En søndagstur i fint vær

Søndagen er snart over og vi har fått utnyttet den veldig bra. Det ble en trivelig tur gjennom skogen og over noen jorder med venner på dagen. Saga synes det var storstas å få løpt fra seg skikkelig, og ikke minst å få lekt. Guttene og en toller tåler nemlig litt mer enn den lille lillesøstra. Kiwi fikk også løpt en del, men tok seg noen små pauser i jakka. Jeg er ikke helt sikker om hun virkelig ble for kald eller om hun bare var litt sliten i dag. Hun fikk i hvert fall testet den nye dressen sin skikkelig og det virker som hun synes den er ålreit å bruke. 

Ettermiddagen har jeg brukt til å ordne en del her hjemme og må si meg veldig fornøyd med innsatsen. Nå har vi kommet oss på plass i sofaen, hundene sover og jeg har begynt på en ny serie. Jeg skal sortere i noen skuffer (yeah!) og da er det litt mer ålreit med noe å se på.

Uken som kommer blir nok travel igjen og jeg er ikke siker på hvor mye jeg får vært innom bloggen, men dere får kose dere med bilder fra turen i dag så lenge og eventuelt får jeg postet et annet "do-it-yourselv"-innlegg i løpet av kvelden.

Ha en fin kveld og en god start på uka :)

 

 

 

Endelig en oppdatering

Den siste uken har vært veldig slitsom og jeg er ordentlig sliten. Derfor har bloggen blitt satt på vent og det er nok sannsynlig at det ikke blir voldsomt med innlegg de neste ukene. Jeg håper at det blir litt mer overskudd igjen i løpet av februar og da skal jeg få skrevet litt mer igjen. Fram til da får dere være litt tålmodige med meg, innimellom er det andre ting som sluker energien min.

Uten å ville gå noe mer innpå det er vi i en krevende situasjon for tiden og jeg har måtte tatt en del valg jeg ikke var helt klar for enda. Jeg tror det blir bra og ikke minst mye bedre for oss framover. Selv om jeg er veldig sliten og kjenner det godt på hele kroppen så er humøret fortsatt på plass. Vi har det så bra som det er mulig. Hundene takler det hele veldig bra og det er en stor lettelse.

Over til noen koseligere ting. Vi har vært bortreist i noen dager og kost oss hos ei venninne sammen med hunden hennes, mye latter og noen koselige turer. Til jeg er ferdig med et nytt "do-it-youself"-innlegg får dere kose dere med dem:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endelig har snøen kommet

Jeg må innrømme at jeg ikke er noe stor fan av vinteren uten noe snø. Det var litt trist å ikke ha noe hvit jul, men jammen meg er jeg glad for å endelig ha det hvitt ute. Kulden trenger ikke å komme for fult for min del, bare det er hvitt og vakkert ute. Hundene ble rimelig begeistret også. 

De store var ikke like begeistret for å måtte vasse i dypsnøen i går, som jeg mente var en fin aktivitet for dem. Den som faktisk hadde det mest gøy, untatt meg, var Kiwi. Hun synes det var storstas å vasse og dykke i snøen. Selv om hun etterhvert hadde en del snøklumper på seg var det full fart. Hun er virkelig en morsom skrue. Saga og Theo likte seg nok litt de også, men Saga må definitivt ha på seg en dress når vi er i denne snøen nå, det blir bare for mange klumper. Og lille Kiwi skal få seg noe regndress som vi kan ha over genseren, så hun holder seg isfri (når en ruller seg i snøen med en ullgenser blir en nemlig en snøhund, og etterhvert en levende ispinne) og tørr. Jeg må innrømme at jeg kan bli litt redd for at hun blir syk om hun blir for kald, better safe than sorry liksom.

Kos dere med bilder fra turen, nå er det natta her i heimen :)

En dag med K9Nosework

På lørdag deltok Saga, Kiwi og jeg på et lite introkurs i K9Nosework i regi av Artaio hundeskole. Bettina tar utdanningen til Nosework instruktør og arrangerte dette minikurset sammen med en medelev. Sissel Larsen fra Canis Hundeskole tok seg turen til Vallset for å lære oss litt, og jeg må si det var kjempegøy.

Nosework er en hundesport som kommer fra USA og har begynt på bli litt mer populær her i Norge i løpet av de siste årene. Inspirert av spesialsøkshunder utviklet de tre grunnleggerne denne hundesporten, som har som mål å passe alle hunder. Dette er en form for trening der hunden får brukt den sterkeste sansen sin, nemlig luktesansen, og som dermed er en veldig naturlig aktivitet for den. Å bruke nesa stimulerer ikke bare hunden på en god måte, de blir veldig slitne mentalt og kan også bli det fysisk av å jobbe slik, men å jobbe og å lykkes styrker også selvtilliten. Du som eier blir bedre kjent med hunden din, lærer deg mer om dens signaler og må lære deg å stole på den. Dette bidrar positivt til relasjonen deres. Gleden over å se hunden din gjøre noe den også synes er gøy synes jeg er noe av det beste som hundeeier.

I K9Nosework skal hunden lære seg å finne igjen ulike lukter i forskjellige miljøer. I konkurransesammenheng skal hunden kunne finne igjen en til tre ulike lukter i fire forskjellige søkeområder. Det finnes tre klasser med hver sine vanskelighetsgrader. Har dere lyst til å lese litt mer om dette kan dere gå inn på nosework.no.

Vi var tre menneskelige prøvekaniner med 5 hunder. Hege, som tar instruktørutdannelsen sammen med Bettina hadde også med seg sin hund, så vi var 6 hunder tilsammen. Det ble en godt blandet gjeng bestående av to tervuren, en tibetansk terrier, en eurasier, en chihuahua og en tibetansk terrier- blanding. Vi startet med litt teori og hadde mulighet til å stille spørsmål før vi satt i gang med de første øktene. Etter noen runder med veldig korte økter på hver hund tok vi en liten pause før vi avsluttet dagen med en siste økt.

Kiwi var førstehund og jeg synes hun gjorde en bra jobb selv om hun tydelig slet med kulden til tross for klær på kroppen. Det hjalp litt å varme henne i jakka når det ikke var hennes tur. Den siste økten etter pausen tok vi i litt varmere omgivelser og der klarte hun seg veldig bra. Jeg må si jeg er veldig fornøyd med den lille frøkna mi, hun er med på mye rart og gjør alltid sitt beste.

De andre hundene klarte seg også bra, noen synes eskene var litt skumle og i det siste miljøet var det noen som ikke likte gulvet. Likevel tok dem poenget og jobbet så godt de kunne.

For Saga virket dette til å være midt i blinken. Hun elsket å finne pølsebitene som var gjemt i eskene og var heller ikke redd for lydene da de veltet. Siste økten synes jeg faktisk var morsomst å se på, da var hun skikkelig gira (Sissel hadde vist henne at hun gjemte en godbit rett før Saga måtte i bilen igjen) og jobbet veldig bra gjennom hele.

Hun elsker jo rundering, men så er det begrenset hvor mye vi kan drive med det om vinteren og ikke minst er det veldig avhengig av formen min. I tillegg må en alltid ha flere mennesker å trene med og sette av minst en halv dag. Når en trener K9Nosework trenger en ikke å ta hensyn til hverken å kunne sette av lang tid eller ha med flere mennesker, det kan en faktisk trene i stua, i hagen, i kjelleren, på loftet eller hvor som helst. Og trenger ikke mer enn hunden, godbiter, noen esker og etterhvert den lukten hunden skal finne.

Introdagen ga absolutt mersmak og vi skal definitivt fortsette med dette!

Her kommer det en rekke videoer fra dagen:

Kiwi, de første øktene

Saga, de første øktene 

Kiwi på sin siste økt

Saga på sin siste økt

 

Jeg laster opp og legger ut videoene av de andre hundene på Youtube også, det tar bare litt tid til de er ferdige. Når de er klare finner dere dem HER.

Enda et år har gått - farvel 2015!

Da er altså året 2015 historie og 2016 har begynt. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om året 2015, spennende har det definitivt vært – på mange måter. 

Det har inneholdt mye smerter og tristhet, sorg og fortvilelse, sinne og bekymring. Men det har også inneholdt mye glede, kjærlighet og håp. Mye har endelig falt på plass og jeg står stødigere enn i 2014. Jeg er langt ifra friskere, men jeg har bedre verktøy til å takle det. Jeg klarer på et eller annet vis å leve med det, selv om sorgen over å ikke kunne leve det livet jeg hadde sett for meg til tider er vanskelig å bære. Mye har jeg delt med dere, noen ting har jeg valgt å holde unna bloggen. Jeg er generelt en veldig åpen person som deler mye, men det finnes ting som får forbli i mine tanker, følelser eller imellom meg og mine nærmeste.

Saga er fortsatt ved min side og det er jeg dypt takknemlig for. 2015 har nemlig vist meg hvor skjørt livet er og hvor brått det kan ta slutt. En ulykke rev lille Nala brått fra oss og det har satt sine spor. Lille store Kiwi har flyttet inn og beriker livet mitt hvert eneste sekund jeg har med henne. Hun er en ordentlig godklump, en morsom rakkerunge og sosial skrue. Jeg tror Saga også begynner å sette pris på selskap igjen. Vi har blitt med i en koselig treningsgruppe der vi har hatt det veldig morsomt hittil og jeg gleder meg til å være med i framover.

Jeg har blitt kjent med en del nye mennesker og jeg har funnet meg noen gode venner til. Noen få mennesker er ikke med på min reise lenger og det er i orden. Jeg har klart å nå noen mål og kjent på at jeg kan mestre noe til tross for en syk og til tider veldig sliten kropp. Jeg har gode behandlere ved min side som hjelper meg så godt de kan. Spesielt min fantastiske fysioterapeut. Hun er en utrolig god støtte. Innimellom er det sånn at de rette menneskene bare kommer inn i livet ditt på akkurat rett tidspunkt. Det er disse som klarer å hjelpe deg med å komme et godt stykke videre. Og med henne tror jeg at jeg kan komme langt.

Personlig vil jeg si at 2015 har vært et av de årene det har skjedd mest med meg selv. Ikke bare i form av å komme i gang med en ny behandling og endelig en med noe effekt, men spesielt på det følelsesmessige planet. Jeg «har utvidet mine muligheter» som legen på smertepoliklinikken så fint sa. Jeg har kommet veldig langt i prosessen av å leve med kroniske sykdommer, ikke bare med de fysiske plagene, men det det betyr for den psykiske delen av meg også. For det henger sammen og påvirker hverandre. 

Jeg klarer å være snillere mot kroppen min når den er sliten, før ble jeg bare så forbannet over at den ikke bare kunne prestere. Jeg klarer å ta bedre vare på meg og kjenne etter hva som er godt for meg og hva som ikke er det. Jeg klarer også å se hva jeg kan og ikke bare hva jeg ikke kan få til. Jeg har funnet oppgaver som passer meg og mine utfordringer, jeg har klart å fylle dagene mine med meningsfulle ting. Jeg har skjønt at jeg har en verdi, selv om jeg ikke kan leve det livet alle andre lever.

Jeg har ikke veldig mange ønsker for 2016, noen få veldig personlige som jeg ikke deler her, men stort sett de samme som før: å bli frisk(ere)! Heller ikke 2016 kommer til å bli det store året, det har jeg sluttet å tro på for mange år siden. Det nye året vil, akkurat som alle de tidligere årene, inneholde en god blanding av smerter, tårer, glede, fortvilelse, håp, sorg, latter og så mye mer. Jeg har ingen forsetter, jeg skal bare pusse tenner hver dag og titte ut av vinduet.

Jeg ønsker meg for dere at dette året bringer med seg mer positivt enn negativt, enkelt og greit.