Travle uker og riktige valg

De siste ukene har vært travle og fult med mye forskjellig. Etter Nala ble borte kastet jeg meg i valgkampen for å slippe å føle så mye. Det har fungert greit, og nok vært nødvendig for å ikke dette i et sort hull. En stund etterpå trengtes jeg hos min søster og jeg reiste spontant nedover til henne for å trøste og å støtte, og å bli trøstet og støttet selv. Det var utrolig godt. Vi fikk mange fine stunder sammen og ikke minst ordentlig «søstertid», noe som ikke er så lett å få til når søskene mine ellers er på besøk her oppe sammen med kjærestene sine.

Relativt fort etter Nala døde kjente jeg at dette var så forferdelig feil, det var så tomt – det skulle jo være to nå. Søstra mi kom med ideen om å se etter en valp/unghund i nærheten og den tanken føltes faktisk ikke så feil. Vi dro så til noen oppdrettere for å se om det var noe aktuell hund til salgs. Etter tiden med Nala, som var en veldig redd type (spesielt ift mennesker), var jeg ganske klar over hva slags valp jeg ville ha. Den skulle være en trygg og sosial valp, etter friske foreldre selvfølgelig og helst en tispe igjen. Valget falt på en liten frøken som allerede hadde blitt såpass gammel og fått alle vaksinene i orden at hun kunne bli med meg hjem igjen med en gang. Litt rart å holde et lite nurk i armene igjen og kalle det for min, men jammen meg for en fantastisk god følelse. Det tok en liten stund før hun fikk seg et navn, men vi fant nå ut av det til slutt: Kiwi.

Kiwi er en morsom, livlig og glad frøken. Mennesker elsker hun så langt, uansett om de er store eller små. Hun har hilst på en del andre dyr og selvfølgelig noen andre hunder. Det er litt små skummelt, men jammen meg så spennende også. Saga og hun går veldig fint overens og hun har fort falt til ro hos oss. Hun er allerede en skikkelig ramp og jeg tror hun kommer til å kreve sitt som ungdom. Akkurat som Saga også gjorde. De er faktisk ganske like og det synes jeg er både morsomt og spennende. Jeg gleder meg veldig til å se utviklingen hennes, til nå er hun veldig kul. Sånn innimellom, når det ikke er noe hun skal utforske, tygge på eller leke med er hun en skikkelig kosegris. Og hun elsker mat, jeg tror hun hadde blitt en ball om hun hadde fått spise alt hun ville.

I løpet av den korte tiden med henne har hun gitt meg følelsen av at dette var et riktig valg. Jeg var litt usikker først, det er jo ikke lenge siden vesle Nala ble borte. Og Nala er absolutt ikke glemt. Det er heller ikke sånn at sorgen over å ha mistet henne er borte, men jeg kjenner det er godt å ha en liten tass i huset som avleder med jevne mellomrom. Og som fyller den fysiske plassen. Den i hjertet vil alltid være Nala sin, men der har jeg mye plass og Kiwi har fått sin egen. Saga har fort gitt inntrykk av å synes det er ålreit med en baby i huset igjen, og det forsterker følelsen av at jeg har tatt et riktig valg. Jeg er jo egentlig ikke så spontan, vanligvis må ting tenkes over en god stund før jeg så revurderer alt igjen og til slutt tar en avgjørelse som jeg så tviler litt på en stund. Men med Kiwi har det vært som med Saga – hjertet har bare sagt JA!

Velkommen lille Kiwi, vi skal kose oss i mange mange år framover og jeg gleder meg!