Det er ikke lett å miste noen for hunden heller

Etter Nala ble borte var Theo hos oss en god stund. Det var plutselig så tomt og rart. Theo og Saga er veldig gode venner og det virker som Saga liker å ha han på besøk. Jeg tror det var godt for henne også å ha han hos oss dagene etter. 

Forrige helg tok jeg de to med meg på jordet så de kunne løpe fra seg. Denne gangen virket det endelig som Saga syntes det var godt å være på tur igjen, på turen noen dager tidligere var hun ikke helt i humør. Kan hende hun bare ikke var helt i form, men jeg har hatt følelsen av at hun ble veldig preget av å miste Nala hun også. Hun har reagert på noen biler som har kjørt forbi oss på tur, det har hun ikke pleid å gjøre før. Men hun har spist og oppført seg vanlig ellers. 

Siden vi ikke akkurat kan sette oss ned og snakke om det er det bare de små tingene jeg kan se etter, og følge magefølelsen min. Jeg kjenner henne jo heldigvis godt og skjønner når noe er galt. Det er ikke alltid lett å vite hva som må til for å gjøre det bra igjen, men det er ofte ikke så mye mer enn litt tid og god omsorg som må til. Og det får hun selvfølgelig. 

Her er noen bilder fra turen vår, jeg kjenner jeg begynner å glede meg til høsten med alle de fine fargene nå :)

Saga har fått seg egen koffert

Saga har altså fått sin egen lille koffert. Jeg klarte bare ikke å la være å kjøpe den da jeg så den på Søstrene Grene for noen dager siden. En ekte hundekoffert! Den måtte hun jo bare få. Jeg kjøpte også en sånn stabil handlepose i samme mønsteret.

Vi reiser en del både til utlandet og til fjells, og da må hun ha med seg litt diverse. Til nå har jeg bare stappet tingene hennes i en veske eller en ryggsekk, men i en liten koffert trenger en ikke å rote like mye for å finne tingene. Så det bir nok mere praktisk. Dessuten klarer hun ikke å åpne den selv så lett for å forsyne seg av godbiter og annet.

Hva Saga pakker med seg i kofferten? Det er sevfølgelig litt avhengig av hvor vi skal og hvor lenge. Skal hun være hos noen mens jeg er borte så er det enda litt annerledes jeg pakker kofferten hennes. Men sånn generelt tar hun med seg dette:

- Medisiner
- Godbiter (både til medisinene og til ellers)
- Mat og skål
- Regndekken/-dress og refelksvest
- Håndkle
- noe å tygge på
- ekstra hårspenner og - strikker
- og gjerne en børste

Jeg pleier som regel å sende med en sele og et bånd ekstra også, det blir jo fort vått og kan bruke litt tid på å tørke. Også senga tar hun med seg, selv om jeg er litt usikker på hvor mye hun faktisk bruker den hos andre. Hjemme ligger hun jo der hun vil, som regel i sofaen eller under stuebordet.

Har hundene deres en egen koffert?

En uke, en evighet

Nå er det en uke siden du forlot oss lille venn. Det er rart å tenke på. En hel uke, 7 dager, uten deg. En uke som har føltes som en evighet, men samtidig rast forbi. En uke der jeg stort sett bare ha ville grave meg ned, grått mange tårer og kjent på et kaos av følelser hver eneste dag. Jeg savner deg så mye. Det er så tomt uten deg, og så stille. 

Syprosjekter ferdig

Da er jeg altså (endelig) ferdig med syprosjektene for denne gang. Saga har fått seg en skikkelig regndress med hals og lange bein, og The har fått seg et regndekken. Jeg er ikke sikker på hvor mange timer jeg har brukt, men det føles som hundre minst. Og jeg skal helt ærlig innrømme at jeg er glad for å være ferdig, nå får symaskina skal litt i skapet igjen.

Det er jo utrolig gøy å lage noe morsomt og eget til hundene. Jeg kan velge stoff selv, lage morsomme detaljer og tilpasse det etter den enkeltes kropp.

Saga har allerede noen regndresser, men de er så korte i beina, stopper akkurat i nakkefestet og dekker ikke magen så godt. Det betyr at hun blir ganske mye våtere enn hun hadde trengt å bli. Med så mye pels suger hun jo vannet til seg som en mopp. Magen hennes kan godt være dekket og ved å ha en hals og lange på dressen får vi dekket enda litt ekstra. Resulatet er en ganske så tørr hund når vi kommer hjem fra tur og en sofa som ikke behøver å bli klissvåt. Jeg står nemlig ikke og føner henne etterhver tur. Det ene er regnværet, men også snøen og de digre klumpene holdes unna ganske godt av en dress også.

Theo sin eier har lenge ønsket seg et nytt dekken til Theo som gjerne skulle ha på seg refleks i tillegg. Her om dagen var jeg innom en butikk der de hadde GoreTex-stoff til en grei pris og da kjøpte jeg inn litt forskjellig, blant annet det blåe stoffet til han. Jeg har såpass mye igjen at jeg tror han kan få seg en regndress etterhvert også.

Saga synes det er litt plagsomt å måtte prøve hele tiden mens Theo bare holdt stille og synes det var litt merkelig. Det virker som Saga synes det er litt ekkelt å ta på seg dressen, men så fort den er på er hun klar for å gå ut. Vi fikk testet både dressen og dekkenet på kveldsturen nå og begge hundene virket til å være fornøyde. Begge fikk beveget seg godt, så da regner jeg med at de var behagelige å ha på.

Jeg husket selvfølgelig ikke å ta bilder av dressen og dekkenet før vi hadde gått ut, så det ble noen kjappe bilder på badet. Ikke det beste lyset, men dere ser nå hvordan de ble.

Et lite livstegn igjen

Det er litt vanskelig å prioritere bloggen når sorgen tar så mye plass, men i og med at jeg har koblet meg ut såpass ellers føler jeg det er greit å gi et lite livstegn fra meg her innimellom.

Dagene går og jeg klarer meg, det er selvfølgelig vondt, men livet må bare fortsette. Vi, Saga og jeg, er begge preget av det vi måtte se på. Jeg er i min lille boble der jeg kan gi sorgen den plassen den trenger, men samtidig avlede meg selv så godt som mulig for å få pauser. Jeg har kastet meg ut i valgkampen de siste dagene for å få være i en helt annen boble, og det har fungert greit. Det får i hvert fall tiden til å gå, og det hjelper å kunne fokusere på helt andre ting. Saga virker til å takle det hele ganske greit, men det er tydelig at det har skjedd noe og at det påvirker henne. Hun er litt mer skvetten og reagerer på ting hun ikke har reagert på før. Og hun virker mer sliten enn vanlig. Jeg regner med at det går over som tiden går. Det er mye stress i den lille kroppen som må roe seg igjen. Den neste tiden skal vi ta det mest mulig med ro og antageligvis tilbringe en del tid i skogen, jeg kjenner at det er vanskelig å møte på kjentfolk i gatene akkurat nå.

I dag er jeg fryktelig sliten og kroppen sier tydelig i fra at jeg må sakte ned farten. Theo er hos oss og blir nok til over helgen. Jeg kjenner det er godt å ha han her, det er liksom en som mangler, selv om han egentlig alltid har vært en del av gjengen. Det virker som Saga synes det er ålreit med selskap. Han prøver faktisk å muntre henne opp så godt han kan.

Siden det er skikkelig vått ute skal jeg sette meg ned med noen syprosjekter til Saga og Theo nå, Saga trenger lange potesokker og en regndress med hals. Theo trenger et regndekken. Det blir nok koselig å få laget noe til dem.

Jeg håper dere får en fin dag!

Kunne jeg bare ha skrudd tilbake tiden...

Det er så ubeskrivelig vondt. Hjertet mitt blør og jeg blir gal av den smerten hver gang den blir så sterk at jeg ikke kan ignorere den. I hele dag har jeg prøvd å avlede meg så godt jeg kan for å slippe å se de allersiste bildene jeg har i hodet mitt igjen og igjen. I hele dag har jeg gjemt meg bak den smilende masken. Jeg har prøvd å late som det ikke har skjedd, men det fungerer dessverre så dårlig.

Kunne jeg bare ha skrudd tilbake tiden, så hadde du fortsatt vært ved min side.

Livet er skjørt - hvil i fred min lille venn

 

I går skjedde det jeg så sterkt ønsket å aldri måtte oppleve. Min kjære lille Nala klarte å bykse ut og løp rett under en bil. Hun døde umiddelbart.

Jeg er knust, hjertet mitt er revet i stykker og tårelagrene er tomme. Hvorfor måtte dette skje akkurat nå? Jeg føler meg så tom. Jeg orker ikke å snakke stort med andre akkurat nå og vil helst grave meg ned et sted. Jeg vet at jeg ikke kan det og jeg skal heller ikke gjøre det. Hodet mitt er helt tomt, samtidig så full av tanker. Det eneste jeg kjenner nå er et behov for å få være for meg selv, ikke å være ensom, men litt alene. I løpet av det siste døgnet har jeg fått mange trøstende ord og klemmer, det er godt og jeg er takknemlig for medfølelsen. Jeg har mange gode mennesker rundt meg som er der når jeg er klar for det. Jeg klarer bare ikke enda. Saga er ved min side, og akkurat nå er det alt jeg vil.

Min lille venn, hvil i fred – nå er din plass ved min side tom.

Bildedryss fra fine sommerdager

Nå har jeg fått gått gjennom en del av bildene fra i sommer og endelig fått satt de sammen så jeg kan dele de med dere. Den store oransje er hunden til foreldrene mine, Pelle. En kjekk og trivelig herremann på litt over et år. Han og jentene gikk bra overens og vi hadde noen koselige stunder sammen på fjellet. Kos dere med bilder :)

Jeg stemmer grønt, hva stemmer du?

Jeg vet ikke hva som har kommet over meg, jeg har hverken sett lyset eller slått meg i hvert fall, men jeg har begynt å interessere meg mer for politikk. Hva skjer rundt meg, hvorfor gjør det det og hvilken rolle spiller egentlig min stemme? Har min mening noe å si?

Noen lurer på hvorfor de skal gidde å velge i det hele tatt. Nei, hva du gidder å gjøre er nå opp til deg selv, men har du noen meninger om hvordan du vil verden rundt deg skal være og et ønske om endring så bør du avgi din stemme. Avgi din stemme for det partiet du kan si deg mest enig i, helst på flere områder enn bare et. Det hjelper nemlig ikke å bare være misfornøyd. Ta et standpunkt og prøv å bidra, om det så bare er å fortelle andre om partiet du sympatiserer, gå og velge selv eller kanskje å melde seg inn i et parti. Det er nemlig de partiene som får fleste stemmer som får størst makt. Relativt enkelt. Og selv om små partier ikke har så stor plass enda, kan de med min og din og tante, onkel og naboens stemme plutselig bli større. Alle de store har en gang vært små de også.

Jeg har valgt et parti. Jeg kjenner meg igjen i mange av de verdiene og meningene partiet står for og har til og med valgt å engasjere meg i det. Jeg er, som jeg regner med de fleste vet, veldig glad i dyr og bryr meg mye om dem. Så dyrevelferd og dyrevern har alltid stått høyt på min liste. Jeg er opptatt av miljøet, kanskje har jeg fått det inn med morsmelka eller på soppturene med pappa. Mine foreldre har i hvert fall gitt meg noen verdier, både i forhold til omgivelsene vi lever i og hvem vi deler de med. Jeg bryr meg om andre mennesker og hvordan vi er mot hverandre. Jeg bryr meg om hvordan vi behandler dyrene våre, både de som skal produsere eller bli til matvarer og de vi har i hjemmene våre som kjæledyr. Og jeg bryr meg om hva vi gjør med og mot omgivelsene, miljøet. Tenker du noe over hvordan du kan bidra til å ta vare på den kloden vi lever på? Jeg gjør det. Og jeg ønsker meg at flere blir opptatte av det, for det er ikke bare oss selv i dag vi skal tenke på, men også våre framtidige generasjoner.

Jeg personlig har ingen barn, men jeg har et fadderbarn jeg er veldig glad i og mange andre barn rundt meg som jeg bryr meg om. Jeg ønsker meg at de skal kunne ha glede av naturen om mange tiår også, spise mat som ikke er forgiftet og kunne puste inn en luft som er renest mulig. Jeg ønsker meg at de vokser opp i et samfunn med gode verdier, der vi har tid til hverandre og medmenneskelighet er en naturlig del av det sosiale livet. 

Derfor stemmer jeg grønt.

En slapp gjeng og nye prosjekter

I dag kjennes gårsdagens trening veldig godt på kroppen. I tillegg blir kroppen nok en smule irritert når jeg må opp og ut ganske tidlig, så i dag er jeg ordentlig slapp og sliten. Legetimen gikk veldig bra, nå blir det såler - jeg er visst ikke helt i vater! (som om det var en overraskelse!)

Hundene ligger strødd rundt omkring i leiligheta og sover, heldgivis er de ganske så fornøyde med en rolig dag. Jeg har plassert meg i sofaen og ser etter mønstre for både potesokker og regndresser til hund. Saga skal få flere potesokker. Hun har jo noen, men de er enten ikke vanntette eller ikke veldig varme, så jeg skal sy noen vanntette som er foret. Ikke minst skal jeg sy de ekstra lange, så beina er helt dekket til om hun har på seg dress i tillegg. Da slipper vi teite snøklumper og unødvendig søl.

Nala har ingen potesokker enda, så jeg har tenkt å allerede sy noen til henne også, vinteren kommer jo fortere enn vi ønsker. Det kan nok være lurt å øve på å ha de på seg tidlig også, hun er en smule dramatisk der. Hun har heller ikke noe regndress og/eller varmedress som passer enda, så det har jeg tenkt å prøve meg på også. Jeg har sydd to regndekken til henne, det ene blir nok heller brukt som lett varmedekken til vinteren, men det andre virker til å fungere fint som regndekken. Vi øver å ta på det om dagen. Hun blir nemlig bevelseshemmet og ser rett og slett mishandlet ut når jeg tar det på henne. Siden vi er mye ute og ofte på lengre turer synes jeg det er greit at hun i hvert fall kan ha på seg noe om hun trenger det. Og hun har godt av å venne seg til ulike ting, spesielt siden hun er så følsom.

Jeg skal også finne fram strikketøyet igjen, nå har jeg jo en hund i huset som kan ha på seg en genser uten å få masse floker. Og jeg har jo noe fint garn liggendes som jeg har tenkt å bruke til vesla.

Så langt, dere får ha en fin dag :)

Sommer litt til

Enda en dag er over og jeg sitter i sofaen med en sovende mikrohund i fanget og den andre ved siden av meg. Det er stille i heimen og jeg er rimelig trøtt. Dagen har vært ålreit. Jeg har fått svømt en god runde og fått gjort øvelsene mine. Nå hører jeg på litt musikk og knasker gullrøttene mine før jeg skal krype under dyna. Forhåpentlis sovner jeg kjapt, jeg har visst fått en legetime tidlig i morgen. Og så har jeg planer om å gå en tur i skogen med de firbeinte (strengt tatt bør jeg vaske også..), greit å være uthvilt.

Neste uke er det tid for en ny runde med påfyll av medisiner og jeg synes jeg klarer meg ganske bra enda. Sist tror jeg at jeg var en del verre allerede noen uker før. Nå har jeg riktignok en del smerter, men er ikke så utmattet og det er utrolig godt.

Ute er det skikkelig høstvær i dag, grått, vått, kaldt og en del vind. Jeg fryser faktisk litt inne, men jeg nekter å skru på noe varme - sommeren skal ikke være over enda! Bare litt mer varme litt til.

Jeg får ta med meg mikrovarmeflaska, legge meg under dyna og lese litt. Ha en god natt dere!

En liten lekestund

 Valpis må sosialiseres og jeg er stadig på utkikk etter nye hunder som vi kan møte og gjerne nye lekekamerater til henne. For en liten stund siden hilste vi på en liten papillontispe som Nala lekte veldig fint med. Nå har jeg endelig fått gått gjennom bildene fra det møtet og tenkte å dele de med dere :)