4. desember

I dag får jeg rett og slett ikke skrevet så mye. Dagen har egentlig ikke vært så altfor travel, men jeg er likevel helt utslitt. Derfor blir det bare et bilde fra turen jeg tok med Saga, Theo og Kiwi i dag. Resten får komme i løpet av morgendagen, eventuelt helgen. Ønsker dere en god helg!

3. desember - en sorgfull dag

Vakker sorg

For meg er den 3. desember en veldig sår og trist dato. Jeg mistet noen for en stund siden som har betydd veldig mye for meg og som jeg elsket høyt. Smerten er fortsatt her, ikke like sterk hele tiden, men med jevne mellomrom overflommer tårer mitt ansikt. Jeg sørger. Det er sårt. Det er trist. Jeg savner noen. Av og til føles det som om hjertet mitt blir revet i stykker. Fortvilelse. Tanker. Følelser. 

Men samtidig så er det også noe vakkert med sorgen. Vakkert fordi jeg har fått dele en del av livet mitt med noen jeg har tillatt meg å bli så glad i at det knuser mitt hjerte å ikke ha den her lenger. Noen som jeg kan kjenne på mangler ved min side. Kjærligheten, et dypt savn.

Dette bildet er viet til vedkommende og kommer til å henge på veggen min, på sin egne spesielle plass.

Jeg savner deg min venn.

Første desemberturen i bilder

Et lite dryss med bilder fra gårsdagens tur i solskinnet. Jeg håper på mange solfylte dager framover så vi kan være ute på lange turer og kose oss mye.


Saga elsker å løpe over jordene, stoppe opp litt for å kikke rundt seg og så springe avgårde igjen. Frihet. Jeg elsker å se henne kose seg sånn og selvfølgelig å ta bilder av det. Kiwi er en tapper valpis som er med på turene våre og takler både snø og kulde ganske bra. Hun liker å kunne løpe etter storesøster og blir stadig tøffere. Når jeg ligger flat på bakken for å ta bilder er det ikke alltid like lett å få tatt noen bilder av henne siden hun da helst klatrer opp på meg og bruker meg som utkikkspost. Jeg merker at det er på tide å finne fram snøbuske og vinterdress, den begynner virkelig å bli kald på bakken.

I går var vi på tur alene og jeg må si det er veldig godt å bare være alene med mine to innimellom. Vi har ofte hatt med oss Theo i det siste eller andre, og jeg har faktisk savnet litt å være alene med jentene. Det er noe spesielt med det. Bare oss tre.

Kos dere med bilder fra turen, jeg må komme meg i senga :)

 

 

 

 

 

 

 

 

Takknemlig

I går kveld satt jeg med bildene jeg tok på turen på dagen. Det var knallfint vær og rett og slett fantastisk å være ute. Mens jeg så gjennom bildene var det spesielt en tanke og følelse som kom opp: takknemlighet.

Hvor heldig er jeg ikke som kan få dele fine stunder med to av de som betyr mest for meg, Saga og Kiwi. Hvor heldig er jeg ikke som ikke bare kan dele fine, men også triste og vonde stunder med dem, og ha dem ved min side. Uansett hvordan jeg har det viker de ikke fra min side. Og det ikke bare i noen dager eller uker, men mange år. Jeg ser i øynene dems hver eneste dag og kjenner en varme rundt hjerte som jeg kjenner ovenfor andre veldig sjeldent. En varme som kan løfte meg opp på dårlige dager eller gjøre en god dag enda bedre. 

Det er ingen selvfølge at vi kan få lov til å ha de som betyr mye for oss rundt oss, hverken hele tiden eller av og til. Livet er så skjørt og kan brått ta slutt. Selvfølgelig skal vi ikke gå og tenke på at det kan skje noe med våre nærmeste hele tiden, men vi bør nyte de stundene vi har sammen. Og vi bør være takknemlige for de. Legg i fra deg mobilen for en liten stund og ta deg tid til å være tilstede der du er. Det er utrolig fantastisk hva du kan legge merke til når fokuset er rettet mot den som skal ha det. Kjenn etter på hvordan du føler deg i disse øyeblikkene og la det minne feste seg i din hukommelse. 

Akkurat nå kjenner jeg meg dypt takknemlig for å ha disse to fine vesener i mitt liv og selvfølgelig kunne jeg ønsket meg at de aldri ville forlate meg igjen.

Litt kunst før det er sengetid

God kveld, eller forsåvidt burde jeg si god natt!

Men hva er ikke mere kjedelig enn å legge seg når en 1. ikke er trøtt og 2. har mange bilder å se gjennom. Det har vært veldig stille her den siste uken, rett og slett fordi det har skjedd mye. Både hyggelige og uhyggelige ting. Men det skal jeg komme tilbake til senere.

På onsdag var jo den lille utstillingen vår og siden ikke alle hadde mulighet til å komme på den og se tenkte jeg at jeg skal dele noen bilder jeg har malt med dere her på bloggen i løpet av desember. Om jeg rekker å legge ut et om dagen er jeg usikker på, kanskje det blir et lite dikt eller et vanlig innlegg innimellom. Som regel er desember en travel måned, så jeg tør ikke å love noe.

Bildet nummer 1 er et bilde som ble til på det nylige malekurset. Vi har lekt oss en del med akvarellfarger denne gangen. Jeg merker at jeg har myknet opp litt og blitt mer leken når jeg maler og det synes jeg er kjempekult. Jeg har ikke tenkt å si så mye om hvert enkelt bilde, kanskje noen, men stort sett synes jeg det er best at den som ser på kan få sine egne tanker og assosiasjoner. Del de gjerne, om så bare med meg, jeg synes det er så spennende :D

Nå får jeg krype i senga - døgnet trenger flere timer! God natt!