Og da har mandagen startet

I går rakk jeg ikke å sette meg ned med bloggen, men jeg fikk sortert gjennom bildene fra gårsdagens strandtur med pelsdottene. Vi lånte med oss tolleren Pia, så Marron fikk en å leke med. Saga synes nok det er godt å slippe den fulle oppmerksomheten hans når ungdommen mener det skal lekes. Det ble en koselig tur i veldig fint vær, men jammen meg var jeg sliten i går. I dag blir det en hviledag og det tror jeg både Saga og Theo, som kom i går kveld, synes er helt greit.  Været er ikke så fint i dag heller og da er det ikke så vanskelig å krype under et pledd og slappe av.

Jeg fikk tatt mange fine bilder i går og noen som jeg synes ble litt spesielle. Enjoy!

Kos i kveldssola

 

Hva er bedre enn å avslutte dagen med en tur med pelsbarna i kveldssola, etterfulgt av en god og varm dusj og kveldens taco?

Nei, det vet jeg ikke heller. Jeg tok med meg pelsbarna på en kveldstur som egentlig bare skulle bli sånn passe lang en runde her i nabolaget. Vi endte opp med en lengre tur over jordene og gjennom skogen, klatrendes ned til elva for å utforske og å plukke blomster. Hundene fikk snust veldig mye, det er veldig mange rådyr som går over disse jordene om dagen og en del hunder, så det er alltid spennende. Jeg er ikke helt sikker på hvor lenge vi var borte, men det var visst lenge nok for at Eivind ble litt ensom. Det gikk bra med han altså, han så jo kamp og laget hans tok hjem seieren. Det betyr for så vidt også at kvelden er reddet. Puh! 

Nå er de firbeinte slitne og fornøyde (sånn mer eller mindre, Marron vil også ha taco!) og snart er maten klar. Kvelden blir nok tilbragt i sofaen med en serie eller film. 

Jeg kjenner at roen har senket seg litt i kroppen min igjen og det er godt, jeg får jo til og med blogget en del nå. Smertene er der, noen litt verre igjen, men hodepinen har gitt seg og det gjør mye. Ikke minst sover jeg bedre igjen, deilig! Og så er det jo sooool ute og det er helt utrolig hva det gjør med meg. En annen ting er at jeg har vært litt mer i skogen igjen og tuslet turer over jordene, satt meg ned og har nytt freden. Det har alltid vært godt for meg, men etter operasjonen i fjor og i løpet av et heftig år med ulike behandlinger (spesielt medisinene har tært på formen) har det blitt veldig lite av det. Jeg gleder meg til tiden framover nå og håper jeg kan ta meg mange slike turer framover så jeg får ladet opp reservene igjen, det trengs. 

Ha en fin kveld dere, pelsprinsessen ønsker litt kos nå og det skal hun få ;) (og kanskje kjæresten skal få litt oppmerksomhet også, har hørt de trenger det for å trives!)

PS: En ny godthumørsang jeg har hørt i hele kveld og fått skikkelig på hjernen:

Har hunden din venner?

Saga er en veldig sosial frøken som kjenner mange hunder, men jeg vil likevel si at det er kun noen få som er vennene hennes. Hun hilser gjerne på nye og kjente, leker og løper kanskje med dem litte grann, men er mest glad i å tusle sammen og å snuse. Det kan hun for såvidt gjøre med hvilke som helst andre hunder. Hun synes det er ålreit å være på tur med andre, men trenger ikke nødvendigvis vise store følelser over det. Den skikkelige gleden over å se en av vennene sine ser jeg dog sjeldent. Hun har vel to bestevenner: Theo og labradoren Mira. Når hun treffer dem stråler hele hunden og det er ikke tvil om at hun er glad for å se dem. Samme reaksjonen viser Theo og Mira når de treffer Saga, og jammen meg er ikke det herlig å se. 
 

  
I mitt forrige innlegg om å ha et godt forhold til hunden sin nevnte jeg at hunden trenger gode relasjoner for å kunne utvikle seg og å trives. Relasjoner er vi alle avhengige av. Relasjoner til andre rundt oss, foreldre, søsken, venner. Hunder er sosiale vesener som kan skape gode relasjoner til mennesker, andre hunder og også andre dyr. Uten disse relasjonene trives de ikke. Nå var hovedfokuset i det forrige innlegget på relasjonen mellom mennesket og hunden, så i dag har jeg tenkt å stille dere et annet spørsmål: Har hunden din venner på fire bein? Jeg begrenser det ikke kun til andre hunder siden mange hunder også knytter bånd til for eksempel katter, og disse vennskapene er like viktige for pelsbarna våre.

Så, kan du ramse opp noen navn på venner hunden din har? Venner som den virkelig liker? Altså som ikke bare du mener er hundens venner fordi du liker å være i lag med eieren og hundene alltid er med på tur. Jeg mener sånne venner som du ser hunden din ikke klarer å slutte å glede seg over, som den helst kunne vært sammen med hele dagen. Som den kan leke, men også slappe av sammen med? 

Jeg tror det er mange hunder der ute som egentlig ikke har skikkelige venner og nok en del som dessverre ikke har noen i det hele tatt. Det kan selvfølgelig finnes ulike også gode grunner til det, men jeg synes likevel det er trist. For jeg tror det virkelig det er veldig få hunder og for så vidt også mennesker som vil være bare for seg selv. Som regel er det vonde opplevelser eller dårlig sosialisering som ligger i bunn her, men det er ingen grunn til å ikke ha et mål om å jobbe med det for å se om ikke hunden likevel kan få seg (om så bare en) venner.

 

Tenk litt over det, så skal jeg skrive litt mer om dette etter hvert.

Fredagstur

Som jeg lovet: bilder fra turen i dag! Flott med sola som tittet fram en stund og en behagelig temperatur ute. Hundene koste seg. Marron og Pia fikk løpt fra seg og lekt sammen, mens Saga kunne tusle for seg selv og synes det var godt. Vi tobeinte fikk skravlet litt og jeg fikk tatt noen bilder.

Marron har magen full av mat nå og virker veldig fornøyd. Det eneste han klager på er at Saga ikke gidder å leke med ham, hun kjefter nemlig bare når han nærmer seg og maser og det er helt uhørt mener han. Hvordan kan hun oppføre seg sånn mot en så kjekk sjarmør som han, han er tross alt ung i tillegg!

Saga synes han er en smule barnslig og irriterende, det er jammen meg på tide å oppføre seg som en stor gutt. Hun er veldig tålmodig med han altså, men når det er på tide setter hun han på plass.

Nå sover de godt begge to da, Eivind er hjemme igjen og vi har alle endt opp i sofaen, og som det ser ut kommer vi nok ikke til å flytte stort på oss resten av kvelden. 

Kos dere med bilder :)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Laaanghelg

  

Og da har langhelgen startet! Og det er utrolig godt.  Vi har nettopp kommet inn igjen fra en fin tur. Saga ligger ved siden av meg og sover og besøkshunden Marron "The Cool Cocker" har sluknet i gangen. 

 

Uka har vært travel med behandlinger og diverse, så en helgedag ekstra passer utmerket. Svømmehallen var stengt denne uka, så det har heller blitt en lengre safari i skogen med tolleren Fia og matmoren hennes, noe både Saga og jeg nøt veldig. Hva er bedre enn å traske rundt i skogen, nyte freden, den friske luften og alle de inntrykkene en får av å være ute i naturen. Kameraet ble igjen hjemme, så det ble bare mobilbilder. Kvaliteten kan jeg ikke skryte av, men det får være bedre enn ingen bilder. Det er utrolig godt å bo ganske nærme skogen, går vi opp dit bruker vi kanskje 15-20 minutter. Med bil kjører jeg omtrent 4 minutter, noe jeg ofte gjør når jeg har lyst til å gå bare i skogen. Jeg har jo ikke rygg til å gå så veldig langt og ikke minst mye på asfalt. Jeg liker å være ute i skogen, det eneste minuset jeg kan se er vel at lyset er litt vanskelig å ta bilder i, men da får vi heller gå over noen beiter eller jorder så lenge det går. Det har jo blitt så mye grønnere der nå! I dag gikk vi over der igjen, jeg skal legge ut noen bilder fra den turen i neste innlegg. Jeg har ikke rukket å se gjennom den enda, men jeg tror det ble en god del fine.

I går fikk jeg endelig testet racletten som jeg fikk til jul av min lillesøster. Raclette til to personer faktisk, en helt perfekt gave, jeg elsker jo raclette! Eivind hadde aldri prøvd det før, men likte det godt. Så det blir nok noen raclettekvelder framover på oss. 

Formen min er ikke noe bra om dagen, mye smerter og selv om jeg syntes det så ut som den nye medisinen virket kjempebra i starten har det kommet tilbae noen symptomer. Wææ! Jeg håper det gir seg igjen og dette bare er en bitteliten nedtur. Nå har jeg fått TENS-apparatet mitt og bruker det to ganger om dagen. Jeg fikk det hos fysioterapeuten på onsdag og for å kunne sette de elektrodene på riktig plass ba jeg henne om å markere stedene på ryggen. Det hjalp veldig, eneste problemet er jo at det blir borte etterhvert. Men heldigvis, og det er vel første gangen jeg ser noe fordel med det, har jeg en del føflekker og den ene sitter akkurat på lik høyde der de skal festes. Jeg er litt spent på hvordan det blir å bruke det over en lengre periode. Til nå er det veldig godt og behagelig og lindrer smertene litt i hvert fall. Jeg er bare så utrolig stiv og det er veldig ubehagelig. 

I helgen har vi så langt ingen store planer, ut på tur som vanlig står på planen, en ellers tror jeg vi bare tar det spontant og mest mulig med ro. Neste uke blir ganske rolig. Nå ser det ut som de firbeinte her i heimen er klare for litt mat, jeg skal gå gjennom bildene etterpå og se om det er noen å dele ed dere. Ha en fin dag :)