I går skjedde det jeg så sterkt
ønsket å aldri måtte oppleve. Min kjære lille Nala klarte å
bykse ut og løp rett under en bil. Hun døde umiddelbart.
Jeg er knust, hjertet mitt er revet i
stykker og tårelagrene er tomme. Hvorfor måtte dette skje akkurat
nå? Jeg føler meg så tom. Jeg orker ikke å snakke stort med andre
akkurat nå og vil helst grave meg ned et sted. Jeg vet at jeg ikke
kan det og jeg skal heller ikke gjøre det. Hodet mitt er helt tomt,
samtidig så full av tanker. Det eneste jeg kjenner nå er et behov
for å få være for meg selv, ikke å være ensom, men litt alene. I
løpet av det siste døgnet har jeg fått mange trøstende ord og
klemmer, det er godt og jeg er takknemlig for medfølelsen. Jeg har
mange gode mennesker rundt meg som er der når jeg er klar for det.
Jeg klarer bare ikke enda. Saga er ved min side, og akkurat nå er
det alt jeg vil.
Min lille venn, hvil i fred – nå er
din plass ved min side tom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar