Når ingenting går etter planen...

Nå er vi i Tyskland og har allerede vært her i noen dager. Været er rimelig vått og jeg har blitt ganske så forkjølet. Mamma og min yngste bror har fått kyssesyken som betyr at jeg ikke får lov til å være sammen med dem. Rimelig kjipt når en først er rett i nærheten, men faren for å smitte seg er altfor stor for meg. Med de medisinene jeg går på for tiden burde jeg strengt tatt ha snudd da jeg fikk beskjed om det på vei nedover. Det var ikke mulig, og dessuten hadde det vært kjempetrist, men siden jeg bor hos min søster går det nok bra ved å unngå å være i lag med dem. Innimellom hater jeg å være kronisk syk og å måtte gå på sterke medisiner...

Men, jeg skal ikke klage for mye. Det er koselig å være hos min søster og, siden den andre broren min også bor her nå, hos min bror. I går var han hjemme, så vi fikk hele dagen sammen. I dag er begge på jobb og jeg er alene med hundene. Formen er ikke på topp, så det er godt med en rolig dag. Vi har sovet lenge, hatt et lite besøk av ei venninne og slapper ellers av.

Vi startet forrige uke onsdag og kjørte nedover til Larvik, hvor vi tok båten til Hirtshals. På båten trodde vi egentlig at det gikk bra med hundene, men når jeg gikk ned for å sjekke var Saga tydelig stresset og hylte og bjeffet. Jeg fikk lov til å ta de med meg på dekk og sitte ute med dem. Det gikk veldig bra, etterhvert som Saga hadde fått roet seg ned litt slappet hun fint av. Det eneste som ble slitsomt var at solen ble borte og jeg definitivt ikke var kledd for å sitte ute. Men det gikk med en kopp te og noen pledd. Jeg tror det ble for mye for Saga med en "fremmed" bil og stresset dagene før og samme dagen bidro nok en del også.

Vel framme i Hirtshals fant vi lett fram til campingplassen der vi skulle overnatte før vi kjørte videre til Tyskland. Jammen meg var jeg fornøyd med å kunne gå tur langs den fine stranda, og ikke minst var det godt for jentene som endelig kunne få strekke på beina igjen. Natten var rolig og vi fikk sove litt i hvert fall. Dagen etter startet med en lang tur på stranda, jeg vet ikke hvordan halve Saga og ikke minst skoene mine kunne bli så våte, før vi vendte snuten sørover. Vi var vel i den nærmeste byen rundt halv fire og jeg fatter ikke hvordan vi klarte å somle bort 1,5 timer med å spise og å handle. Bettina er like glad i dyrebutikker som meg, jeg regner med det er der vi brukte mest tid. Etter en stund kom vi oss videre og ankom hos foreldrene mine rundt kl17. Der fikk jeg på meg munnbind med en gang og etterhvert ble det litt mat. Søskene mine ordnet med bagasjen min og vi kom oss i seng ganske tidlig. Dagen etter ble det en tidlig frokost sammen med Bettina før hun satt seg bak rattet igjen for å reise videre. Jeg hadde dagen hjemme alene hos min søster før vi dro til Hamburg på kvelden og var der hele helgen.

De neste dagene blir nok rolige også, dessverre er været ganske dårlig. Jeg håper solen kommer tilbake igjen så vi kan være mer ute. Og gjerne må formen min komme seg litt, akkurat nå vil jeg bare sove bort forkjølelsen og smertene i hals og hode. Hundene takler alt det styret rundt dem overraskende bra. Kiwi synes fortsatt at det er litt mye med fire retrievere, mens Saga ikke kunne brydd seg mindre. Det er stas med mange mennesker som koser på dem og å få være med overalt. Men det er også ganske slitsomt, så vi passer på å sove når vi har mulighet. Ja vi, jeg joiner dem regelmessig.

Nå skal jeg ringe til min mor, som altså sitter i nabohuset og snakke litt med henne. F*** som det suger å ikke kunne gå bort og gi dem en klem....

Dere får ha en fin dag og kose dere med bilder fra turen på stranda!

 

Smeltbortdagen

 

Endelig er det sommer! Jeg tok opp sommerkjolene mine i dag og jammen som jeg elsker den tiden på året. Det er lyst, det er varmt og så koselig å være ute. Jeg har kommet meg ganske så greit etter operasjonen og kjenner at jeg endelig får tilbake litt energi igjen. I tillegg har jeg blitt et år eldre, men føler meg ikke stort annerledes. Det går litt sakte her om dagen, både pga formen, men ikke minst fordi det er lite en får gjort når det til og med er 28 grader innendørs. Det meste må vente til kvelden, men det går veldig bra. Hundene synes nok det er en smule for varmt, men klarer seg bra med vifte og et bad i nu og ne. Saga har dessverre ikke lov til å bade som hun vil, hun har klart å få en liten infeksjon i huden, men heldigvis klager hun ikke altfor mye. Kiwi er rett og slett bare fornøyd.

Nå er det heller ikke mange dager igjen til vi reiser, så jeg skal dra fram koffertene våre og begynne å pakke snart. Jeg har en del klær jeg vasker nå, og da havner det bare rett i kofferten. I helgen skal vi en tur innom hundeskolen og kanskje bort på besøk en tur. Så er det bare noen få ting igjen å ordne på starten av uka før vi stapper fire hunder, to mennesker og en haug med bagasje i bilen og drar sørover. Jeg gleder meg skikkelig! Annet enn lange turer med hundene, et lite kurs, masse tid med familien og å slappe av har jeg ikke planlagt noe og det skal bli godt.

Nå piper vaskemaskina, jeg får gå og ordne. Ha en fin kveld og en strålende helg i sola :)

Enda en runde på sykehuset

Sånn, jeg er ferdig med enda en runde på sykehuset, denne gangen måtte jeg gjennom en liten operasjon, og håper det er den siste på den fronten. Har jeg flaks er alt i orden nå og jeg kan fortsette med medisinene mine uten problemer. I dag er formen sånn passe, jeg er sliten og har en del smerter. Heldigvis hjelper smertestillende godt og ingen maser stort på meg.

Hundene er rimelig late etter en del dager og uker med mye som har skjedd, så vi slapper rett og slett av i dag og tar livet med ro. Resten av uka er fri, jeg har avlyst alt som var av avtaler, og det er jeg glad for. Det har generelt vært litt for mye for meg de siste uke, det har kroppen sagt ifra om ganske såtydelig, så den neste tiden må bli en del roligere. Nå er det ikke lenge til vi skal ut på reise også, og det gleder jeg med selvfølgelig veldig til, men da er det enda vitkigere å være i bra form.

Nå skal jeg ta med meg Saga, Theo und den minste tassen ut på en liten tur, vi tastes
igjen etterhvert!

Joda - Saga lever!

 

Det går visst rykter/spørsmål om Saga fortsatt er i live. Ja, det er hun. Jeg er rimelig sikker på at den hunden som ligger ved siden av meg og tygger på et bein er Saga. Hun er frisk og rask og glad som vanlig. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor det egentlig blit lurt på om hun fortsatt er her, hun har både vært med på bloggen her og den til Kiwi og ikke minst har jeg delt bilder av henne både på Facebook og på Instagram. Kiwi har fått seg en egen blogg, men det betyr hverken at Saga ikke er her mer eller hun er glemt. Hun er heller ikke mindre verd eller elsket.

Så Saga lever, har dere noe annet dere lurer på får dere ta kontakt direkte :)

Bursdagsfest for en stor ramp!

I går fylte lille Kiwi ett år og det måtte feires. Hun hadde bedt alle sine hundevenner og treningskompiser for å være med og jammen meg møtte det opp mange. Stedet ble hundeksolen Artaio i Vallset og utrolig nok var vi kjempeheldige med været! Stort sett tittet solen fram bak noen skyer og det kom ikke en eneste dråpe regn.  Helt perfekt med andre ord.

Vi hadde ordnet både kaker og muffins, alkoholfri pønsj og grillen ble tent. Stemningen var ordentlig trivelig og de fleste hundene gikk fint overens. Til sammen ble vi ca 21 hunder og ca 15 mennesker. Det virket som alle hadde en fin stund.

Kiwi tok det hele med ro og satt seg stort sett til rette på et fang for å få kos, synes det var veldig stas å pakke opp pakker med noe spisbart oppi og satt pent med kronen sin i hele 3 minutter, så jeg fikk tatt et bilde. Før hun skulle avgårde igjen. Saga var litt overalt, satt på noe fang, fikk nok sneket til seg litt mat og hoppet og sprang ellers rundt et eller annet sted. Det ble noen små turer ned i sumpen for å bade og å løpe litt ekstra, noe de fleste hundene hadde glede av.

Kiwi fikk mange fine gaver, som vi må vise fram i et senere innlegg - hun må nemlig innom Anitas i løpet av uka og shoppe den siste gaven!, og takker pent for de.

Jeg vil takke spesielt Bettina for så fantastisk hjelp, uten deg hadde jeg aldri klart å få ordnet i stand alt dette. Også en stor takk til Gloria og Anne som bidro med å bake kaker, de var kjempegode! Så vil jeg rette en stor takk til Anitas Hund og Katt på Hamar for sponsing av en del av innholdet i godbitposene, og NHT for et lite bidrag der også. Posene falt i smak hos store og små.