Etter Nala ble borte var Theo hos oss en god stund. Det var plutselig så tomt og rart. Theo og Saga er veldig gode venner og det virker som Saga liker å ha han på besøk. Jeg tror det var godt for henne også å ha han hos oss dagene etter.
Forrige helg tok jeg de to med meg på jordet så de kunne løpe fra seg. Denne gangen virket det endelig som Saga syntes det var godt å være på tur igjen, på turen noen dager tidligere var hun ikke helt i humør. Kan hende hun bare ikke var helt i form, men jeg har hatt følelsen av at hun ble veldig preget av å miste Nala hun også. Hun har reagert på noen biler som har kjørt forbi oss på tur, det har hun ikke pleid å gjøre før. Men hun har spist og oppført seg vanlig ellers.
Siden vi ikke akkurat kan sette oss ned og snakke om det er det bare de små tingene jeg kan se etter, og følge magefølelsen min. Jeg kjenner henne jo heldigvis godt og skjønner når noe er galt. Det er ikke alltid lett å vite hva som må til for å gjøre det bra igjen, men det er ofte ikke så mye mer enn litt tid og god omsorg som må til. Og det får hun selvfølgelig.
Her er noen bilder fra turen vår, jeg kjenner jeg begynner å glede meg til høsten med alle de fine fargene nå :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar