Enda et år har gått - farvel 2015!

Da er altså året 2015 historie og 2016 har begynt. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om året 2015, spennende har det definitivt vært – på mange måter. 

Det har inneholdt mye smerter og tristhet, sorg og fortvilelse, sinne og bekymring. Men det har også inneholdt mye glede, kjærlighet og håp. Mye har endelig falt på plass og jeg står stødigere enn i 2014. Jeg er langt ifra friskere, men jeg har bedre verktøy til å takle det. Jeg klarer på et eller annet vis å leve med det, selv om sorgen over å ikke kunne leve det livet jeg hadde sett for meg til tider er vanskelig å bære. Mye har jeg delt med dere, noen ting har jeg valgt å holde unna bloggen. Jeg er generelt en veldig åpen person som deler mye, men det finnes ting som får forbli i mine tanker, følelser eller imellom meg og mine nærmeste.

Saga er fortsatt ved min side og det er jeg dypt takknemlig for. 2015 har nemlig vist meg hvor skjørt livet er og hvor brått det kan ta slutt. En ulykke rev lille Nala brått fra oss og det har satt sine spor. Lille store Kiwi har flyttet inn og beriker livet mitt hvert eneste sekund jeg har med henne. Hun er en ordentlig godklump, en morsom rakkerunge og sosial skrue. Jeg tror Saga også begynner å sette pris på selskap igjen. Vi har blitt med i en koselig treningsgruppe der vi har hatt det veldig morsomt hittil og jeg gleder meg til å være med i framover.

Jeg har blitt kjent med en del nye mennesker og jeg har funnet meg noen gode venner til. Noen få mennesker er ikke med på min reise lenger og det er i orden. Jeg har klart å nå noen mål og kjent på at jeg kan mestre noe til tross for en syk og til tider veldig sliten kropp. Jeg har gode behandlere ved min side som hjelper meg så godt de kan. Spesielt min fantastiske fysioterapeut. Hun er en utrolig god støtte. Innimellom er det sånn at de rette menneskene bare kommer inn i livet ditt på akkurat rett tidspunkt. Det er disse som klarer å hjelpe deg med å komme et godt stykke videre. Og med henne tror jeg at jeg kan komme langt.

Personlig vil jeg si at 2015 har vært et av de årene det har skjedd mest med meg selv. Ikke bare i form av å komme i gang med en ny behandling og endelig en med noe effekt, men spesielt på det følelsesmessige planet. Jeg «har utvidet mine muligheter» som legen på smertepoliklinikken så fint sa. Jeg har kommet veldig langt i prosessen av å leve med kroniske sykdommer, ikke bare med de fysiske plagene, men det det betyr for den psykiske delen av meg også. For det henger sammen og påvirker hverandre. 

Jeg klarer å være snillere mot kroppen min når den er sliten, før ble jeg bare så forbannet over at den ikke bare kunne prestere. Jeg klarer å ta bedre vare på meg og kjenne etter hva som er godt for meg og hva som ikke er det. Jeg klarer også å se hva jeg kan og ikke bare hva jeg ikke kan få til. Jeg har funnet oppgaver som passer meg og mine utfordringer, jeg har klart å fylle dagene mine med meningsfulle ting. Jeg har skjønt at jeg har en verdi, selv om jeg ikke kan leve det livet alle andre lever.

Jeg har ikke veldig mange ønsker for 2016, noen få veldig personlige som jeg ikke deler her, men stort sett de samme som før: å bli frisk(ere)! Heller ikke 2016 kommer til å bli det store året, det har jeg sluttet å tro på for mange år siden. Det nye året vil, akkurat som alle de tidligere årene, inneholde en god blanding av smerter, tårer, glede, fortvilelse, håp, sorg, latter og så mye mer. Jeg har ingen forsetter, jeg skal bare pusse tenner hver dag og titte ut av vinduet.

Jeg ønsker meg for dere at dette året bringer med seg mer positivt enn negativt, enkelt og greit.