Kort og godt - Ketchup, en paraply og en truse

Djiiiis - det har vært noen heftige dager. Smertedagen ble en lang og lite koselig dag, men også den var over dagen etter. Søndagen var ikke smertefri, men en god del bedre. Jeg fikk være med på å feire favoritt-4-åringen min, om så bare litt. Siden hun og lille J (faddergullet mitt) skal feire sammen om litt over en uke ble det ikke noe ordentlig feiring på søndag. Dessuten hadde mor og far vært i et bryllup dagen før og var litt slitne, litt...

Jeg stakk likevel innom en liten tur for å gjøre litt stas på henne. Vesla hadde egentlig lyst til å ta en svømmetur, men den måtte vi flytte på litt pga formen min. Hun kunne trøstes med en tur til lekeplassen, men den måtte vi kjøre til. Turen til lekeplassen ble en tur til sentrum med et lite besøk på McD. Det egentlige ønskereisemålet var Oslo og så Danmark, men hun nøyde seg heldigvis med sentrumet til slutt. Og McD kan ikke slås så lett heller.

Siden jeg er meget opptatt av det der med sunt kosthold og sånt fikk hun is før pommes friten for så å spise enda en is til. Har jeg nevnt at det ikke er pommes med ketchup, men ketchup med pommes når en er på cirka den alderen? Ketchupen var god da, jeg vurderer å pakke inn en hel flaske til bursdagen hennes.

Etter maten måtte vi stoppe innom fontenen for å bade. Jeg rakk såvidt å stoppe henne da hun skulle løpe inn i vannet, splitternaken. Jeg fikk overtalt henne til å ha på en truse. Nevnte jeg at hun fikk en Frost-paraply av meg? Gjett om den var med i fontenen! Badinga var selvfølgelig stas, det er utrolig hvor lite som må til for å fascinere et barn. Det var så morsomt i vannet at det var rimelig vanskelig å få overtalt den lille prinsessen til å bli med meg hjem igjen. Til slutt, jeg måtte true henne med å stikke av med klærne hennes, ble hun med frivillig. Klær er oppskryt, så hun trasket tilbake til bilen i kun truse og en paraply. Fireåringen sin det. Jeg digger henne!

Vel hjemme igjen merket jeg at jeg kanskje ikke var i noe toppform igjen, men litt hvile hjalp. På mandag var det en runde på sykehuset igjen og blodprøver,på tirsdag ble det nemlig påfyll med medisiner igjen. Virkningen har ikke kommet så raskt som jeg kunne ønsket, men jeg får bare være tålmodig. I dag blir det en runde i svømmehallen med den samme 4-åringen og gjett om det skal bli koselig.

Været ute er kjempefint, så jeg ønsker dere en fin dag :)

I dag kapitulerer jeg

Ok kropp, jeg kapitulerer. Du er utslitt, jeg forstår det. Jeg har nok ikke vært like flink til å ta signalene dine på alvor og å gi deg den roen du har trengt de siste dagene, kanskje til og med ukene. Det hjalp tydeligvis ikke å ta det med ro i velværeavdelingen i går, eventuelt ble til og med det for mye for deg og gjorde ting bare verre.

I dag er du hissig, skikkelig sint og forbannet. Smertene herjer og hverken en stor dose med smertestillende eller strøm hjelper. Jeg har prøvd å sove mye for å se om du blir mer fornøyd da, men likevel vil du ikke la meg stå oppreist lenge om gangen. Jeg har avlyst alt av avtaler i dag og husarbeidet må få bli liggende. Heldigvis klarte du å holde ut en liten tur med jentene, ellers måtte jeg ha bedt om hjelp til å få luftet dem. Bra de er så tålmodige og gode på å holde meg med selskap på sånne dager som denne. Og flaks at jeg har matrester fra i går og kjøleskapet er passe fult, i dag vil du virkelig ikke, og å kjøre noe sted kan jeg glemme etter så mye medisiner.

Jeg forstår at du er utslitt altså, virkelig. Du hadde ikke trengt å komme med så heftige smerter, i hvert fall kunne du ha latt meg få en pause når jeg faktisk gjør så godt jeg kan med å ta hensyn, la deg hvile og prøver å gi også deg en liten pause med smertestillende. Jeg prøver å få fokuset bort fra smertene og over på andre ting for å se om det kan gi meg en liten pause. Men det hjelper lite og jeg begynner å bli virkelig sliten. Og lei.

Så kjære kropp, nå krabber vi tilbake under dyna og sover litt til. Kanskje kvelden blir litt bedre etter noen timer til i senga? Hvis du lar meg sove da....

Når ingenting går etter planen...

Nå er vi i Tyskland og har allerede vært her i noen dager. Været er rimelig vått og jeg har blitt ganske så forkjølet. Mamma og min yngste bror har fått kyssesyken som betyr at jeg ikke får lov til å være sammen med dem. Rimelig kjipt når en først er rett i nærheten, men faren for å smitte seg er altfor stor for meg. Med de medisinene jeg går på for tiden burde jeg strengt tatt ha snudd da jeg fikk beskjed om det på vei nedover. Det var ikke mulig, og dessuten hadde det vært kjempetrist, men siden jeg bor hos min søster går det nok bra ved å unngå å være i lag med dem. Innimellom hater jeg å være kronisk syk og å måtte gå på sterke medisiner...

Men, jeg skal ikke klage for mye. Det er koselig å være hos min søster og, siden den andre broren min også bor her nå, hos min bror. I går var han hjemme, så vi fikk hele dagen sammen. I dag er begge på jobb og jeg er alene med hundene. Formen er ikke på topp, så det er godt med en rolig dag. Vi har sovet lenge, hatt et lite besøk av ei venninne og slapper ellers av.

Vi startet forrige uke onsdag og kjørte nedover til Larvik, hvor vi tok båten til Hirtshals. På båten trodde vi egentlig at det gikk bra med hundene, men når jeg gikk ned for å sjekke var Saga tydelig stresset og hylte og bjeffet. Jeg fikk lov til å ta de med meg på dekk og sitte ute med dem. Det gikk veldig bra, etterhvert som Saga hadde fått roet seg ned litt slappet hun fint av. Det eneste som ble slitsomt var at solen ble borte og jeg definitivt ikke var kledd for å sitte ute. Men det gikk med en kopp te og noen pledd. Jeg tror det ble for mye for Saga med en "fremmed" bil og stresset dagene før og samme dagen bidro nok en del også.

Vel framme i Hirtshals fant vi lett fram til campingplassen der vi skulle overnatte før vi kjørte videre til Tyskland. Jammen meg var jeg fornøyd med å kunne gå tur langs den fine stranda, og ikke minst var det godt for jentene som endelig kunne få strekke på beina igjen. Natten var rolig og vi fikk sove litt i hvert fall. Dagen etter startet med en lang tur på stranda, jeg vet ikke hvordan halve Saga og ikke minst skoene mine kunne bli så våte, før vi vendte snuten sørover. Vi var vel i den nærmeste byen rundt halv fire og jeg fatter ikke hvordan vi klarte å somle bort 1,5 timer med å spise og å handle. Bettina er like glad i dyrebutikker som meg, jeg regner med det er der vi brukte mest tid. Etter en stund kom vi oss videre og ankom hos foreldrene mine rundt kl17. Der fikk jeg på meg munnbind med en gang og etterhvert ble det litt mat. Søskene mine ordnet med bagasjen min og vi kom oss i seng ganske tidlig. Dagen etter ble det en tidlig frokost sammen med Bettina før hun satt seg bak rattet igjen for å reise videre. Jeg hadde dagen hjemme alene hos min søster før vi dro til Hamburg på kvelden og var der hele helgen.

De neste dagene blir nok rolige også, dessverre er været ganske dårlig. Jeg håper solen kommer tilbake igjen så vi kan være mer ute. Og gjerne må formen min komme seg litt, akkurat nå vil jeg bare sove bort forkjølelsen og smertene i hals og hode. Hundene takler alt det styret rundt dem overraskende bra. Kiwi synes fortsatt at det er litt mye med fire retrievere, mens Saga ikke kunne brydd seg mindre. Det er stas med mange mennesker som koser på dem og å få være med overalt. Men det er også ganske slitsomt, så vi passer på å sove når vi har mulighet. Ja vi, jeg joiner dem regelmessig.

Nå skal jeg ringe til min mor, som altså sitter i nabohuset og snakke litt med henne. F*** som det suger å ikke kunne gå bort og gi dem en klem....

Dere får ha en fin dag og kose dere med bilder fra turen på stranda!

 

Smeltbortdagen

 

Endelig er det sommer! Jeg tok opp sommerkjolene mine i dag og jammen som jeg elsker den tiden på året. Det er lyst, det er varmt og så koselig å være ute. Jeg har kommet meg ganske så greit etter operasjonen og kjenner at jeg endelig får tilbake litt energi igjen. I tillegg har jeg blitt et år eldre, men føler meg ikke stort annerledes. Det går litt sakte her om dagen, både pga formen, men ikke minst fordi det er lite en får gjort når det til og med er 28 grader innendørs. Det meste må vente til kvelden, men det går veldig bra. Hundene synes nok det er en smule for varmt, men klarer seg bra med vifte og et bad i nu og ne. Saga har dessverre ikke lov til å bade som hun vil, hun har klart å få en liten infeksjon i huden, men heldigvis klager hun ikke altfor mye. Kiwi er rett og slett bare fornøyd.

Nå er det heller ikke mange dager igjen til vi reiser, så jeg skal dra fram koffertene våre og begynne å pakke snart. Jeg har en del klær jeg vasker nå, og da havner det bare rett i kofferten. I helgen skal vi en tur innom hundeskolen og kanskje bort på besøk en tur. Så er det bare noen få ting igjen å ordne på starten av uka før vi stapper fire hunder, to mennesker og en haug med bagasje i bilen og drar sørover. Jeg gleder meg skikkelig! Annet enn lange turer med hundene, et lite kurs, masse tid med familien og å slappe av har jeg ikke planlagt noe og det skal bli godt.

Nå piper vaskemaskina, jeg får gå og ordne. Ha en fin kveld og en strålende helg i sola :)

Enda en runde på sykehuset

Sånn, jeg er ferdig med enda en runde på sykehuset, denne gangen måtte jeg gjennom en liten operasjon, og håper det er den siste på den fronten. Har jeg flaks er alt i orden nå og jeg kan fortsette med medisinene mine uten problemer. I dag er formen sånn passe, jeg er sliten og har en del smerter. Heldigvis hjelper smertestillende godt og ingen maser stort på meg.

Hundene er rimelig late etter en del dager og uker med mye som har skjedd, så vi slapper rett og slett av i dag og tar livet med ro. Resten av uka er fri, jeg har avlyst alt som var av avtaler, og det er jeg glad for. Det har generelt vært litt for mye for meg de siste uke, det har kroppen sagt ifra om ganske såtydelig, så den neste tiden må bli en del roligere. Nå er det ikke lenge til vi skal ut på reise også, og det gleder jeg med selvfølgelig veldig til, men da er det enda vitkigere å være i bra form.

Nå skal jeg ta med meg Saga, Theo und den minste tassen ut på en liten tur, vi tastes
igjen etterhvert!