I dag kom jeg meg ikke så veldig langt egentlig. Etter en liten runde med husvask og en enda kortere tur med Saga tvang smertene meg ned i liggende stilling. Både magen og ryggen har vært fryktelig vonde i ettermiddag og en kjapp tur innom butikken gjorde det ikke noe bedre. Etterpå lå jeg i sofaen igjen med varme rundt hele midjen og prøvde så godt jeg kunne å slappe av.
I syv-tiden måtte pelsprinsessen ut og jeg dro meg opp for å lufte henne kort. Det som var tenkt å bli maksimalt 10 minutter ble en litt lengre stund ute likevel. Jeg hørte nemlig noen rare lyder da jeg tuslet i en sidevei og syntes den bare ble mer og mer intens. I starten trodde jeg det kanskje var en lastebil som rygget, for den pipinga lignet veldig på den ryggelyden, men etterhvert begynte det å ligne mer og mer en alarm. Siden den ble såpass intenst tenkte jeg at det kanskje var greit å i hvert fall sjekke hvor lyden kom fra og om alt var i orden. Lettere sagt enn gjort, men til slutt fant jeg huset som alarmen skrek i og der luktet det ganske brent. Døra stod åpen, så jeg ringte på og gikk inn. Heldigvis var det ingen brann og ingen skader. Det var et eldre ektepar som hadde fyrt og fått mye røyk i huset. Brannvarslerne hadde begynt å gå og de to stakkar visste ikke hvordan de skulle skru dem av. I tillegg var de seriekoblet og koblet opp mot et annet alarmsystem. Jeg fikk skrudd av alle varslerne og snakket med damen på telefonen og forsikret henne om at alt var under kontroll. Ekteparet var veldig takknemlig for hjelpa og trodde tydeligvis helt til slutten at jeg var vekter. Litt søtt. Jeg fikk forklart at jeg bare var en nabo som ble bekyrmet og ville forsikre seg om at alt var i orden. Jeg ba dem om å lufte ut godt så alarmen ikke ble satt i gang igjen og forklarte dem enda en gang hvordan de skulle skru av varslerne om de startet igjen.
Saga syntes det hele var litt merkelig, hun ble litt stresset av lyden, men var rimelig fornøyd med å få hilse på nye mennesker og få kos mens mamma fikset.
Da vi nesten var hjemme igjen hørte jeg at alarmen gikk igjen. De hadde nok ikke rukket å lufte ut så godt enda. Jeg var litt spent på om de fikk skrudd den av selv, men det klarte de og det ble fort stille igjen. Jeg er lettet det ikke var noe farlig som skjedde og er samtidig glad for at det finnes disse alarmene. Jeg ble også veldig glad over å se at det var noen andre naboer som var på vei dit for å se om alt var i orden. Det er bra folk bryr seg. Det er viktig.
Nå skal pelsdotten og jeg slappe av litt til før det blir senga. Ha en fin kveld!
31. januar 2015
Action i nabolaget
Kvinnelig, har levd på denne jorda i noen år, sett mange av de vonde sidene av livet og vet hva det betyr å være kronisk syk. Ineteressert i mye rart, veldig stolt av å ha verdens kuleste tante- og fadderbarn, glad i å ta bilder, deler livet med pelsprinsessen Kiwi. Vil alltid savne og elske Saga. Leser, maler og tegner, svømmer, fotograferer og er med venner på fritiden.
Lazy lørdag
Jeg er ikke helt sikker på om det blir en så lat lørdag her i heimen, men kvelden skal definitivt bli det! Pelsdotten er børstet og klørne er stelte, jeg har fått i meg noe mat og nå skal vi tusle en liten tur. I går kveld gikk vi en lengre tur med en runde gjennom dypsnøen og det kjennes veldig på kroppen i dag. Jeg har blitt spurt om å bli med i svømmehallen og det skal jeg kanskje gjøre. Jeg må også få vasket leiligheta og få handlet litt mat. Jeg føler vel det er mer enn nok for i dag, energienivået er lavt.
Jeg kunne forresten tenkt meg å male litt igjen snart, det er så lenge siden sist. Kanskje jeg skal finne fram utstyret i kveld og få laget litt kunst. Ulempen med mange kunstprosjekter er bare at veggene mine begynner å bli rimelige fulle. Jeg får vel vurdere å selge litt etterhvert.
Saga har begynt å blø, så nå er løpetiden i gang og det synes jeg egentlig er veldig greit. Jo fortere vi blir ferdige med det jo fortere er det fred i heimen igjen. Det er ikke noe stas å være hormonell, heldigvis syter hun ikke. Det er mest stressnivået som jeg ser en forskjell på. Akkurat nå sover hun fortsatt. Hun måtte ut midt på natta, noe som er veldig sjeldent ellers, og fikk dermed litt ekstra tid i drømmeland.
Har jeg forresten noen lesere som kan anbefale noe bra balsam eller kur til veldig tørt hår? Hvis ja, skrik ut! Håret mitt må få litt ekstra pleie.
Jeg tror jeg skal få skrevet litt mer senere i dag, det er nok greit å få kommet i gang med det som skal gjøres nå. Ha en fin dag :)
Jeg kunne forresten tenkt meg å male litt igjen snart, det er så lenge siden sist. Kanskje jeg skal finne fram utstyret i kveld og få laget litt kunst. Ulempen med mange kunstprosjekter er bare at veggene mine begynner å bli rimelige fulle. Jeg får vel vurdere å selge litt etterhvert.
Saga har begynt å blø, så nå er løpetiden i gang og det synes jeg egentlig er veldig greit. Jo fortere vi blir ferdige med det jo fortere er det fred i heimen igjen. Det er ikke noe stas å være hormonell, heldigvis syter hun ikke. Det er mest stressnivået som jeg ser en forskjell på. Akkurat nå sover hun fortsatt. Hun måtte ut midt på natta, noe som er veldig sjeldent ellers, og fikk dermed litt ekstra tid i drømmeland.
Har jeg forresten noen lesere som kan anbefale noe bra balsam eller kur til veldig tørt hår? Hvis ja, skrik ut! Håret mitt må få litt ekstra pleie.
Jeg tror jeg skal få skrevet litt mer senere i dag, det er nok greit å få kommet i gang med det som skal gjøres nå. Ha en fin dag :)
Kvinnelig, har levd på denne jorda i noen år, sett mange av de vonde sidene av livet og vet hva det betyr å være kronisk syk. Ineteressert i mye rart, veldig stolt av å ha verdens kuleste tante- og fadderbarn, glad i å ta bilder, deler livet med pelsprinsessen Kiwi. Vil alltid savne og elske Saga. Leser, maler og tegner, svømmer, fotograferer og er med venner på fritiden.
30. januar 2015
Snella Hormonella
Lille Saga er i en ganske så alvorlig tilstand for tiden der ørene er tette og konsentrasjonen ligger på rundt maks 20%. Løpetiden nærmer seg og hunden min er en diger hormonbombe som plutselig eksploderer i de snåleste momenter. Eksplosjonen kan bestå av høylytt kjefting på alt og ingenting (kanskje det var en flue hun så da) eller rett og slett vise seg i form av frykt for helt vanlige ting. I dag for eksempel var det plutselig noe i skogen som gjorde at hun ikke kunne gå tilbake og videre i skogen, men heller valgte å gå langs veien mens jeg trasket den lille buen i skogen. Det tok en stund før hun var sikker på at monsteret var borte og hun kunne senke skuldrene igjen.Det virker som det er forstyrrelser på linja mellom hjernen og ørene også, for hun hører plutselig så dårlig. Såpass at jeg ikke er så komfortabel med å ha hun løs når vi går her i nabolaget siden det kan være noen biler her. Men hun går en del løst i skogen og over jordene, så det er ikke så synd på henne. I tillegg har frøkna en hel hage å springe i.
Båndtreninga som vi driver med for tiden, og forsåvidt har kommet et godt stykke med, kan jeg forresten nesten (jeg gir meg jo ikke lett!) glemme. Det virker som den kongnitive delen av hjernen går på energisparing om dagen og ikke har tenkt å øke kapasiteten på en stund. Frustrerende for både eier og hund, men vi har nå begynt med det og skal pokker meg ikke bli inkonsekvente.
Min kjære kalte henne for Hormonella om dagen og siden han ikke mente meg med det syntes jeg det var litt søtt. Han hadde noen merkelige sammenligninger også, det er visst sånn at disse hormonene kan få et feminint vesen til å endre atferd og nesten personlighet. I Saga sitt tilfelle må jeg bare si meg enig, hun blir litt mer kvass og masete også forresten. Theo ser innimellom på henne med et sånt "ohnothattime"-blikk, ruller med øynene og lar hun bare være teit. Til nå synes han heldigvis ikke at hun er noe interessant, hun blør ikke enda heller. Vi får se hvordan det blir etterhvert, jeg regner med en uke eller to uten besøk av ham.
Denne gangen er jeg veldig spent på hvordan stressnivået hennes kommer til å være, spesielt med tanke på stoffskiftet hennes. Det har tidligere vært vanskelig å finne riktig dosering på medisinene, men jeg håper det holder seg litt stabilere denne gangen.
Ønsk oss lykke til, jeg skal selvfølgelig holde dere oppdatert ;)
Kvinnelig, har levd på denne jorda i noen år, sett mange av de vonde sidene av livet og vet hva det betyr å være kronisk syk. Ineteressert i mye rart, veldig stolt av å ha verdens kuleste tante- og fadderbarn, glad i å ta bilder, deler livet med pelsprinsessen Kiwi. Vil alltid savne og elske Saga. Leser, maler og tegner, svømmer, fotograferer og er med venner på fritiden.
29. januar 2015
Blandete følelser
Enda en lang dag er snart over og jeg sitter her med veldig blandete følelser. I dag var det et viktig møte som forsåvidt ikke gikk så bra, det er så fryktelig frustrerende når saksbehandlere møter uforberedt og dermed ikke bidrar med så mye mer enn skuffelse. Det er visst vanskelig å lese, og kanskje jeg er urettferdig her altså, men jeg føler det nesten som respektløst.
Jeg har hatt en del smerter i ryggen etter behandlingen i går og magen har vært veldig kranglete i dag. Så det ble ikke stort mer enn å lage middag da jeg kom hjem igjen og få luftet hunder før vi skulle på foredrag i kveld. Fiskesuppe ble det faktisk! Jeg liker nemlig å eksperimentere innimellom og i dag ble det fiskesuppe med sei og spinat. Den var visst ganske god ifølge eieren til Theo, selv om den kanskje ikke så sånn ut. Jeg er egentlig veldig glad i spinat, men spiser det jo altfor sjeldent. Kanskje jeg skal ha det som mål å spise det oftere. Vi får se. Nå har jeg ikke tenkt å blogge mye om hva slags mat jeg spiser og kjede dere med det altså, ingen panikk!
I kveld var det altså endelig et foredrag igjen jeg var på. Om hund selvfølgelig! "Hva må du som trener hund vite om oppvarming, trening, opptrening etter skade og forebygging av skade?" med Line Østerhagen fra Nordisk Heste- og Hundeterapiskole. En veldig hyggelig og dyktig dame som både Saga og jeg har vært til behandling hos faktisk.
Jeg er litt for trøtt til å skrive mye om det foredraget nå og tenker jeg heller prøver å få skrevet et eget innlegg om det senere en dag. Jeg har nemlig også planer om å få gjort øvelsene jeg fikk av fysioterapeuten før jeg legger meg i kveld og få tøyd kroppen litt. Jeg kjenner det kan være litt godt nå. God natt dere, vi snakkes sikekrt i morgen!
Jeg har hatt en del smerter i ryggen etter behandlingen i går og magen har vært veldig kranglete i dag. Så det ble ikke stort mer enn å lage middag da jeg kom hjem igjen og få luftet hunder før vi skulle på foredrag i kveld. Fiskesuppe ble det faktisk! Jeg liker nemlig å eksperimentere innimellom og i dag ble det fiskesuppe med sei og spinat. Den var visst ganske god ifølge eieren til Theo, selv om den kanskje ikke så sånn ut. Jeg er egentlig veldig glad i spinat, men spiser det jo altfor sjeldent. Kanskje jeg skal ha det som mål å spise det oftere. Vi får se. Nå har jeg ikke tenkt å blogge mye om hva slags mat jeg spiser og kjede dere med det altså, ingen panikk!
I kveld var det altså endelig et foredrag igjen jeg var på. Om hund selvfølgelig! "Hva må du som trener hund vite om oppvarming, trening, opptrening etter skade og forebygging av skade?" med Line Østerhagen fra Nordisk Heste- og Hundeterapiskole. En veldig hyggelig og dyktig dame som både Saga og jeg har vært til behandling hos faktisk.
Jeg er litt for trøtt til å skrive mye om det foredraget nå og tenker jeg heller prøver å få skrevet et eget innlegg om det senere en dag. Jeg har nemlig også planer om å få gjort øvelsene jeg fikk av fysioterapeuten før jeg legger meg i kveld og få tøyd kroppen litt. Jeg kjenner det kan være litt godt nå. God natt dere, vi snakkes sikekrt i morgen!
Kvinnelig, har levd på denne jorda i noen år, sett mange av de vonde sidene av livet og vet hva det betyr å være kronisk syk. Ineteressert i mye rart, veldig stolt av å ha verdens kuleste tante- og fadderbarn, glad i å ta bilder, deler livet med pelsprinsessen Kiwi. Vil alltid savne og elske Saga. Leser, maler og tegner, svømmer, fotograferer og er med venner på fritiden.
Dagens krangel
Dagens krangel handler rett og slett om ikke noe mindre enn et okseøre! For hvem skjønner ikke at det er meget populært når den andre spiser på det. Det er jo ikke sånn at dette okseøret har ligget rundt omkring i leiligheta en god stund allerede, i hvert fall en måned altså.
Det har blitt båret rundt
litt, tygget på og lekt med. Men det er selvfølgelig ikke før Theo kommer på besøk at Saga finner ut hun har litt mer lyst på det igjen. Og det samme gjelder Theo, hjemme vil han ikke ha sånt, men når han er her så er det inimellom (slettes ikke alltid!) veldig godt med et øre å tygge på. Og når Saga har det så sitter han ved siden av henne og griner. Ja - han er en skikkelig survekjerring. Saga bjeffer nå opprørt på ham når hun er frustrert mens han bare griner. Et relativt komisk syn disse to. Så fort Saga går fra øret setter Theo opp farten og napper det til seg, så fort han gir det fra seg er Saga der med en gang. Hun er generelt mye kjappere, så når hun skjønner at Theo er på vei tar hun et ninjahopp og får tak i det før ham.
I dag fikk jeg rett og slett nok, det tar litt tid før eieren til Theo har fått kjøpt et øre til så hver kan ha sitt (vi får nå se hvordan det går), så i dag tok jeg fram saksa! Jammen meg er disse ørene harde, men jeg fikk klippet det i to. Endelig er det fred i heimen igjen, tenkte jeg. For nå vil jo selvfølgelig fortsatt den ene ha det den andre har og omvendt. Slitsomt, nesten som menneskebarn.
Nå har de to heldigvis sloknet i sofaen (med hver sin halvdel av øret), er nok ganske utslitte etter dagens krangling. Innimellom kan de minne meg om et eldre ektepar også.... jaja, godt det ikke finnes større problemer i denne verden.
Ha en fin dag dere :)
Det har blitt båret rundt
litt, tygget på og lekt med. Men det er selvfølgelig ikke før Theo kommer på besøk at Saga finner ut hun har litt mer lyst på det igjen. Og det samme gjelder Theo, hjemme vil han ikke ha sånt, men når han er her så er det inimellom (slettes ikke alltid!) veldig godt med et øre å tygge på. Og når Saga har det så sitter han ved siden av henne og griner. Ja - han er en skikkelig survekjerring. Saga bjeffer nå opprørt på ham når hun er frustrert mens han bare griner. Et relativt komisk syn disse to. Så fort Saga går fra øret setter Theo opp farten og napper det til seg, så fort han gir det fra seg er Saga der med en gang. Hun er generelt mye kjappere, så når hun skjønner at Theo er på vei tar hun et ninjahopp og får tak i det før ham.I dag fikk jeg rett og slett nok, det tar litt tid før eieren til Theo har fått kjøpt et øre til så hver kan ha sitt (vi får nå se hvordan det går), så i dag tok jeg fram saksa! Jammen meg er disse ørene harde, men jeg fikk klippet det i to. Endelig er det fred i heimen igjen, tenkte jeg. For nå vil jo selvfølgelig fortsatt den ene ha det den andre har og omvendt. Slitsomt, nesten som menneskebarn.
Nå har de to heldigvis sloknet i sofaen (med hver sin halvdel av øret), er nok ganske utslitte etter dagens krangling. Innimellom kan de minne meg om et eldre ektepar også.... jaja, godt det ikke finnes større problemer i denne verden.
Ha en fin dag dere :)
Kvinnelig, har levd på denne jorda i noen år, sett mange av de vonde sidene av livet og vet hva det betyr å være kronisk syk. Ineteressert i mye rart, veldig stolt av å ha verdens kuleste tante- og fadderbarn, glad i å ta bilder, deler livet med pelsprinsessen Kiwi. Vil alltid savne og elske Saga. Leser, maler og tegner, svømmer, fotograferer og er med venner på fritiden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

.jpg)


