Et lite livstegn igjen

Det er litt vanskelig å prioritere bloggen når sorgen tar så mye plass, men i og med at jeg har koblet meg ut såpass ellers føler jeg det er greit å gi et lite livstegn fra meg her innimellom.

Dagene går og jeg klarer meg, det er selvfølgelig vondt, men livet må bare fortsette. Vi, Saga og jeg, er begge preget av det vi måtte se på. Jeg er i min lille boble der jeg kan gi sorgen den plassen den trenger, men samtidig avlede meg selv så godt som mulig for å få pauser. Jeg har kastet meg ut i valgkampen de siste dagene for å få være i en helt annen boble, og det har fungert greit. Det får i hvert fall tiden til å gå, og det hjelper å kunne fokusere på helt andre ting. Saga virker til å takle det hele ganske greit, men det er tydelig at det har skjedd noe og at det påvirker henne. Hun er litt mer skvetten og reagerer på ting hun ikke har reagert på før. Og hun virker mer sliten enn vanlig. Jeg regner med at det går over som tiden går. Det er mye stress i den lille kroppen som må roe seg igjen. Den neste tiden skal vi ta det mest mulig med ro og antageligvis tilbringe en del tid i skogen, jeg kjenner at det er vanskelig å møte på kjentfolk i gatene akkurat nå.

I dag er jeg fryktelig sliten og kroppen sier tydelig i fra at jeg må sakte ned farten. Theo er hos oss og blir nok til over helgen. Jeg kjenner det er godt å ha han her, det er liksom en som mangler, selv om han egentlig alltid har vært en del av gjengen. Det virker som Saga synes det er ålreit med selskap. Han prøver faktisk å muntre henne opp så godt han kan.

Siden det er skikkelig vått ute skal jeg sette meg ned med noen syprosjekter til Saga og Theo nå, Saga trenger lange potesokker og en regndress med hals. Theo trenger et regndekken. Det blir nok koselig å få laget noe til dem.

Jeg håper dere får en fin dag!