Det
føles som jeg ikke har skrevet noen ting her inne på år og dag, og
det er jo forsåvidt lenge siden sist. Jeg tror jeg skriver det
omtrent hver gang og lover bedring - vel, jeg prøver så godt jeg
kan, men energien strekker ikke til til alt jeg har lyst til å
gjøre.
Det
har vært mye smerter hittil i år og jeg har, som vanlig, hatt
altfor mange baller i luften på en gang. Nå har jeg tatt litt tak
og redusert på noe, jeg må, ikke minst fordi den største ballen
snart flytter inn: lille Cleo.
Med en valpesak i huset blir det nok å
drive med, men samtidig endelig en god avledning fra livet med
kroniske smerter igjen. Misforstå meg rett, Kiwi er awesome og
verdens beste støtte – vi bare mangler en. Og det er vi veldig
enige om. Jeg kunne kanskje kanskje kaaanskje ha trivdes med kun en
hund, men Kiwi mistrives som alenehund. Og jeg trives best med to
stykker, det har jeg alltid gjort. Jeg håper Kiwi vil bli like glad
for en lillesøster i huset som jeg er, men som jeg kjenner henne vil
hun storkose seg med en lekekamerat og ikke minst selskap i livet
igjen. Forberedelsene er i gang, ok da, hvis jeg er helt ærlig har
alt vært klart for en lillesøster i lang tid allerede.
Ellers
er formen veldig opp og ned. Som sagt er smertene intense til tider
og jeg blir veldig sliten av det. I tillegg sover jeg fryktelig
dårlig, smertene hjelper lite der. Tarmen er godt behandlet enn så
lenge, men endometriosebehandlingen kunne vært bedre for tiden.
Siden en del medisiner ikke kan leveres for tiden måtte jeg bytte ut
en og den virker jeg ikke til å tåle noe bra. Kjedelig, men jeg får
ikke gjort stort med det. Det blir en annen til den som funker best
er tilbake igjen.
Jeg
svømmer fortsatt mer eller mindre regelmessig, men kjenner jeg er i
en periode der jeg er fryktelig lei av å måtte gjøre det for å
holde smertene i sjakk. I tillegg klarte jeg å trigge fram en
voldsom smertereaksjon i skuldrene og nakken på onsdag. Egentlig
syntes jeg at svømmeøkta gikk veldig bra, men kroppen er tydeligvis
ikke enig. Så de neste dagene er det nok bare ro, forsiktig
bevegelse, varme og smertestillende til det har roet seg igjen og jeg
sover litt mer om natta.
Kiwi
har det stort sett veldig bra. Hun lengter etter sommeren og håper
vinteren er over før den begynner. Hun har begynt å nekte å gå ut
noe mer enn plenen utenfor huset, en meksikaner tåler ikke mindre
enn 8 grader pluss! Jeg regner med at det blir litt mer interessant å
bli med ut igjen når lillesøster kommer. Vi trener mye for tiden og
den lille apekatten min har blitt skikkelig flink. Hun elsker
oppgaver og utfordringer, hun trenger en del av de faktisk, så jeg
får utfordret kreativiteten min en del . For tiden er vi med i en
challenge i husbandry, der vi øver på at hun frivillig er med på å
ta vaksine. Det har gått over all forventning og hun storkoser seg
med den treningen. Jeg skal lage et eget innlegg om det senere en
gang.
 |
| Kiwi er ikke fornøyd med kulden.... |
Det var en liten oppdatering fra oss, som sagt - vi lever. Været
er ganske fint ute i dag, så etter en liten hvil nå håper jeg å
få tatt meg en tur ut i sola. Dere får ha en riktig fin dag :)
