Vanskjøttet

Rett og slett. Kjære bloggen min, jeg har ikke vært flink til å ta vare på deg de siste to ukene og det beklager jeg sterkt. Det har gått i ett som vanlig og jeg har vært opptatt med å hvile for å kunne være med på koselige ting, enten med venner eller med familien, for så å hvile ut igjen etterpå.

Broren min og kjæresten har reist hjem igjen til Tyskland og uken etter kom foreldrene mine opp for å være på hytta i noen uker. Det ble noen fine siste dager på øya. Jeg fikk vært sammen med noen gode venner og tatt meg en tur inntil byen.

Vi vendet snuten nordover igjen for en uke siden og det var godt å komme seg i sine egne fire vegger igjen. Uka som var har jeg prøvd å få samlet sammen krefter igjen og hvile mest mulig. Jeg har vært litt sammen med foreldrene mine og også med lillebroren min som kom opp med fly sammen med kjæresten på onsdag. Det ble en runde innom sykehuset for behandling og til fysioterapeut, samt to runder i svømmehallen også. Hverdagen er så godt som i gang igjen med andre ord.

Minstebroren min (jeg bør vel si yngste, for han er HØY! nå) og dama reiser nedover igjen på fredag, foreldrene mine blir i ca 1,5 uker til. Så det blir nok en del familietid til før hverdagen har oss tilbake igjen for fult. Men det er litt godt, det er koselig å ha dem litt nærmere for en periode. I dag skal jeg stappe pelsdottene i bilen og dra opp til dem for å grille. Været er supert, jeg er egentlig veldig sliten, men med litt strøm og eventuelt noe smertestillende håper jeg det går.

Uka som kommer er alle behandlere på plass igjen og dagen blir fulle igjen. Jeg sitter med noen bilder fra de siste ukene nå og skal se at jeg får lagt de ut før jeg stikker til fjells, ha tålmodighet og kos dere i sola imens :)