Oppdateringer fra pasientfronten

Nå har det gått over en måned siden Saga ble akutt syk. Det har vært en heftig måned med mye bekymringer og påkjenninger. Jeg vet ikke hvor mange timer vi har sovet sammenhengende i gjennomsnitt den siste måneden, det kan ikke være flere enn tre. Hvor mange ganger i døgnet vi har løpt ut i hagen vil jeg ikke tenke på heller. Det har i hovedsak handlet om å få i seg selv mat til riktige tider og å prøve å sove så mye som mulig mellom løpingen. Samtidig som jeg har vasket håndklær og vaskefiller som en turbo, hengt opp og lagt sammen igjen. Så har det vært å få i Saga mat, medisiner og salve, samt å løpe og å vaske enda mer.

Men de siste dagene har vært mye roligere, vi har til og med sovet en hel natt og hatt noen der vi bare måtte ut en gang. Det kommer lite til ingen blod. Pasienten har god matlyst og virker stort sett fornøyd. Smerter har hun nok innimellom, men der virker som det er mye mindre. Hun er roligere, samtidig som jeg ser at hun har en del energi igjen som må ut. Hun har gått på nye medisiner i snart to uker og jeg håper utviklingen de siste dagene er et tegn på at de hjelper.

Jeg må jo innrømme at jeg er litt redd for å håpe for mye siden vi har hatt noen små oppturer og skikkelige nedturer før. Men, generelt sett er hun i bedre form enn hun var for bare noen uker siden.

Det ble en runde på Veterinærhøgskolen for to uker siden, etter en heftig nedtur igjen. Der ble vi tatt i mot av et hyggelig team som var tydelige på å gjøre sitt beste for å finne ut av hva som feilet Saga, og skulle ta godt vare på henne. Hun måtte bli igjen en natt og det skal jeg innrømme var helt grusomt for meg. Samtidig som jeg visste at det ikke var noe mer jeg kune ha gjort selv på det tidspunktet. Hun trengte væske igjen og jeg var helt utslitt. Natta før hadde vi vært oppe hele natten, så til slutt turte jeg ikke å legge meg ned og lukke øynene noe mer. Vi måtte jo uansett ut igjen noen minutter senere. Heldigvis hadde jeg med meg ei god venninne som kjørte oss, jeg vet faktisk ikke om jeg burde kjørt selv den dagen heller, så det var godt noen tok det på seg og ikke minst var det godt å ha med en støtte.

På NVH var hun gjennom en kolo- og en gastroskopi, ultralyd og fikk tatt en hel haug med blodprøver. Dagen etter fikk jeg hente henne hjem igjen, også denne gangen var det en snill venninne som kjørte meg. På vei ned til Oslo ringte veterinæren for å fortelle om funnene under skopiene. Det hadde blitt litt komplikasjoner så de ikke fikk sett så mye av tynnyarmen hennes. Men de fikk sett på og tatt prøver av både tykktarm og magesekk. Alt var kraftig betent. Svarene på vevsprøvene skulle ikke komme før noen dager senere, så vi fikk beskjed om å prøve en annen type antibiotika før vi hadde noe sikkert svar og kunne begynne med andre medisiner. Hun skulle også begynne med Vi-Siblin som skulle binde sammen avføringen og gi oss litt ro. Det har det gjort.

Prøvesvarene kom etterhvert og de var ikke noe hyggelige: hun har alvorlige kroniske betennelser.
 
Som nevnt over har hun begynt med nye medisiner og venter nå bare på at de skal virke godt. Så mye mer enn det kan vi ikke gjøre og vi kan dessverre heller ikke være sikre på at disse nå er de rette. Vi har noen andre vi kan prøve om de ikke fungerer, så håpet er fortsatt der. Hun får fortsatt Vi-Siblin og vi er forsiktige ift for mye stress og aktivitet. Med andre ord, vi prøver å slappe av mye, nyter tiden med hverandre og venter på at Saga blir en god del bedre igjen!