Som jeg skriver så ofte og skriver igjen: Tiden flyr jammen meg fort!
Det har gått noen dager siden jeg har fått satt meg ned for å skrive. Men vi er fortsatt i live. Saga også, selv om turbotrollet er rimelig lei av å ta det med ro. Hun er fortsatt i super form og vil helst ut på en lang skogs- eller jordetur. Det er det nok egentlig ikke noe i veien for, men hun kommer til å være veldig fornærmet om hun ikke kan springe som hun vil, så vi venter litt med det. Jeg prøvde å slite henne ut med et godbitsøk i går, men føler vel ikke at jeg lyktes med det. Vi går litt lengre turer og så lenge vi ikke møter på så mange andre (så det blir mye hopp og sprett, hun blir jo så glad) går det veldig bra. Såret ser veldig fint ut og hun har ikke brydd seg om det de siste dagene.
Formen min er sånn bob bob, men jeg er i godt humør da! Litt hetetokter, kanskje småfeber, og litt smerter, men med sol ute er det absolutt å leve med. Jeg hadde bursdag på mandag og har nå fått hengt opp bursdagsgaven og endelig har også bursdagsposten fra familien kommet. Stas å få bursdagskort til og med av lillebror (som forresten har bursdag på samme dag!). Bestevenninnen min sendte meg en overlevelsespakke med godteri! Jeg trenger vel ikke å nevne at jeg ble kjempeglad og allerede er rimelig kvalm...
I og med at Saga omtrent er nyoperert skulle jeg vente med å feire dagen til litt lengre ut i juni eller eventuelt juli og kombinere det med en liten sommerfest som jeg gjorde i fjor, men det ble nå en minifeiring med noen få venner likevel. Jeg kunne sikkert ha prøvd å låse døra eller å jage de bort, men de hadde jo med seg kake så da slapp jeg dem inn. Det var veldig hyggelig, det er koselig å bli husket på, men jammen meg sloknet ikke Saga og jeg to sekunder etter vi hadde krøpet under dyna.
Hvert år, når alderstallet forandrer seg, blir jeg sittendes med en del tanker. Plutselig har det bare gått en dag og jeg har liksom blitt et helt år eldre. Et helt år! Og disse årene går så fryktelig fort. Ikke at jeg er redd for å bli eldre, det kan jeg nå ikke endre, men tiden flyr bare forbi. Dagene, ukene, månedene, et nytt år. Innimellom kunne jeg ønsket at jeg kunne stoppet tiden litt, trekke pusten godt og bare latt alt stå stille en stund.
Nå ligger vi i sofaen og ser på "Hunder i tjeneste" og Saga har sloknet skikkelig ved siden av meg. Hun drømmer nok om å bli den neste narkotikahunden. Snart blir det mat og så får vi vel tusle en tur. Hodet mitt er litt for tungt for å skrive noe mer akkurat nå.
Så da ønsker jeg bare alle dere en fin dag :)
Kvinnelig, har levd på denne jorda i noen år, sett mange av de vonde sidene av livet og vet hva det betyr å være kronisk syk. Ineteressert i mye rart, veldig stolt av å ha verdens kuleste tante- og fadderbarn, glad i å ta bilder, deler livet med pelsprinsessen Kiwi. Vil alltid savne og elske Saga. Leser, maler og tegner, svømmer, fotograferer og er med venner på fritiden.
Ja, vi lever fortsatt og ja, det har vært en liten pause fra bloggingen. Det har rett og slett veldig travelt og formen har ikke vært i noe bra. Men, jeg har fått ordnet en del på hytta og det er en stor lettelse. Jeg ble alene begge gangene og fikk ikke satt opp gjerdet som det egentlig var planlagt, men fikk til en god løsning som holder sauene ute og de fleste hundene (Saga er et spesielt tilfelle) inne. Så nå er det bare noen småting igjen før hytta er klar for sommeren og besøk av hele familien. (Heldigvis ikke alle på en gang!)
Altså det først da, jeg hadde jo ikke bestilt regn i dag. Spesielt ikke etter det var så fint vær i går. Saga og jeg fikk tuslet en lang tur i sola og nøt varmen. Og i dag våkner jeg til regndråper som banker mot vinduene. Men, men, det er ikke noe å gjøre med det. Jeg vurderer sterkt å stikke en tur opp på fjellet for å se på hva som er igjen å fikse før sommeren.
Som jeg skriver så ofte og skriver igjen: Tiden flyr jammen meg fort!
