Rakkerungen fyller to år!

Hvor blir tiden av? I dag fyller Kiwi to år og det kan umulig være nesten to år siden jeg tok med meg en liten valp hjem. Hun flyttet ikke inn til oss før hun var 4 måneder, men det betyr jo likevel at hun har bodd her en god stund nå.

Hun har momenter der hun kan virke ganske så voksen, men som regel er hun en fryktelig utspekulert rampehund med de utroligste ideer. Hun er kosete til det uendelige, hun elsker oppmerksomhet og vet hvordan hun får den. Jeg har aldri møtt en hund som er så glad i mat som henne, hun er som en mini-labrador, og det hadde kanskje forklart forkjærligheten hennes for vann også. Hun er et arbeidsjern med en stor utholdenhet og elsker å lære og prøve nye ting. Hun skulle nok egentlig ha blitt en brukshund, en aussie kanskje, eller en husky. Kanskje det er ulven i henne som kommer fram når hun joiner andre hunder i ulingen fra tven eller dataen. Med hele kroppen og full innsats!

Hun elsker å gå turer og aller best er det å løpe og leke skikkelig. Noe hun også har blitt veldig glad i er å være med på kajakktur og å svømme.

Kiwi er veldig ekte og ærlig når det kommer til hvordan hun føler seg. Er hun misfornøyd med eller usikker på noe kan du være sikker på at du skjønner det, det samme gjelder når hun synes noe er ekstra kult eller hun har lyst på noe. Med den oppfinnsomheten sin fyller hun huset med mye latter og liv og lyser opp tunge stunder. Hun har blitt så voksen og moden på noen ting, mens hun på andre områder kan være fryktelig valpete og leken. Innimellom kan jeg knapt vente til hun blir ordentlig voksen, men når jeg tenker meg om håper jeg at hun alltid vil være litt «baby», litt leken og rampete. Og aldri mister sin kreativitet!

Jeg elsker dette lille vesenet og alle de rare, morsomme og småirriterende sidene ved henne. Jeg elsker å bli utfordret og å måtte være like kreativ tilbake for å gi den rampen et godt liv. Jeg gleder meg til mange år framover sammen med henne, der jeg blir vekket av å ligge på et tyggebein, må passe på å rydde vekk alle kulepennene mine og tape-dispenseren og der jeg hver dag ser inn i verdens fineste Kiw-øyne.

Gratulerer med dagen rampeungen min, jeg elsker deg!

 

To tunge måneder

Det er faktisk allerede to måneder siden jeg har blogget. Jeg har hatt hverken energi eller lyst til å skrive stort. Formen min har vært og er fortsatt dårlig og det har vært mange bekymringer rundt Saga.

Hun har nemlig ikke hatt det noe bra de siste månedene og jeg har ærlig sagt prøvd å forberede meg på at kampen kanskje er tapt og tiden for å la henne få gå har kommet. Hun har vært kronisk syk med lavt stoffskifte og kraftige allergier i mange år, og etter den heftige runden med tarmbetennelser i fjor høst kom hun seg ikke helt på beina igjen. Tarmen hennes er bra igjen nå og hittil har de kroniske betennelsene ikke kommet tilbake. Men likevel har hun vært fryktelig urolig, bitt og slikket seg til blods på labbene, stresset og peset mye og rett og slett gitt uttrykk for at noe er galt.

Vi har vært i kontakt med veterinæren hele veien. Hun ble sjekket nøye med tanke på smerter i musklene og fikk litt behandling med laser og masasje. Selv om hun ble friskmeldt fra noen smerter i bakre del av ryggen ble uroen ikke borte og til slutt klarte hun å bite seg til blods i løpet av en natt. Det ble derfor enda en tur til veterinæren.Vi antok at hun hadde begynt å reagere allergisk på enda noe annet i tillegg og hun ble derfor satt på nye allergimedisiner. Først en type som hun ikke tålte bra og så en annen. De hadde en begrenset virkning, hun var likevel fryktelig urolig. Det var opptil flere timer med pesing, vandring og bjeffing og jeg må ærlig innrømme at jeg holdt på å bli gal selv. Ingenting jeg prøvde hjalp og jeg begynte å bli veldig fortvilt.

Jeg sjekker jentene regelmessig, tenner, øyne, ører, poter og kjenner godt over hele kroppen. Om jeg ikke gjør dette daglig, så blir det annenhver til hver tredje dag. Atferden dems har jeg også en god oversikt over og følger nøye med på, spesielt når en av dem virker til å plages av noe. Saga har jo vært syk i mange år, så jeg har vært vant til å måtte det. Desto mer har det plaget meg å ikke finne en tydelig årsak på atferdsendringen hennes.

Men forrige uke fikk jeg endelig et svar og fant nok årsaken: hun må ha hatt forferdelig vondt!

Sent på mandagskveld sjekket jeg tennene hennes og oppdaget at en av de bakerste var delt i to, på langs! Jeg er sikker på at den skaden ikke var der da jeg sjekket tennene på lørdag, så hun må ha tatt knekken på den med et bein hun gnaget på både på lørdag og på søndag. Noe de får regelmessig og som de nå hadde fått fordi jeg synes hun hadde begynt å få belegg på tennene litt fortere enn vanlig. På søndag la jeg merke til en ånde fra helvete, men antok at den kom fra magen hennes. Hun har nemlig slitt med en del dårlig ånde når den har vært i ubalanse. Da jeg sjekket tennene nøye igjen på mandag og oppdaget den tanna skjønte jeg jo at lukta antageligvis kom fra den.

Hun fikk smertestillende med en gang og veterinæren ble ringt morgenen etter. Der var det dessverre fullt kaos pga sykdom, så de hadde ikke mulighet til å operere henne før på onsdag. Jeg kunne ha prøvd å få en time et annet sted, men valgte å heller smertestille henne godt og få operert henne der på onsdag. Livstruende tilstander er en ting, der hadde jeg ikke hatt noe valg. Men når jeg har mulighet til å velge vil jeg helst bruke klinikken som vi kjenner til, og som kjenner oss og Saga's sykehistorie. Hun har jammen meg blitt operert der hele fire ganger nå.

Jeg leverte henne dermed på onsdag, ventet til hun hadde sovnet og fikk sett på tanna sammen med veterinæren. At den måtte være vond var det ikke noe tvil om. Jeg dro, Saga ble operert og tatt vare på.

Da jeg kom for å hente henne fikk jeg beskjed om at den tanna nok hadde vært et problem en stund. Den så ikke ut innvendig, var kraftig betent og hadde råtnet helt ned på kjevebeinet. Lukta som kom fra munnen hennes var helt grusom, spesielt etter de hadde fått tatt den ut. Vi antar at det har vært en liten, ganske så lite synlig sprekk i den som har sluppet inn bakterier og dermed gitt grobunn til dette. Skallet til tanna har antageligvis kapslet inn den lukta godt. For den hadde jeg garantert lagt merke til, og har aldri vært sånn før.

Jeg tok med meg frøken "uten tann" hjem igjen og hun fikk hvile etter narkosen og operasjonen. Hun spiste bra og kom seg fort å beina igjen samme kvelden. Smertene de første dagene etter inngrepet var det litt vanskelig å få kontroll på, men nå trenger hun ganske lite smertestillende og jeg regner med at smertene snart er borte. I helgen gikk selvfølgelig stingene opp, så det er jammen meg et dypt hull opp i der, men på kontrollen i dag så det ok ut. Hun går på antibiotika og jeg følger med på såret. Om en uke skal vi til en ny kontroll. Jeg håper dette gror uten problemer nå, hun har virkelig hatt nok nå. Veterinæren var imponert over hvor snill hun fortsatt er og det må jeg si meg enig i.

Jeg irriterer meg fryktelig over at disse firbeinte ikke kan peke på stedet som er vondt, siden de liksom ikke kan snakke. Det hadde vært så mye lettere og de kunne fått hjelp mye tidligere.

Det er en tanke som jeg har sittet en del med de siste dagene og som jeg synes er viktig å dele med dere. Det er utrolig viktig å huske på at også en kronisk syk hund kan få helt "vanlige" skader, som en tannfraktur jo er. 

Jeg føler det kanskje ble skyldt på allergiene, som allerede var der, for fort da uroen meldte seg, noe som jeg tenker ikke er unaturlig. Men hadde vi sett på symptomene alene, uten å tenke på den allergien, hadde det kanskje blitt sjekket nøyere og vi kunne (kanskje) ha oppdaget tanna før.

Jeg tar med meg den erfaringen videre og kommer til å være enda mer våken og jeg håper selvfølgelig at du som leser dette vil lagre det et lurt sted i hjernen. Det trenger ikke å være din egen hund som endrer atferd. Forsåvidt trenger det ikke å være en hund, det kan være et annet dyr eller til og med et menneske også. Et kronisk sykt individ kan få andre sykdommer og helt vanlige skader.

Mye smerter og lite søvn

For tiden er det veldig stille fra denne fronten. Smertene herjer over kroppen, jeg sover hverken nok eller godt og føler meg konstant utslitt. Husarbeidet blir liggende og jeg ser kleshaugen vokse seg stor. Med andre ord er det en dårlig periode jeg er inn i. Dessverre, men det er sånn det er innimellom og som regel vil det bli bedre igjen. Med tiden... Den energien jeg har rekker knapt til det jeg må få gjort, som å ta seg av meg selv og hundene, så blogginga havner ganske langt ned på lista akkurat nå.

Saga er fortsatt ikke helt på beina igjen heller, men er i en stabil form og er blid og glad. Kiwi er vel den eneste som er frisk og rask. Hun er innbilt drektig og litt sånn "smårar" for tiden, men selv ikke det hindrer henne i å være ramp. Vi har vært både på noe trening og turer i det siste, men jeg har ikke fått tatt så mange fine bilder jeg kan dele med dere, enten er det akkurat litt for mørkt eller det blir bare ingen spesielt fine jeg har lyst til å vise fram. Snøen er jo borte igjen, og da synes jeg plutselig alt ser så stuselig ut. Jeg gleder meg faktisk til den kommer igjen for godt for denne vinteren.

De siste ukene har jeg sydd en god del. Både en del klær til minsta, hun trenger en ny runde med utstyr siden hun har vokst siden forrige vinter, og litt til noen andre. Kiwi har trengt alt fra dekken og dresser i fleece og ull, vann- og vindtett materiale og potesokker. Etter å ha sydd et sett med sokker til hunden til ei venninne, har det vært flere som har ønsket seg like. Syinga tar en del tid og er nok en av grunnene til økte smerter, dessverre, det er jo så gøy og jeg vil så gjerne. Men jeg har altså fått streng beskjed av kroppen om å dele inn alt av aktiviteter nøye, sørge for pauser og ikke å pushe.

I dag skal jeg i bassenget igjen og det skal bli godt for både kropp og sjel. Jeg trives veldig i vann og kjenner jeg har mindre smerter siden jeg begynte å svømme så regelmessig. Jeg ser også at jeg må det for å holde smertene i sjakk, så jeg tvinger meg dit minst to, helst tre, ganger i uka.

Ellers er det ikke så mye nytt hos oss. Akkurat nå sitter jeg i sofaen, oppdaterer dere med en sovende Kiwi i fanget og hører på musikk. Snart skal jeg komme ut under det varme pleddet og få laget meg en kopp te, litt frokost og få startet dagen sånn ordentlig. Klesvasken henger seg ikke opp selv og hundene må luftes, selv om de ikke virker så våkne enda. Så er det fysioterapi og svømming som står på planen for i dag, det er vel bare å komme i gang.

 En fin dag til alle dere!

Valpekos

For noen uker siden tok vi med oss noen små chihuahuavalper til Artaio Hundeskole for en liten runde med sosialisering og miljøtrening. Der er det nemlig mulighet for å være innendørs også, og det er laget til et "valpeområde" der de små trygt kan utforske mye forskjellig og det ikke er noe problem om det blir noen uhell på gulvet.

Vi var der tilsammen to ganger og det var stas for både store og små. Kiwi og Saga var også med og jeg var veldig fornøyd med hvordan de var med de småtassene. Kiwi ville veldig gjerne leke, mens Saga synes det var interessant å snus og så heller fikk kos hos en tobeint.

Første gangen vi var der var det ikke noe snø enda og det var enda lyst, så de små fikk tuslet litt rundt på plenen før vi gikk inn. Andre gangen hadde det jammen meg kommet snø! De små fikk kjent litt på den før vi gikk inn i varmen.

Inne i treningslokalene var det mye å undersøke og å prøve ut. Noen var tøffere enn andre og en av hjerteknuserne klatret til og med på balansebrettet som om han ikke hadde gjort noe annet hele sitt liv. De store fikk søkt etter noen godbiter i ballbassenget og jammen meg var det dem som lekte mest. De små fikk sett, luktet og smakt på mye rart og taklet de nye hundene veldig godt også. Det var mange inntyrkk å fordøye, så det ble naturlignok en del pauser med kos og søvn på de.

Vi tobeinte fikk skravelt en del og kost oss med kaffe og varm sjokolade. Jeg fikk filmet litt til dere og håper dere vil kose dere med videon :)

En lørdag på hundeskolen

I går var vi på hundetrening hos Artaio igjen. Det har vært en lang pause på grunn av helsetilstanden til Saga og så løpetiden til Kiwi. Løpetiden er over og Saga er stabil, så nå blir det nok noen turer igjen framover.

Det var rimelig kaldt i går, i hvert fall for de lavere firbeinte, så det ble korte runder ute i snøen med lek og løping, og mer leking inne i varmen.

Vi inne, de store jobbet ute med Bettina, jobbet litt med håndtering og snakket en del om utfordringene med en valp/unghund. Det krever nemlig ekstra tålmodighet med "småunger" og hormonbomber, men en kommer i mål til slutt. Det viktigste er å beholde roen. Flere av hundene prøvde også aktivitetslekene og synes det var ganske så morsomt.

I løpet av vinteren skal vi ha en del fokus på håndteringen, spesielt kloklippen er vanskelig for mange, så vi skal jobbe en del med det framover. Ellers blir det triksetrening og noen skal fortsette på  bronse- eller sølvmerkeøvelsene. Kiwi øver fortsatt til bronsemerket, mens Saga snart er ferdig med Artaio's sølvmerket. Selvfølgelig blir det friløp og lek som vanlig også.

Det ble en hyggelig trening og en koselig stund med god kake og kaffe, varm sjokolade for min del! Hundene fikk lekt og kost seg i lag og jeg må si jeg synes de var veldig flinke allesammen. Til og med de minste (både i størrelse og alder) klarte seg veldig bra med både mange andre hunder i  forskjellige størrelser og kulden ute.

Kiwi var rimelig fornøyd på kvelden og jeg regner med at det var flere hunder som sloknet på gulvet, i sofaen eller i en seng på kvelden. Kos dere med en liten video jeg klippet sammen og ha en fin søndagskveld!