Mye smerter og lite søvn

For tiden er det veldig stille fra denne fronten. Smertene herjer over kroppen, jeg sover hverken nok eller godt og føler meg konstant utslitt. Husarbeidet blir liggende og jeg ser kleshaugen vokse seg stor. Med andre ord er det en dårlig periode jeg er inn i. Dessverre, men det er sånn det er innimellom og som regel vil det bli bedre igjen. Med tiden... Den energien jeg har rekker knapt til det jeg må få gjort, som å ta seg av meg selv og hundene, så blogginga havner ganske langt ned på lista akkurat nå.

Saga er fortsatt ikke helt på beina igjen heller, men er i en stabil form og er blid og glad. Kiwi er vel den eneste som er frisk og rask. Hun er innbilt drektig og litt sånn "smårar" for tiden, men selv ikke det hindrer henne i å være ramp. Vi har vært både på noe trening og turer i det siste, men jeg har ikke fått tatt så mange fine bilder jeg kan dele med dere, enten er det akkurat litt for mørkt eller det blir bare ingen spesielt fine jeg har lyst til å vise fram. Snøen er jo borte igjen, og da synes jeg plutselig alt ser så stuselig ut. Jeg gleder meg faktisk til den kommer igjen for godt for denne vinteren.

De siste ukene har jeg sydd en god del. Både en del klær til minsta, hun trenger en ny runde med utstyr siden hun har vokst siden forrige vinter, og litt til noen andre. Kiwi har trengt alt fra dekken og dresser i fleece og ull, vann- og vindtett materiale og potesokker. Etter å ha sydd et sett med sokker til hunden til ei venninne, har det vært flere som har ønsket seg like. Syinga tar en del tid og er nok en av grunnene til økte smerter, dessverre, det er jo så gøy og jeg vil så gjerne. Men jeg har altså fått streng beskjed av kroppen om å dele inn alt av aktiviteter nøye, sørge for pauser og ikke å pushe.

I dag skal jeg i bassenget igjen og det skal bli godt for både kropp og sjel. Jeg trives veldig i vann og kjenner jeg har mindre smerter siden jeg begynte å svømme så regelmessig. Jeg ser også at jeg må det for å holde smertene i sjakk, så jeg tvinger meg dit minst to, helst tre, ganger i uka.

Ellers er det ikke så mye nytt hos oss. Akkurat nå sitter jeg i sofaen, oppdaterer dere med en sovende Kiwi i fanget og hører på musikk. Snart skal jeg komme ut under det varme pleddet og få laget meg en kopp te, litt frokost og få startet dagen sånn ordentlig. Klesvasken henger seg ikke opp selv og hundene må luftes, selv om de ikke virker så våkne enda. Så er det fysioterapi og svømming som står på planen for i dag, det er vel bare å komme i gang.

 En fin dag til alle dere!

Valpekos

For noen uker siden tok vi med oss noen små chihuahuavalper til Artaio Hundeskole for en liten runde med sosialisering og miljøtrening. Der er det nemlig mulighet for å være innendørs også, og det er laget til et "valpeområde" der de små trygt kan utforske mye forskjellig og det ikke er noe problem om det blir noen uhell på gulvet.

Vi var der tilsammen to ganger og det var stas for både store og små. Kiwi og Saga var også med og jeg var veldig fornøyd med hvordan de var med de småtassene. Kiwi ville veldig gjerne leke, mens Saga synes det var interessant å snus og så heller fikk kos hos en tobeint.

Første gangen vi var der var det ikke noe snø enda og det var enda lyst, så de små fikk tuslet litt rundt på plenen før vi gikk inn. Andre gangen hadde det jammen meg kommet snø! De små fikk kjent litt på den før vi gikk inn i varmen.

Inne i treningslokalene var det mye å undersøke og å prøve ut. Noen var tøffere enn andre og en av hjerteknuserne klatret til og med på balansebrettet som om han ikke hadde gjort noe annet hele sitt liv. De store fikk søkt etter noen godbiter i ballbassenget og jammen meg var det dem som lekte mest. De små fikk sett, luktet og smakt på mye rart og taklet de nye hundene veldig godt også. Det var mange inntyrkk å fordøye, så det ble naturlignok en del pauser med kos og søvn på de.

Vi tobeinte fikk skravelt en del og kost oss med kaffe og varm sjokolade. Jeg fikk filmet litt til dere og håper dere vil kose dere med videon :)

En lørdag på hundeskolen

I går var vi på hundetrening hos Artaio igjen. Det har vært en lang pause på grunn av helsetilstanden til Saga og så løpetiden til Kiwi. Løpetiden er over og Saga er stabil, så nå blir det nok noen turer igjen framover.

Det var rimelig kaldt i går, i hvert fall for de lavere firbeinte, så det ble korte runder ute i snøen med lek og løping, og mer leking inne i varmen.

Vi inne, de store jobbet ute med Bettina, jobbet litt med håndtering og snakket en del om utfordringene med en valp/unghund. Det krever nemlig ekstra tålmodighet med "småunger" og hormonbomber, men en kommer i mål til slutt. Det viktigste er å beholde roen. Flere av hundene prøvde også aktivitetslekene og synes det var ganske så morsomt.

I løpet av vinteren skal vi ha en del fokus på håndteringen, spesielt kloklippen er vanskelig for mange, så vi skal jobbe en del med det framover. Ellers blir det triksetrening og noen skal fortsette på  bronse- eller sølvmerkeøvelsene. Kiwi øver fortsatt til bronsemerket, mens Saga snart er ferdig med Artaio's sølvmerket. Selvfølgelig blir det friløp og lek som vanlig også.

Det ble en hyggelig trening og en koselig stund med god kake og kaffe, varm sjokolade for min del! Hundene fikk lekt og kost seg i lag og jeg må si jeg synes de var veldig flinke allesammen. Til og med de minste (både i størrelse og alder) klarte seg veldig bra med både mange andre hunder i  forskjellige størrelser og kulden ute.

Kiwi var rimelig fornøyd på kvelden og jeg regner med at det var flere hunder som sloknet på gulvet, i sofaen eller i en seng på kvelden. Kos dere med en liten video jeg klippet sammen og ha en fin søndagskveld!

Beklager dere

Jeg må vel beklage for å ikke skrive noe for tiden. Lysten er ikke der og energien strekker ikke til. Etter de siste to månedene med en alvorlig syk Saga i huset er jeg utslitt. Attpåtil har jeg måtte gå over på nye medisiner, og disse kan bruke opptil 14 uker før de eventuelt har noe virkning. Den gamle er på god vei ut av kroppen og det kjennes. Jeg har mer smerter igjen og sover veldig dårlig.

Saga er heldigvis stabil i magen akkurat nå, så vi slipper å løpe ut både dag og natt i tillegg. Men hun har vært mer urolig ellers i det siste. Jeg tror det kan ha sammenheng med lengre turer og mer løping. Vi prøver å finne ut av hva og hvor mye hun tåler. Hun eksploderer nemlig nesten av energien, men tydeligvis er det ikke heldig for henne å kvitte seg med den. Samtidig så er jeg jo litt bekymret for at den energien egentlig er mer stress og et tegn på at hun har mer vondt enn jeg kan se.Vi får bare bruke tiden framover til å se hva hun takler bra og hva som blir for mye. Humøret hennes er i hvertfall på topp, matlysten og kosebehovet også.

Kiwi er den enste her i huset som er i ordentlig god form, hun er midt i løpetiden, men lite preget av det. Vel ok, hun må vaske seg litt oftere. Men utover det er hun like ramp og kosete som vanlig. Hun har faktisk bodd hos oss i litt over et år nå, jeg har bare ikke rukket å lage et innlegg om det enda. Det kommer etterhvert.

De siste dagene har jeg satt i gang med en del syprosjekter igjen. Det er noen gutter som ønsket seg hockeydrakter til hundene sine, og den der lille "valpen" min har vokst såpass mye i løpet av det året hos oss at hun ikke passer i klærene sine fra i fjor. Draktene er ferdig og Kiwi har fått seg noen dekken, men alt det må jeg vise fram i et senere innlegg.

Nå er det på tide å komme seg ut på en tur med jentene før jeg skal se gjennom en del bilder og begynne å sy nye dresser også.

Ha en fin lørdag dere!

Oppdateringer fra pasientfronten

Nå har det gått over en måned siden Saga ble akutt syk. Det har vært en heftig måned med mye bekymringer og påkjenninger. Jeg vet ikke hvor mange timer vi har sovet sammenhengende i gjennomsnitt den siste måneden, det kan ikke være flere enn tre. Hvor mange ganger i døgnet vi har løpt ut i hagen vil jeg ikke tenke på heller. Det har i hovedsak handlet om å få i seg selv mat til riktige tider og å prøve å sove så mye som mulig mellom løpingen. Samtidig som jeg har vasket håndklær og vaskefiller som en turbo, hengt opp og lagt sammen igjen. Så har det vært å få i Saga mat, medisiner og salve, samt å løpe og å vaske enda mer.

Men de siste dagene har vært mye roligere, vi har til og med sovet en hel natt og hatt noen der vi bare måtte ut en gang. Det kommer lite til ingen blod. Pasienten har god matlyst og virker stort sett fornøyd. Smerter har hun nok innimellom, men der virker som det er mye mindre. Hun er roligere, samtidig som jeg ser at hun har en del energi igjen som må ut. Hun har gått på nye medisiner i snart to uker og jeg håper utviklingen de siste dagene er et tegn på at de hjelper.

Jeg må jo innrømme at jeg er litt redd for å håpe for mye siden vi har hatt noen små oppturer og skikkelige nedturer før. Men, generelt sett er hun i bedre form enn hun var for bare noen uker siden.

Det ble en runde på Veterinærhøgskolen for to uker siden, etter en heftig nedtur igjen. Der ble vi tatt i mot av et hyggelig team som var tydelige på å gjøre sitt beste for å finne ut av hva som feilet Saga, og skulle ta godt vare på henne. Hun måtte bli igjen en natt og det skal jeg innrømme var helt grusomt for meg. Samtidig som jeg visste at det ikke var noe mer jeg kune ha gjort selv på det tidspunktet. Hun trengte væske igjen og jeg var helt utslitt. Natta før hadde vi vært oppe hele natten, så til slutt turte jeg ikke å legge meg ned og lukke øynene noe mer. Vi måtte jo uansett ut igjen noen minutter senere. Heldigvis hadde jeg med meg ei god venninne som kjørte oss, jeg vet faktisk ikke om jeg burde kjørt selv den dagen heller, så det var godt noen tok det på seg og ikke minst var det godt å ha med en støtte.

På NVH var hun gjennom en kolo- og en gastroskopi, ultralyd og fikk tatt en hel haug med blodprøver. Dagen etter fikk jeg hente henne hjem igjen, også denne gangen var det en snill venninne som kjørte meg. På vei ned til Oslo ringte veterinæren for å fortelle om funnene under skopiene. Det hadde blitt litt komplikasjoner så de ikke fikk sett så mye av tynnyarmen hennes. Men de fikk sett på og tatt prøver av både tykktarm og magesekk. Alt var kraftig betent. Svarene på vevsprøvene skulle ikke komme før noen dager senere, så vi fikk beskjed om å prøve en annen type antibiotika før vi hadde noe sikkert svar og kunne begynne med andre medisiner. Hun skulle også begynne med Vi-Siblin som skulle binde sammen avføringen og gi oss litt ro. Det har det gjort.

Prøvesvarene kom etterhvert og de var ikke noe hyggelige: hun har alvorlige kroniske betennelser.
 
Som nevnt over har hun begynt med nye medisiner og venter nå bare på at de skal virke godt. Så mye mer enn det kan vi ikke gjøre og vi kan dessverre heller ikke være sikre på at disse nå er de rette. Vi har noen andre vi kan prøve om de ikke fungerer, så håpet er fortsatt der. Hun får fortsatt Vi-Siblin og vi er forsiktige ift for mye stress og aktivitet. Med andre ord, vi prøver å slappe av mye, nyter tiden med hverandre og venter på at Saga blir en god del bedre igjen!