Infusjon, røntgen og sofakos

Nå har det vært mange temainnlegg om hund og det er flere under produksjon, men nå er det vel på tide å skrive litt om oss igjen, altså Kiwi og meg.

Kiwi med de nye søstrene til Leela

Det er snart tre uker siden vi kom hjem igjen fra den nye familien til Leela. Det virker til å gå veldig bra med henne der og det er en stor lettelse. Selvfølgelig er det sårt, men samtidig føler jeg det er en bekreftelse på at det er et riktig valg for alle. Kiwi er som vanlig, jeg må aktivisere henne litt mer igjen, men utover det virker hun til å synes det går veldig greit å være alene igjen. Hverdagen er mere normal igjen og det merker jeg på henne. Hun virker mer fornøyd. Bare ikke med at det er kaldere ute, kunne hun valgt ville vi bodd i syden. Andrevalget er å ligge under varmepleddet i sofaen, men der kan vi ikke være hele dagen heller.

I sommer fant vi ut at hun har noen vondter i skulder/nakke og rygg og på kontrollen nå viste det seg til å ha blitt verre. I utgangspunktet gikk vi ut ifra at smertene "kun" var muskulære og skulle avvente med å undersøke mer., og heller prøve å få løst opp i det. Men så var det en dag hos barnevakten i forrige uke der hun ikke hadde kontroll på vannlatingen, så vi endte opp hos veterinæren for en grundig sjekk. Urinen ble undersøkt grundig, men det var ingen tydelige tegn på en infeksjon. Vi går ut ifra at det antageligvis var en infusjon på vei, men immunforsvaret klare å kicke den ut selv. Derfor valgte vi å se an om det ble flere problemer før vi satt i gang med noen medisiner.

Smerter er bæsj!

Jeg tok selvfølgelig opp det med ryggen hennes også, jeg var jo redd det eventuelt kunne ha en sammenheng. På kllinikken kom vi til en veldig behagelig og trivelig veterinær som faktisk er utdannet kiropraktor på hund. Jeg følte at hun tok mine bekymringer og den informasjonen jeg ga på alvor og fikk undersøkt Kiwi grundig. Hun var enig i det vi hadde oppdaget tidligere og ønsket å ta noen røntgenbilder for å utelukke noe i skjellettet før hun ville behandle henne. I tillegg ønsket hun å ta ultralyd av buken for å blant annet utelukke en lukket livmorbetennelse, Kiwi mistet nemlig kontrollen igjen mens vi var der. Jeg er ganske sikker på at det var på grunn av redsel, men det har ikke skjedd tidligere og det er bedre å sjekke en gang for mye enn for lite.

Kiwi ble sedert og røntgenbilder og ultralyd ble tatt. Ingen av delene viste noe unormalt. Hele ryggsøylen og hoftene ser fine ut og magen inneholdt akkurat de organene den skal  i den tilstanden de skal være i. Dermed kan vi konkludere med at smertene kommer fra musklene, det er ikke bare bare det heller, men jeg er tusen kilo lettere etter undersøkelsene. Hun får smertestillende i en periode nå og skal få kiropraktisk behandling framover.

Årsaken til plagene hennes er vi ikke så mye klokere på. Den eneste logiske forklaringen jeg har er en kombinasjon av mindre aktivitet og mye stress de siste månedene. Jeg har jo sett at Kiwi har mistrivdes med situasjonen. Om hun eventuelt kan ha skadet seg på noe måte kan jeg heller ikke utelukke. Hun hopper og spretter jo som en tulling i blant, men det har aldri vært noe tydelig. I sommer ble jeg jo ganske overrasket over de spenningene og låsningene i kroppen hennes, jeg hadde ikke trodd at det var noe der utifra hvor sprek hun hele tiden har vært. Før den siste kontrollen nå skjønte jeg at noe ikke var som det skulle. Hun ville nemlig ikke hoppe opp i sofaen eller senga selv og virkert til å feilberegne en del, noe som aldri har skjedd før. Jeg sitter og tenker en del på hva som gjør at hun har fått disse plagene, men tenker vi nå skal konsentrere oss om å få løst opp i det og å pusle med ting Kiwi liker. Så er hun nok helt på beina igjen fort.

Pledd, sofa, sove

Jeg har det passe greit selv om dagen. Kroppen krangler, men tarmen er ganske fornøyd med infusjonene. Det er godt at medisinen virker så bra, ikke minst at tiden i fosterstilling i senga og med skjelving og tårer sprutende på do er over. Det er rart å tenke tilbake på det, jeg skjønner ikke hvordan jeg kom meg gjennom de dagene. Men her sitter jeg. Musklene krangler mest om dagen, hodet er mye vondt, nakke og skuldre anspent. Jeg prøver så godt jeg kan å svømme regelmessig og å variere aktiviteten. Det er ofte lettere sagt enn gjort, når smertene først herjer er det vanskelig å dra seg opp. Jeg kjenner vel at det siste halvåret har påvirket meg en del fysisk også. Siden vi kom hjem igjen har jeg faktisk så vidt testet ut nye aktiviteter og det virker til å gå bra hittil. Det er bare litt vanskelig å holde den gode balansen mellom hvile og aktivitet. Jeg vil så mye mer enn hva jeg kan, så egentlig er alt som vanlig.