Det er stille rundt meg

Det er stille rundt meg, alle sover. Kveldsroen har senket seg over fjorden og huset. Jeg skal snart la den senke seg over kroppen min også. Dagen har vært spennende med lek og tur for de firbeinte, for meg har den vært blandet av mange følelser. Jeg har sett gjennom tusenvis av bilder fra de siste årene, svevet i minner, tanker og følelser. Nå er jeg sliten.

Det er vondt å sørge, det er sårt, men det er nødvendig. Og i dag var visst en riktig dag til å gi sorgen plass igjen. En boble som vil sprekke, tårer som vil fram og en smerte som vil bli gitt slipp på. Den er ikke borte enda, men også denne gangen vil den bli svakere igjen etter en stund. Jeg må bare slippe fram tårebølgene og vente til stormen er over.

Og da pakker vi igjen

Sorry sorry, det er litt stille fra denne fronten om dagen, vi har bare ikke tid til å skrive så mye. Nå har vi nettopp kommet ned fra fjellet og skal egentlig bare vaske klær, pakke, rydde og vaske for så å dra bort igjen i noen uker. Ferden går til Bærum, Oslofjorden skal være en av våre nærmeste naboer igjen, som også i fjor. Jeg gleder meg veldig til turer langs vannet og håper på fint vær. Saga og Kiwi vet ikke om at de skal få bade hver dag enda, men jeg er mer enn sikker på at det vil falle i smak.

Som i fjor passer vi på en hund igjen, i år har den ene det blitt til to. Jeg regner med at jeg ikke kommer til å kjede meg og ikke Kiwi heller - noen vil jo sikkert leke med henne. Store planer for tiden der nede har jeg ikke enda, vi skal gå turer og slappe av masse. Blir været bra skal vi være mye ute i hagen, en hengekøye har jeg selvfølgelig der også! Ellers kommer det kanskje litt besøk og jeg regner med å ta en tur innom Oslo for å kikke litt.

Nå skal jeg virvle rundt videre, så kvelden kan bli rolig. Ha en fin dag!

Det er din dag

 

I dag fyller den største skatten i mitt liv år. Hele 7 til og med! Saga er et år eldre og jeg kan knapt tro det, hvor har tiden blitt av. Hun fylte jo nettopp tre, men det er visst noen år siden.

Kjære Saga, hva skal jeg si. 

Jeg må være det mest heldige mennesket i verden som får dele mitt liv med deg. Du er det beste følget jeg kan ønske meg gjennom dette livet med sine opp- og nedturer. Det har vært knalltøft til tider, men du har aldri sviktet. Du har trøstet, du har støttet og du har bare vært der. Rett ved min side. Om smertene har vært så uutholdelige at jeg helst ville gitt opp har du lagt deg tett inntil, du har slikket bort tårer og du har klart å forvandle dem til et lite håp igjen. 

Du er mitt hjerte, du er min sjelehund. En av de som sjeldent krysser ens vei. Jeg er så uendelig glad i deg og føler meg så heldig som får lov til å våkne til dine øyne hver dag. Du er ikke bare god til å trøste og å støtte, du er jammen meg en gledespreder også. Jeg digger din måte å vise at du er glad på, jeg elsker din tillit til de rundt deg og jeg er imponert over hvor godt du takler en syk kropp selv. Du er morsom, du er sosial og du er tøff. Om det er å bryte seg ut av gjerder, overraske med en knalbra nese eller vise vei i kajakken, som om det var det du alltid har gjort. Du bare gjør ting på din egen måte og du gjør de bra.

Jeg elsker ditt gode, vakre vesen, jeg elsker deg min lille venn. 

Gratulerer med din dag!

 

Et bildedryss fra hundetreningen

Sånn, da var helgen over og vi har kost oss på to dager med hundetrening. På fredagen var det valpekurs/valpesosialisering og på lørdag den vanlige MORO-treningen. Selvfølgelig har jeg tatt en del bilder som jeg skal dele med dere. Så de kommer i dette innlegget. 

I neste innlegg skal jeg fortelle om kajakkturen jeg tok med jentene og vise fram både video og bilder. Kos dere med de andre bildene først og gled dere til neste innlegg. Husk forresten på at Artaio Hundeskole har noen spennende kurs som starter ganske snart, meld dere på! Vi er med på de fleste, enten som deltakere eller medhjelpere :)

Kort og godt - Ketchup, en paraply og en truse

Djiiiis - det har vært noen heftige dager. Smertedagen ble en lang og lite koselig dag, men også den var over dagen etter. Søndagen var ikke smertefri, men en god del bedre. Jeg fikk være med på å feire favoritt-4-åringen min, om så bare litt. Siden hun og lille J (faddergullet mitt) skal feire sammen om litt over en uke ble det ikke noe ordentlig feiring på søndag. Dessuten hadde mor og far vært i et bryllup dagen før og var litt slitne, litt...

Jeg stakk likevel innom en liten tur for å gjøre litt stas på henne. Vesla hadde egentlig lyst til å ta en svømmetur, men den måtte vi flytte på litt pga formen min. Hun kunne trøstes med en tur til lekeplassen, men den måtte vi kjøre til. Turen til lekeplassen ble en tur til sentrum med et lite besøk på McD. Det egentlige ønskereisemålet var Oslo og så Danmark, men hun nøyde seg heldigvis med sentrumet til slutt. Og McD kan ikke slås så lett heller.

Siden jeg er meget opptatt av det der med sunt kosthold og sånt fikk hun is før pommes friten for så å spise enda en is til. Har jeg nevnt at det ikke er pommes med ketchup, men ketchup med pommes når en er på cirka den alderen? Ketchupen var god da, jeg vurderer å pakke inn en hel flaske til bursdagen hennes.

Etter maten måtte vi stoppe innom fontenen for å bade. Jeg rakk såvidt å stoppe henne da hun skulle løpe inn i vannet, splitternaken. Jeg fikk overtalt henne til å ha på en truse. Nevnte jeg at hun fikk en Frost-paraply av meg? Gjett om den var med i fontenen! Badinga var selvfølgelig stas, det er utrolig hvor lite som må til for å fascinere et barn. Det var så morsomt i vannet at det var rimelig vanskelig å få overtalt den lille prinsessen til å bli med meg hjem igjen. Til slutt, jeg måtte true henne med å stikke av med klærne hennes, ble hun med frivillig. Klær er oppskryt, så hun trasket tilbake til bilen i kun truse og en paraply. Fireåringen sin det. Jeg digger henne!

Vel hjemme igjen merket jeg at jeg kanskje ikke var i noe toppform igjen, men litt hvile hjalp. På mandag var det en runde på sykehuset igjen og blodprøver,på tirsdag ble det nemlig påfyll med medisiner igjen. Virkningen har ikke kommet så raskt som jeg kunne ønsket, men jeg får bare være tålmodig. I dag blir det en runde i svømmehallen med den samme 4-åringen og gjett om det skal bli koselig.

Været ute er kjempefint, så jeg ønsker dere en fin dag :)

I dag kapitulerer jeg

Ok kropp, jeg kapitulerer. Du er utslitt, jeg forstår det. Jeg har nok ikke vært like flink til å ta signalene dine på alvor og å gi deg den roen du har trengt de siste dagene, kanskje til og med ukene. Det hjalp tydeligvis ikke å ta det med ro i velværeavdelingen i går, eventuelt ble til og med det for mye for deg og gjorde ting bare verre.

I dag er du hissig, skikkelig sint og forbannet. Smertene herjer og hverken en stor dose med smertestillende eller strøm hjelper. Jeg har prøvd å sove mye for å se om du blir mer fornøyd da, men likevel vil du ikke la meg stå oppreist lenge om gangen. Jeg har avlyst alt av avtaler i dag og husarbeidet må få bli liggende. Heldigvis klarte du å holde ut en liten tur med jentene, ellers måtte jeg ha bedt om hjelp til å få luftet dem. Bra de er så tålmodige og gode på å holde meg med selskap på sånne dager som denne. Og flaks at jeg har matrester fra i går og kjøleskapet er passe fult, i dag vil du virkelig ikke, og å kjøre noe sted kan jeg glemme etter så mye medisiner.

Jeg forstår at du er utslitt altså, virkelig. Du hadde ikke trengt å komme med så heftige smerter, i hvert fall kunne du ha latt meg få en pause når jeg faktisk gjør så godt jeg kan med å ta hensyn, la deg hvile og prøver å gi også deg en liten pause med smertestillende. Jeg prøver å få fokuset bort fra smertene og over på andre ting for å se om det kan gi meg en liten pause. Men det hjelper lite og jeg begynner å bli virkelig sliten. Og lei.

Så kjære kropp, nå krabber vi tilbake under dyna og sover litt til. Kanskje kvelden blir litt bedre etter noen timer til i senga? Hvis du lar meg sove da....