (det er kun mamma og pappa som gjelder), så da tok jeg med meg veslejenta. Hun hadde nemlig veldig lyst og ble så lei seg dagen før da jeg skulle dra hjem. Så da tok vi en liten prat med mammaen og avtalte en svømmedate dagen etter. Pappaen leverte henne og siden hun kom rett fra barnehagen og jeg fra fysioen måtte vi ha i oss litt mat før vi kastet oss ut i det store vannet. Utrolig viktig med et gjennomført sunt kosthold spiste vi blåbær, bringebær, kindersjokolade og sjokoladeboller. Mamma trenger jo ikke å vite om det. Og spesielt ikke hvor mye av den sjokoladen som havnet i den minste magen.

Hun var veldig klar til å bade og brukte omtrent ingen tid i garderoben. "Ferdiii!" Mens jeg var halvveis påkledd enda. Vi kom oss i bassenget og lillejenta storkoste seg. Og det gjorde jeg også. Hun hadde ikke lyst til å gå ut av vannet igjen, men etter litt over en time fikk jeg fristet henne ut av vannet med en sjokolade i garderoben (ikke nevn det til mammaen heller!). Hun syntes det var oppskryt å ha på seg klær i går, trenger en mer enn en truse og lue? Ikke ifølge vesla som stod der ganske så bestemt og mente hun ikke trengte noe mer. Jeg fikk nå overtalt henne til å ha på seg genser, hals, lue, jakke og sokker, men buksa ville hun overhodet ikke ha på seg. Etter mange runder med spørsmål om det så hun bare på meg og sa "ha på sko". Jeg måtte smile litt og sa hun bare kunne gå og ta dem på seg og det gjorde hun. Jeg plukket sammen tingene våre og spurte enda en gang om vi nå endelig skulle ta på buksa. NEI! kom det bestemt og ut i gangen gikk hun. Ja, sånn er det når man vet hva man vil. Jeg tok på mine sko og fulgte henne ut i gangen. Der stod hun så søtt i støvlene sine, trusa og jakka. Med lua på hodet selvfølgelig.

 
Siden jeg ikke kunne la henne gå ut sånn og jeg ikke helt hadde lyst til å tvinge henne til å ta på buksa (den hadde blitt litt våt før vi skulle bade, hun rakk det nok ikke på do), så pakket jeg henne inn i jakka mi og bærte henne ut i bilen til pappaen. Der satt den lilledama i bilsetet sitt og strålte som ei sol.

Det gjorde nok jeg også, det er utrolig koselig å ha tid sammen med henne :)

23. februar 2015

Ny sele sa du?

 
Saga har fått seg en ny sele. Vi jobber mye med å gå pent i bånd om dagen, men så synes jeg det er greit at hun kan få lov til å tusle litt som hun vil innimellom og i den sammenhengen også få lov til å dra litt i båndet. Er vi ute på en lengre tur synes jeg også det er kjekt at hun går i bra tempo foran meg og da er det en fordel at båndet ikke henger hele tiden, og på sånne turer kan hun få lov til å trekke litt. Så mye som en liten hund klarer å trekke da. Jeg bruker kun sele på henne og tenkte derfor det var greit å ha en sele som var tydelig forskjellig fra den vi vanligvis bruker. Dessuten synes jeg det er greit at den er litt ekstra polstret når hun kommer til å dra i den og da virket en liten trekksele passende.

Vi endte opp med en Non-Stop Sporsele, ikke en sele som direkte er beregnet for ordentlig trekking, men som holder til det jeg ønsker å bruke den til. Passformen liker jeg veldig godt og det virker som Saga liker å ha den på seg. Ifølge beskrivelsen fra leverandøren skal den ergonomiske passformen sørge for riktig belastning av rygg og nakke. Den er godt polstret i tillegg, noe jeg synes virker ekstra behagelig og viktig når det kan bli litt trykk på den. For de som trenger det er det også en ring på undersiden av selen. Selen har også refleks på seg som er en fordel i mørket. Selv om jeg har en hund med mye pels der en vanligvis ikke ser mye av selve selen, så synes refleksen på denne faktisk ganske godt. Men så er den jo også mye bredere enn de vi ellers bruker. I forhold til floker i pelsen, noe som jeg var veldig redd for, så går det overraskende bra. Så lenge selen sitter godt inntil, ikke for stramt selvfølgelig, så gnir den ikke for mye over pelsen og lager et pelskaos.

Det virker som Saga liker den selen veldig godt, både når hun skal ta den på seg og når hun er ute på tur. Den sitter veldig fint på brystet så hun ikke får problemer med å puste når hun drar litt. I og med at denne selen er mye bredere og har en litt annen passform enn de vanlige så kjenner hun nok en tydelig forskjell når hun ahr den på seg og kan etterhvert skjønne når hun skal gå pent og når hun får gjøre litt som hun vil.


Vi er i hvert fall veldig fornøyde med denne selen her og kan trygt anbefale den videre! Jeg skal også skrive om de selene vi ellers bruker, for de er jeg meget fornøyd med også.

21. februar 2015

Vinterferieuka

Denne uka er det/har det vært vinterferie her i distriktet. Jeg har stellt med fire hester, hatt litt behandling, vært innom svømmehallen noen ganger, på shopping og gått tur i sola. Så jeg sier meg faktisk veldig fornøyd med denne uka. I helgen blir det stell av hestene også. Kjæresten kommer og skal, til tross for å være litt småredd hester, hjelpe meg med dem. De er veldig snille og enkle å håndtere så jeg er ikke så bekymret for at det ikke skal gå bra.

Saga har rullet seg i noe illeluktende på tur i dag og har fått seg et godt bad. Det var uansett planlagt for i dag, så det passet igrunn ganske bra. Nå lukter det veldig godt av henne og pelsen er skikkelig fluffy. Jeg har jo børstet henne godt i tillegg. Jeg har fått tatt husvasken i dag og det føles utrolig godt. Kroppen er teit og verker, men det holder seg forsåvidt stabilt og jeg overlever.


I går tok jeg med meg 10-åringen til venner i svømmehallen og på shopping, vinterferien blir litt lang og kjedelig når mamma er bortreist på jobb og pappa syk. Først en tur innom McDonalds, et sunt kosthold er jo viktig og en trenger litt påfyll før en skal svømme. I svømmehallen ble det en del svømming, klatring, skliing og mye latter. Så gøy det er å være litt barn innimellom! Etterpå fylte vi selvfølgelig på med sjokolade og tok en tur innom kjøpesenteret. 10-åringer synes nemlig det er ganske gøy, spesielt når de får velge hvilke butikker de har lyst å kikke i. Vi endte opp med rar tyggis, noen syre slanger, øredobber, noen bøker og litt andre ting. "Vi fikk plass til 6 butikker i 3 poser!" Etter fullført handlerunde ble det en velfortjent Frozen Yogurt, første gangen jenta smakte på en, og den var jammen meg god! Endelig i bilen igjen ble det latter, veldig sure slanger og høy musikk. Jeg leverte fra meg et veldig fornøyd barn og hentet min lille pelsdott hos barnevakten på vei hjem. Kvelden ble rolig på sofaen og det har denne her også vært.

Nå er det natta for to- og firbeinte, sov godt dere :)

17. februar 2015

Togtirsdag


Hjelpes meg, så dårlig jeg har vært til å blogge i helgen. Det var en ganske så travel helg igjen og jeg sovnet på sofaen hver kveld. Hyggelig å være hestepasser, men jammen meg var ikke kroppen like begeistret. Bursdagsselskapet var veldig koselig også.

Saga er nesten ferdig med løpetiden og har begynt å roe seg veldig,nå er det jeg som må dra henne ut av senga igjen. Med andre ord begynner det å bli litt mer normalt igjen hos oss.

Akkurat nå sitter jeg på toget igjen. En ny dag med behandling kaller,denne gangen skal kroppen knekkes opp. Vi får se hvordan det går. I morgen skal jeg også til fysioterapeuten igjen og er litt spent på hvordan formen er etter så mye behandling. På torsdag har jeg planer om å ta med meg datter til ei venninne på bading. Det er vinterferie og med en mamma som må jobbe og en syk pappa er det sååå kjedelig. Hun ville gjerne henge med meg en dag og det synes jeg er bare koselig. Kanskje jeg får sett faddergullet mitt denne uka også.

Ellers er det ikke mye nytt, hoftene og ryggen verker, jeg tror pokker meg det er en nerve i klemm. Håper hun kan gjøre noe med det i dag.

Ha en fin dag!

13. februar 2015

Elgsafari

Fredagskveld. Jeg er stuptrøtt og vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive om. Denne uka har gått i ett med behandlinger, sykehus- og legebesøk og etter en lang dag i dag jeg har endelig punktert i sofaen. Jeg har fått svømt denne uka, hatt to koselige dager med kjæresten og hatt koselig besøk av et vennepar. I helgen hjelper jeg ei venninne med å stelle hestene hennes og skal i et bursdagsselskap, ellers skal jeg nok bare ta livet med ro og hvile. I går hadde jeg en dag med sterke smerter og fikk ikke gjort stort mer enn å hvile og å sove. Jeg klarte å lufte Saga en tur midt på dagen før jeg krøp under dyna igjen. Sånne dager er utmattende og jeg kjenner det sitter igjen ganske godt enda.

Saga har kommet til stådagene og er rimelig giret på å finne seg en herremann. Det kan innimellom være litt slitsomt for oss rundt, men nå er det ikke mange dager igjen før det roer seg og hun forhåpentligvis blir normal igjen.

Da jeg var på vei til hestene i dag møtte jeg på tre elger. De stod rett i veikanten og spiste helt rolig mens jeg stoppet, tok bilder og filmet. Skikkelig kult! Men jammen meg angret jeg på at jeg ikke hadde med meg kameraet mitt. På vei hjem lå de på andre siden av veien og hvilte. I morgen blir kameraet noe av det først jeg skal ha med meg, så får jeg bare krysse alt for at de dukker opp der igjen.