Torsdag, fredag, lørdag og god natt!

Og da var lørdagen nesten over og jeg har litt dårlig samvittighet for lite oppdateringer her. Turen på torsdagen ble våt, veldig våt, men veldig koselig. Mindre koselig var tre søkkvåte og skitne hunder som en etter en måtte ta en dusj så fort vi kom hjem. De overlevde alle tre og synes det var enda bedre å krølle seg sammen i sofaen etterpå. Etter jeg hadde badet de tre var det bare å ta seg en dusj selv før jeg tuslet etter i sofaen. Ei venninne hadde kommet på besøk og vi fikk tilbragt litt kvalitativ hviletid sammen. Godt med venner en bare kan slappe av med og som ikke krever din fulle oppmerksomhet hele tiden. Kvelden ble rolig.

I går var det behandling og svømming igjen. Og jammen meg klarte jeg ikke å svømme hele 1000 meter! Et mål nådd og formen i dag er ikke så verst heller. Kvelden ble rolig med serie og taco. Litt skriving ble det også, men de tekstene er ikke ferdige enda.

Theo kom igjen i dag og skal henge med oss noen dager. Det ble noen turer på de pelskledde og en skikkelig runde med bein i dag. Jeg har vært i bursdagsselskap for å feire barna til kjæresten. Kaker og pølser, hvem klarer å motstå det! Det var trivelig å være sammen med barna og familien hans og jammen meg var kroppen ikke altfor tullete heller. Den TENSen er bare helt super! Barna ble nok veldig fornøyde med både gaver og feiringen. Siden vi feiret i en barnehage hadde de også masse plass å leke og å løpe på. Været var ganske bra også, så de kunne være ute en stund til og med. Litt ålreit for oss voksne, men litt rart når det plutselig er så stille.

Nå snorker pelsprinsen i hulen sin, pelsprinsessen i sofaen og jeg skal nok også krype under dyna mi snart.


I morgen har jeg planer om å ta med meg storesøstra til fadderkidden i svømmehallen og gleder meg skikkelig. Endelig litt tid med henne igjen, og i tillegg helt alene. Vi skal kose oss og nyte tiden sammen uten andre søsken eller andre voksne som forstyrrer. Og så er det jo ekstrastas å være den eneste som blir skjemt bort skikkelig. Vi må jo spise en is etterpå! (eller to, kanskje den ene før...) Hundene skal få en bra tur i morgen, kanskje de skal få være med i bilen og gå en tur på et nytt sted etterpå eller før. Jeg får se.

Først er det en natt med søvn, sov godt dere :)

Valper i hus

Nå er valpene til hormonbomben trolig født, hvor mange og om de allerede er født kan jeg ikke helt sikkert si for Hormonella har gjemt dem godt under senga. Melka er på plass og jammen meg er hun preget av en slitsom fødsel og den nye mammarollen. For selv om jeg nok aldri kommer til å få se disse smånurkene så er det jo et stort ansvar å ta seg av dem, sier pelsprinsessen. Mye hvile må til, en god del mat og massevis av kos. Haff, dette må være ordentlig slitsomt!

Og enda en gang føler jeg dette er en bekreftelse på at det er den rette avgjørelsen å kvitte seg med de delene i magen hennes som forårsaker denne runddansen under og etter hver løpetid. Om noen uker er det over og hun får endelig fred fra hormonsvingninger og ikke minst et stoffskifte som svinger i tillegg. Jeg gruer meg veldig, men tror det kommer til å være en stor lettelse å slippe dette unødvendige stresset. Kroppen hennes må allerede tåle nok fra før.

Inntil da skal hormonbomben få ta seg av babyene sine, slappe av og spise seg rund. Ok, hun er fortsatt ikke noe matvrak og per dags dato hadde hun nok måtte hatt ubegrenset tilgang til grillet kylling og pølser for noen gang å bli rund. Men mer kosete er hun, nesten så hun bare vil ligge på fanget som en liten baby og vugget hele dagen.

Været er skikkelig grått, vått og trist ute i dag, men vi skal dra med oss han tykke Theo og gå en tur i skogen. Det er nok greit for hormonbomben å få tankene over på noe annet og heller få løpe fra seg sammen med Theo. På vei skal vi se om vi ikke får med oss nabopuddelen også, tolleren Pia og matmor skal vi allerede møte der.

 Ha en fin dag dere :)

Livet med kronisk sykdom - en fulltidsjobb

Har du noen gang vært innom tanken på hvordan det hadde vært å ha superkrefter, om ikke å kunne trylle bort noen eller å kunne hoppe til et annet tidspunkt, så i hvert fall enorme fysiske krefter? En styrke og kroppsbeherskelse som bare få har? Uendelig med energi? Hvor fantastisk hadde ikke det vært!

Jeg måtte bare ha med dette bildet!

I samlivet med kroniske smerter og utmattelse er det fortsatt et ønske som stikker innom tankene mine med jevne mellomrom. Tenk om jeg hadde energi, krefter, rett og slett overskudd til å kunne gjøre ikke bare det jeg må (og ikke alltid det fungerer en gang), men også en del av det jeg har lyst til å gjøre? Gå en lang tur i et bra tempo, svømme 5 kilometer, dra på en langhelg med shopping eller bare en tur til Sverige for å kjøpe godteri? Besøke den jeg vil, akkurat når jeg vil og så lenge jeg har lyst til det? Og etterpå likevel orke å lage meg mat og slippe smerter dagen etter?

Jeg kunne ønsket batteriene mine ladet seg lettere og ikke gikk så fort tomme. Husker dere noen av disse gamle mobiltelefonene som du ikke trengte å lade hver dag? I dag må vi lade mobilene våre opptil flere ganger daglig. Sånn cirka er det med min kropp, bare at det er et batteri som blir utladet av færre apper og trenger mye lengre tid til å lades.

Det finnes en forklaring, som ligger ute på nettet, på hvordan det er å være kronisk syk ved hjelp av skje-teorien, der du har et visst antall skjeer hver dag som du bruker opp i løpet av dagen. Den er for så vidt helt fin, men jeg synes Oda Rygh sin beskrivelse ved hjelp av en begrenset mengde ork er bedre. "Ork"-begrepet kommer fra bloggposten hennes om deppetipps som blir gitt ut som en bok forhåpentligvis i løpet av året.

Du starter hver dag med en viss mengde ork. For friske mennesker er den mengden ikke like
begrenset som for de med kronisk sykdom og utmattelse. Sier vi at du starter dagen med 100 «orker» og til alt du gjør bruker du noen av disse. Et friskt menneske vil knapt merke at det bruker noen orker og vil som regel ikke bruke de opp i løpet av en dag. Når du er kronisk syk koster alt du gjør deg mye mer og du har fra før færre orker enn friske.

Dagen starter som regel med å stå opp og ordne seg. Av de 100 orkene et friskt menneske har på starten av hver dag vil det kanskje bruke maksimalt 2 orker til dette. Et sykt våkner opp med 80 i utgangspunktet og bruker minst 10 på morgenstellet. Å våkne opp og få kroppen med på å stå opp, tannpuss og dusj og å ta på klær. Til og med det å stå oppreist i dusjen kan på noen dager kreve noen ekstra orker. Alt som skal gjøres i løpet av dagen koster noen orker og siden antallet er begrenset må du prioritere. Du må ta valg, mange valg, og ikke minst ganske mange kjipe. For de fleste betyr det at de må velge mellom jobb, hus (å ta vare på deg selv og ditt hjem) og det sosiale (familie og venner, fritidsaktiviteter). For noen er jobb faktisk ikke en valgmulighet lenger. Og også innenfor disse områdene må det gjøres prioriteringer. Nøye prioriteringer.

Noen dager koster enkelte gjøremål mer enn andre og ettersom hvordan dagene er må du prioritere de viktigste tingene. Noen dager betyr det at det er nok med en dusj, nogen lunde ordentlig mat flere ganger daglig og en liten tur i butikken. Andre dager er det mulighet for å få besøk eller å dra bort på et lite besøk. De som klarer å være en del av arbeidslivet vil kanskje klare å være på jobb og så vidt ta seg av huset etterpå. I helgene hviler de ofte og prøver å spare opp noen få orker til den neste uka. Vi som ikke har nok orker til å stå i noe arbeid må prøve å prioritere det sosiale litt mer, for hvor ensomt er det ikke når du plutselig blir fengslet til hjemmet ditt og ikke møter på noen mennesker lenger? Jeg må i hvert fall prøve å se et annet menneske hver dag for å ikke bli gal, selv om jeg har en dårlig dag. På mine verste dager vil du nok ikke se meg.

Hvordan vi prioriterer er ganske individuelt, noen har bare seg selv å ta vare på, andre familier med barn og jeg har for eksempel en hund jeg ønsker å kunne ta vare på selv. Det gjelder å finne den rette balansen av hvor mange orker de ulike tingene krever av deg. Det finnes selvfølgelig også aktiviteter som gir deg noen orker og det er utrolig viktig å huske på å gjøre litt av de, når du har ork til det selvfølgelig. Jeg kan for eksempel bruke 10 orker på en skikkelig tur med hunden, men jammen meg får jeg igjen kanskje 4. Å være ute i frisk luft, se henne kose seg og å kunne ta bilder gir meg noe, det nærer, det gjør noe med humøret mitt.

Men hva skjer når vi kommer for nærmer eller til og med under 0 orker? Vi tar med oss underskuddet til dagen etter, og så urettferdig som det er så trekkes det noen ekstra for å ikke ha klart å balansere godt nok. Det er sjeldent det er så mange orker igjen når en legger seg, er det det kan det kanskje bli en god natts søvn eller mindre smerter dagen etter. Men fy om underskuddet er realiteten, trøttheten vil følge deg hele dagen der på og antageligvis vil smertene herje litt mer.

Det koster å være kronisk syk, men noe som er aller verst er når andre ikke vil prøve å forstå en gang. Dette er ikke et frivillig valg. Tror du ikke jeg heller hadde sluppet dette og levd et helt vanlig liv?






Kilder:
Bilde 1: https://encrypted-tbn3.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQkxeD5BZ98vpO4zbhJjnfXqqcRzC8ORHVRcvnzN3qH1YOV6H0fQA
Bilde 2: https://totoneimbehl.files.wordpress.com/2012/07/gjc3b8relista-for-me-pasienter.jpg?w=625
Bilde 3:  https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/736x/c2/a2/a/c2a2a668d68a76ee828e39301a073256.jpg

Another mandagskveld

Mandag ja, regn og trist vær ute. Under et pledd i sofaen ble jeg liggendes omtrent i hele dag. Delvis i drømmeland, ellers rimelig slapp og med smerter. Argh, det var ikke helt sånn denne dagen skulle bli. Men sånn ble det og snart er det på tide å krype under dyna igjen, får håper morgendagen blir bedre. Saga og Theo tok det hele med ro og snorket bort halve dagen. En liten tur fikk jeg gått med dem, så de led ingen nød altså. Heldigvis er begge rimelig lite begeistret for å gå ut i regnet og de hadde godt av en skikkelig hviledag også.

Theo er hjemme igjen og Saga fikk blitt med tolleren Pia og matmoren hennes på en litt mer ordentlig tur på kvelden. Hun virket til å ha hatt det bra og kost seg. Og matmoren til Pia hadde overlevd turen med dem, så det lovet jo bra til neste gang jeg ikke er i toppform. Takk for at hun fikk bli med dere, jeg setter veldig pris på å ha så snille mennesker rundt meg som stiller opp.

Saga er for så vidt veldig enkel å sende med noen, så jeg er ikke så redd for at det ikke skal gå bra. Men jammen meg kjenner jeg at jeg er en skiiikkelig hønemor. En halvtime uten pelsdotten ved min side er jo nesten ikke til å holde ut. Hjelp! Det er nå ikke sånn at jeg ikke takler det ganske greit altså, jeg merket det sikkert bare så tydelig fordi jeg er så vant til at hun ligger oppå eller inntil meg når jeg hviler i sofaen.  Men litt hønemor er jeg, det innrømer jeg uten å rødme!

Nå ligger hun ved siden av meg igjen og sover søtt, hun virker fornøyd. Ok, ikke helt da, jeg har nemlig ikke ti hender til å kose på hele henne samtidig som jeg skriver her. Har jeg nevnt at jeg har en "ny" gammel serie jeg ser på for tiden? "The Fresh Prince of Bel Air" - og I love it. Morsomt og veldig lett fordøyelig, akkurat det jeg trenger når det er mye vondt ellers. Jeg skal se ferdig denne episoden nå og så er det på tide å gjøre litt øvelser for ryggen, sette på TENSen og gjøre noen avspenningsøvelser før jeg legger meg.

Ha en god natt dere og sov godt når den tider kommer :)

Og da har mandagen startet

I går rakk jeg ikke å sette meg ned med bloggen, men jeg fikk sortert gjennom bildene fra gårsdagens strandtur med pelsdottene. Vi lånte med oss tolleren Pia, så Marron fikk en å leke med. Saga synes nok det er godt å slippe den fulle oppmerksomheten hans når ungdommen mener det skal lekes. Det ble en koselig tur i veldig fint vær, men jammen meg var jeg sliten i går. I dag blir det en hviledag og det tror jeg både Saga og Theo, som kom i går kveld, synes er helt greit.  Været er ikke så fint i dag heller og da er det ikke så vanskelig å krype under et pledd og slappe av.

Jeg fikk tatt mange fine bilder i går og noen som jeg synes ble litt spesielle. Enjoy!