7 år med deg - vil jeg få 8?

Min kjære lille venn, 

akkurat nå ligger du ved siden av meg i sofaen og sover godt. Pusten din er rolig og innimellom beveger ørene dine seg. I bakgrunnen klinger musikken fra høytalerne. Jeg ser på kalenderen og vet at det er akkurat syv år siden du kom i mitt liv. 7 år siden livet fikk en ny mening, og jeg fikk en sjelevenn ved min side. En følgesvenn gjennom dette livet som til tider er så tøft. Det har vært gode stunder og det har vært vonde, både for deg og meg, for oss. Vi har kommet oss gjennom alle hittil og blitt en smule eldre, litt klokere og kanskje sterkere. Akkurat nå er det en av de vondeste og mest vanskelige vi noen gang har vært i.

Du er syk. Det har du vært før også og ikke minst har du hatt med deg noen sykdommer som en fast følgesvenn de siste årene, men nå er det mye mer alvorlig enn før. Det kan hende at dette er den siste tiden vi har igjen sammen. Jeg er livredd for å mist deg. Jeg er livredd for at din plass ved min side blir tom. En dag vil den bli det, det vet vi alle godt, men det er for tidlig enda. Du fylte jo nettopp år. 

Jeg er livredd for å miste det kjæreste jeg har i dette livet. For det er du. 

Det er noe rart med hvor nær et kjæledyr kan komme et menneske, hvor sterkt båndet kan bli og hvor høyt en kan elske et lite bjeffende vesen med hår på. Jeg føler meg hjelpesløs og avmektig for tiden. Denne gangen er det ikke bare noen enkle medisiner som du vil trenge resten av ditt liv, men som med stor sannsynlighet holder sykdommen godt under kontroll og vil gi deg en god livskvalitet. Denne gangen vet vi det ikke. Vi vet ikke en gang om du blir bedre, frisk blir du nok aldri igjen, men det sies at denne sykdommen er til å leve med når den er godt medisinert. Tilbakefall blir det ofte.

Alt vi kan gjøre nå er å vente og å håpe på at vi finner riktig medisin til deg. Og at den kan gi deg noen flere fine år. Denne ventinga spiser meg nesten opp. Å ikke vite, å ikke kunne gjøre noe mer, å vente. Jeg holder på å bli gal.

Du er tøff, tøffere enn tusen tog. Du har klart deg gjennom mye hittil og jeg håper du vil klare deg gjennom dette også. Livsgleden stråler fortsatt fra øyne dine og det gir meg et håp om at dette kan gå bra. 

Jeg elsker deg Saga. Og jeg vil ikke miste deg.