Det der med livstegn fra meg...

Det der med å gi noen livstegn fra seg når kroppen krangler er ikke alltid så lett. I kveld har jeg tenkt å skjerpe meg litt og få oppdatert bloggen. De siste ukene har vært veldig travle og formen ikke noe å skryte av, men nå er det litt over en uke siden siden jeg fikk en ny infusjon og håper formen stiger igjen. Jeg har prøvd å holde smertene i sjakk med mye avspenning, svømming/øvelser i varmt vann og fokus på å gjøre ting som er bra for meg. Som å være sammen med hyggelige mennesker og hundene mine.

Hundene har det veldig bra. Kiwi har mistet sin første tann og er nok ferdig med den nyligste
spøkelsesfasen. Hun er som regel i veldig godt humør, holder lekeonkelen Theo i farta og ikke minst matmoren sin. Saga tar det hele med ro og nyter de stundene vi får alene innimellom. Begge elsker turene over jordene og i skogen. Det gjør selvfølgelig jeg også

Ellers har det vært en tur til enda en smerteklinikk, denne gangen Ullevål. Jeg hadde ingen store forhåpninger om at de hadde noen bedre løsninger på mine smerter enn de andre og dermed ingen store forventninger til dem. Det viste seg til å være realistiske tanker, men jammen meg var det ålreit å komme dit en tur for det. Faglig dyktige mennesker som tok meg godt imot og som jeg hadde veldig fine samtaler med. Jeg fikk oppsummert og reflektert en del over prosessen hittil og situasjonen i dag og en tydelig bekreftelse å at jeg er på riktig vei, både med tanke på den behandlingen jeg får og ellers i livet. Det gjorde virkelig godt og jeg er glad for at jeg dro.

Nå får jeg avslutte dette innlegget og bli ferdig med å gå gjennom bildene fra lørdagstreningen. Kanskje får jeg postet de i dag, ellers kommer de i morgen.

Ha en fin kvelde dere :)